30 år siden Gyula Horn klippet hull i jernteppet mellom Øst og Vest

<p>HULL I JERNTEPPET: Historisk scene 27. juni 1989 da den ungarske utenriksministeren Gyula Horn (til høyre) sammen med sin østerrikske kollega Alois Mock klippet hull i piggtråden som dannet «Jernteppet» mellom Øst- og Vest-Europa.</p>
HULL I JERNTEPPET: Historisk scene 27. juni 1989 da den ungarske utenriksministeren Gyula Horn (til høyre) sammen med sin østerrikske kollega Alois Mock klippet hull i piggtråden som dannet «Jernteppet» mellom Øst- og Vest-Europa. Foto: Bernhard J. Holzner / AP/NTB scanpix

Ungarns utenriksminister Guyla Horn skrev verdenshistorie da han bokstavelig talt åpnet «Jernteppet» som hadde delt Europa i to etter andre verdenskrig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Berlinmurens fall 9. november 1989 er en av de største begivenhetene i nyere europeisk historie. Muren delte Berlin i to, det kommunistiske Øst og vestlige Vest.

Men prosessen med å rive ned skillet og rigge ned den Sovjet-kontrollerte Østblokken startet i virkeligheten før det.

For tredve år siden, 27. juni 1989, gjorde daværende kommunistiske utenriksminister Gyula Horn i Ungarn noe som den gang var uhørt:

Han inviterte Østerrikes utenriksminister Alois Mock til bokstavelig talt å klippe hull i piggtrådgjerdet mellom de to landene, et gjerde som sammen med militære vakter og miner i tiår hindret folk å bevege seg mellom Øst- og Vest-Europa.

Så sent som natt til 6. februar samme år ble en DDR-borger som forsøkte å flykte fra Øst-Berlin til Vest-Berlin skutt og drept av østtyske grensevakter.

«Åpningen av den ungarske grensa banket ut den første mursteinen av berlinmuren» formulerte den tyske utenriksministeren Hans-Dietrich Genscher noen år senere.

Genscher var for øvrig en av støttespillerne for Thorbjørn Jagland i kampen for å bli Europarådets generalsekretær.

Et verv Jagland fratrådte onsdag 26. juni 2019.

Østtyskere strømmet til, tårene rant

DEMNINGEN BRAST: Østtyskere overrasket de ungarske grensevaktene da de styrtet gjennom en åpning i grensa til Mörbisch i Østerrike 19. august 1989. Etter åpningen av grensa mellom Ungarn og Østerrike ble det en periode praktisert vekslende praksis med å slippe gjennom folk fra øst til vest. Foto: Votava / AP/NTB scanpix
DEMNINGEN BRAST: Østtyskere overrasket de ungarske grensevaktene da de styrtet gjennom en åpning i grensa til Mörbisch i Østerrike 19. august 1989. Etter åpningen av grensa mellom Ungarn og Østerrike ble det en periode praktisert vekslende praksis med å slippe gjennom folk fra øst til vest. Foto: Votava / AP/NTB scanpix

Til sin allierte Ungarn kunne innbyggere av DDR, den kommunistiske Tyske Demokratiske Republikk, reise i titusentall også i den kalde krigens tid.

Også denne sommeren 1989, et år da Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov hadde møter med den Vesttyske forbundskansleren Helmut Kohl, dro hopetall av østtyskere til Ungarn.

Det som skjedde på grensa nær den ungarske byen Sopron, åpnet en ny mulighet for dem.

Østtyskerne kunne komme seg til det frie Vest-Tyskland via Østerrike.

Få dager etter hendelsen fikk den da 27 år gamle Anni Heinrich litt av en opplevelse:

– Min mors vertshus ble fylt opp av ukjente. Gamle, unge og små barn fra DDR hadde kommet over grensa og fikk frokost og klær hos oss. Tårene strømmet, forteller hun til den østerrikske avisa Kurier i forbindelse med 30-årsjubileet.

Les også: Da Sovjetunionen slo ned opprøret i Ungarn

Kaos og fram og tilbake

SYKKELFLYKTNINGER: 25 August 1989 blir en østtysk syklist som håpet å krysse over til Østerrike, avvist på grensa nær Sopron. A Foto: E. Várkonyi Péter / NTB scanpix
SYKKELFLYKTNINGER: 25 August 1989 blir en østtysk syklist som håpet å krysse over til Østerrike, avvist på grensa nær Sopron. A Foto: E. Várkonyi Péter / NTB scanpix

Grenseåpningen betydde likevel ikke fri bane vestover for DDR-borgerne. Det var en kaotisk tid der de ungarske myndighetene også måtte forholde seg til kraftig press fra DDR-overhodet Erich Honecker, som få måneder tidligere erklærte at «muren vil stå i 50, kanskje 100 år».

Ikke var man sikre på hvordan storebror Sovjetunionen ville forholde seg, heller.

Sommeren 1989 hopet 50.000 østtyskere seg opp i Ungarn.

«Strømmen av DDR-flyktninger blir storpolitikk: Pravda anklager Bonn for å vise «typisk stortysk arroganse», skrev Aftenpostens reporter Nils Morten Udgaard 14. august 1989.

Pravde var det sovjetiske kommunistpartiets avis. Bonn var hovedstaden i Vest-Tyskland.

«Ungarn vil ikke være dommer mellom tyskere eller «springbrett til vesten».», fortsatte Udgaard.

Les også: Da UD ga forsvarsministeren besøksforbud til DDR

Det endelige klarsignalet

Østtyskere kom seg også inn i Vest-Tysklands ambassade i Budapest. 24. august ga ungarske myndigheter dem tillatelse til å reise til Østerrike - og dermed til den delen av sitt hjemland de inntil da ikke fikk reise til - Vest-Tyskland.

Søndag 10. august meddelte så den ungarske regjeringen sin endelige avgjørelse:

Fra midnatt samme kveld ville alle borgere med DDR-pass fritt få krysse grensa til Østerrike.

De store folkemassene som på denne måten kunne strømme fra Øst til Vest, gjorde i praksis slutt på Jernteppet.

Og kort tid etterpå klappet DDR, forsvarsalliansen Warszawapakten og til slutt Sovjetunionen sammen.

Og det som er igjen av Berlinmuren selges stykkevis som souvenirer.

SCHENGENGRENSE: Ungarske og østerrikske politikere markerte 20. desember 2007 den grenseløse sonen - akkurat på samme sted der hullet ble klippet i 1989. Nummer tre fra venstre er Alois Mock, som var med på klippingen. Foto: Laszlo Beliczay / AP(NTB scanpix
SCHENGENGRENSE: Ungarske og østerrikske politikere markerte 20. desember 2007 den grenseløse sonen - akkurat på samme sted der hullet ble klippet i 1989. Nummer tre fra venstre er Alois Mock, som var med på klippingen. Foto: Laszlo Beliczay / AP(NTB scanpix

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden