MINDRE KLIMATRO? Færre folk på landsbygda svarer at klimaendringer er menneskeskapte. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Bygdefolk er langt mer tvilende til at klimaendringer er menneskeskapte
Bygdeprofessor tviler på at det har noe med bygda å gjøre. –Caffe latte-folket har lettere for å ta imot forestillingen om den kommende katastrofen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Bare 54 prosent av de spurte på landsbygda sier de tror på menneskeskapte klimaendringer i en spørreundersøkelse Norstat har gjennomført for ABC Nyheter. 18 prosent av bygdefolket sier nei til det.
Til sammenlikning svarer 84 prosent av osloinnbyggerne ja på spørsmålet om de tror på menneskeskapte klimaendringer. Bare 6 prosent sier nei til det.
I landet som helhet er tallene 70 - 10.
Hvordan kan skepsisen på bygda ha seg?
– De med utdanning og interesse for teoretiske spørsmål har i større og større grad blitt byfolk. Det er nok en realitet, svarer Olav O. Randen, som i en mannsalder har vært geitebonde i Ål, er utdannet sosiolog og driver forlaget Boksmia.
– I andre retningen er at bygdefolk gjennom all tid har vært opptatt av vær og vind. Et vanlig argument har vært at været alltid har forandra seg. Og det har det gjort, legger han til.
– Jordnærhet mot caffe latte
BYGDEFOLK: – Folk på bygda har nok mindre tro på autoritetene, sier sosiolog, geitebonde og forlegger Olav O. Randen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Olav O. Randen har et tredje poeng:
– Det er mistroa til autoriteter, som er mer utbredt på bygda. Det går på en generell skepsis til det som kommer ovenfra. Og det er så mye det er grunn til å ha skepsis mot, at det rammer alt.
Morten Jødal er biolog og leder for Klimarealistene, organisasjonen for dem som mener menneskeskapte klimaendringer ikke er farlig.
– Jeg møter mange bønder, siden jeg er styreleder i Bondens Marked i Oslo, innleder han når ABC Nyheter ber om hans forklaring på ulikt syn på klimaspørsmål i by og land.
– Bønder ser ikke de endringene det er snakk om. Alle de skiftende forholdene i naturen er der hele tiden. De har en jordnærhet som gjør at de ikke observerer de endringene folk i byen påstår de gjør. Caffe latte-folket har lettere for å ta imot forestillingen om den kommende katastrofen, tror han.
– Forskjellen er bare tilsynelatende
KLIMATVILEN: – Forskjellen mellom by og land i spørsmålet om menneskeskapte klimaendringer har med inntekt, utdanning og alder, postulerer Reidar Almås. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Professor i bygdesosiologi Reidar Almås tror rett og slett ikke at det er forskjell mellom by og land i spørsmålet om menneskeskapte klimaendringer.
– Kontrollerer du for inntekt, utdanning og alder vil jeg tro at hele forskjellen forsvinner, sier Almås til ABC Nyheter.
– Mange myter om by og land bygger på dette at man ikke ser på slike variabler, sier mannen som i sin tid stiftet Norsk senter for bygdeforskning (nå Ruralis) og sidene bøndenes Hitraaksjon i 1975 har deltatt i debatt om landbrukspolitikk.
– Holdninger som har med inntekt og utdanning å gjøre, ser ut til å ha med bygda å gjøre hvis du ikke ser dataene i sammenheng. Kontrollerer du også for alder, tror jeg at enda mer av den tilsynelatende forskjellen mellom bygd og by forsvinner, sier den pensjonerte professoren.
– Hvis det er igjen noen effekt etter at du har kontrollert for utdanning, alder og inntekt, kan du begynne å snakke om særegenhet ved bygda, slår Reidar Almås fast.
