TRENGER HJELP: Barn feirer Id 3. juni i en leir for internt fordrevne nær Kah nord i Idlib-provinsen, som nå kontrolleres av terrorister. Hvordan skal bistand gis? Foto: Aaref Watad / AFP/NTB
UD: Norsk bistand til statskontrollerte områder i Syria øker
Norsk bistand til Syria har i stor grad gått til de skrumpende områdene kontrollert av terrorister. Nå går en større andel til den delen av landet der flest bor.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det syriske folket har et desperat behov for støtte. Men norsk bistand kritiseres - både for å støtte terrorister og for å støtte deres motstander - den syriske staten.
Syria-kjenner Eva Thomassen, som er kjent for å støtte den syriske staten, kom tidligere i år med krass kritikk i Bistandsaktuelt mot bruk av norske skattepenger gjennom Norsk Folkehjelp:
«Norsk Folkehjelp gir kun bistand i områder kontrollert av terrorgrupper i Syria. Der bor kun 10 prosent av den syriske befolkningen, samt terrorister. I Idlib som er det siste terrorkontrollerte området i Syria oppholder det seg over 100 000 terrorister. Ca. halvparten er utenlandske terrorister, også norske.», skrev hun, og fikk raskt tilsvar fra Norsk Folkehjelp:
– Vi jobber etter humanitære prinsipper, og vi bygger vårt arbeid på samhold, solidaritet og menneskeverd. Vi jobber for demokrati, menneskerettigheter, likestilling og rettferdig fordeling av goder. Vi samarbeider åpenbart ikke med terrorister.
Nylig kom så Human Rights Watch med advarsel i stikk motsatt retning av Thomassens:
Assad bruker gjenoppbygging og nødhjelp som et våpen mot det syriske folk.
Hva tenker man i Utenriksdepartementet?
Kan ikke garantere mot misbruk
Eva Thomassen hevder at pengestrømmen fra norsk bistand til terroristkontrollerte områder kun kan gå gjennom mellommenn gjennom det såkalte hawala-systemet, og at bistandsorganisasjonene ikke er i stand til å oppgi mottakere og verifisere ved kvitteringer bruken av norske bistandsmidler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Føler UD seg trygge på at penger overført via Hawala-systemet til anonyme mottakere i Idlib havner i de rette lommene - eller kan de gå til terrorister?
ETTER FREDEN: En gutt dytter en salgsvogn med maiskolber i Douma utenfor Damaskus 17. desember 2018. Regjeringsstyrekene overvant terroristene som kontrollerte byen i april. Bør verdenssamfunnet bidra til gjenoppbygging - eller boikotte det? Foto: Marko Djurica / Reuters/NTB scanpix
– Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter. Hvordan vi kan forhindre at humanitære midler kommer på avveie drøftes regelmessig i relevante fora mellom Norge og andre sentrale givere til Syria-responsen og med våre partnere, svarer pressetalsperson Mari Bangstad i Utenriksdepartementet til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Til tross for systematisk og effektiv innsats for å redusere risikoen for misbruk, kan vi ikke garantere at midler ikke kommer på avveie i en av verdens mest uoversiktlige krigssoner. Dette er en risiko som vi må forholde oss til, når vi ønsker å levere humanitær bistand i konfliktområder med store humanitære behov, legger hun imidlertid til.
– Vi har hatt saker hvor våre humanitære partnere i Syria har varslet at midler eller ressurser, for eksempel matvarer, har blitt misbrukt eller stjålet, forteller Bangstad.
Disse sakene har blitt rapportert og håndtert i henhold til UDs regelverk og offentliggjøres kvartalsvis i rapportene fra Sentral kontrollenhet i UD.
Bekymret over Idlib
Én region som får mye bistand, er Idlib-regionen. Dette er det siste fristedet for islamistiske terrorgrupper. Dit har de syriske og internasjonale jihadistiske krigerne etter internasjonal overenskomst fått fritt leide når de har blitt drevet ut av område etter område de kontrollerte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Er UD enig i at Idlib-regionen kontrolleres av terrorister?
– Vi deler den dype bekymringen over situasjonen i Idlib, som er det mest konfliktutsatte området i Syria nå. De humanitære behovene er store, og nødlidende har krav på hjelp uavhengig av hvem som har territoriell kontroll, svarer Mari Bangstad.
Hun forteller at UD er i tett kontakt med sine humanitære partnere og andre givere for fortløpende å vurdere situasjonen i Idlib og eventuelle følger for innretning på bistanden.
Endret geografi endrer støtten
UD-talspersonen understreker at den humanitære bistanden gis i tråd med de humanitære prinsippene humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet.
VENDE HJEM? Internt fordrevne syrere fra Øst-Ghouta i matkø i Herjelleh utenfor Damaskus 15. april 2018. Det internasjonale samfunn vil gi nødhjelp, men ikke bistand til gjenoppbygging. HRW mener det siste vil gi preident Assad et virkemiddel mot sitt eget folk. Foto: Ali Hashisho / Reuters
– Dette innebærer at våre partnere skal søke å nå de nødlidende som til enhver tid har størst behov. Midler skal kanaliseres dit behovene er størst. Det har derfor gått store humanitære midler til internt fordrevne, både i områder kontrollert av myndigheter og i opprørsstyrte områder, framholder Bangstad og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Geografisk endrer dette seg raskt i et skiftende konfliktbilde. Vi følger situasjonen tett i dialog med våre humanitære partnere som har tilgang og når frem med nødhjelp til de som er rammet av konflikten.
– I lys av at myndighetene etter hvert har tatt kontroll over større deler av Syria, går følgelig en større andel av støtten til disse områdene.
Norge bistår - og sanksjonerer
Norge har helt siden konflikten begynte bidratt med betydelig humanitær innsats i hele Syria, både i myndighetskontrollerte og opprørskontrollerte områder, framholder Mari Bangstad.
Artikkelen fortsetter under annonsen
De norske midlene til nødlidende i myndighetskontrollerte områder går gjennom FN-organisasjoner, Røde Kors/Røde Halvmåne-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.
Samtidig som Norge yter bistand, deltar landet i de strenge internasjonale sanksjonene mot det krigsherjede Syria, der jihadister fra 100 land skal ha deltatt i krigen mot staten under president Assads ledelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet betyr at norsk og annen bistand ikke må bidra til gjenoppbygging, ut fra et resonnement om at det vil tjene Assad.
Samtidig som verdenssamfunnet motarbeider gjenopprettelse av det syriske samfunnet, har Libanon begynt å rive flyktningeleire for å presse syrerne hjem igjen.
Organisasjonen Human Rights Watch advarer nå i en fersk rapport bistandsgivere om at Assad-regjeringen misbruker bistand.
«Organisasjoner som skal operere i regimekontrollert område må være meget godt rustet.», sier Gry Ballestad fra Norsk Folkehjelp, som i flere år har drevet bistand i områder utenfor myndighetenes kontroll i Syria, om det til Bistandsaktuelt.
