Ny elimineringsrunde i toryenes maktkamp

Utviklingsminister Rory Stewart har seilt opp som en outsider i maktkampen i Det konservative partiet. Selv om han ikke skulle gå videre tirsdag eller nå opp til slutt, har han sagt at han vil fortsette kampen for å hindre en hard brexit i oktober. Foto: Yui Mok / PA / AP / NTB scanpix
Utviklingsminister Rory Stewart har seilt opp som en outsider i maktkampen i Det konservative partiet. Selv om han ikke skulle gå videre tirsdag eller nå opp til slutt, har han sagt at han vil fortsette kampen for å hindre en hard brexit i oktober. Foto: Yui Mok / PA / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Toryene skal tirsdag eliminere minst én av de seks gjenværende kandidatene i kampen om å ta over etter Theresa May som partileder og britisk statsminister.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utviklingsminister Rory Stewart har de siste dagene seilt opp som en outsider som kan være en kandidat å regne med. I den første avstemningen fikk han nest færrest stemmer av dem som gikk videre, og han er avhengig av fornyet støtte for å overleve tirsdagens runde.

I første runde var minstekravet for å gå videre at man fikk 17 stemmer, det vil si minst fem prosents oppslutning blant de 313 konservative parlamentsmedlemmene. Tirsdag er listen hevet, og det kreves minst 33 stemmer for å gå videre. Dersom alle de seks kandidatene klarer kravet, ryker den med færrest stemmer ut.

Stewart fikk bare 19 stemmer i den første runden, noe som altså vil være for lite til å gå videre tirsdag. Tre kandidater, som til sammen fikk 30 stemmer, røk ut sist torsdag. I tillegg trakk helseminister Matt Hancock seg. Han har siden sagt at Stewart vil være den beste kandidaten til å samle partiet, melder BBC. Stewart sier de fleste av de 20 som stemte på Hancock sist, nå stiller seg bak ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til å samle minst 33 stemmer, må utviklingsministeren altså ha minst én kandidat under seg på listen dersom han skal være sikker på å bli med videre. Den nærmeste rivalen er innenriksminister Sajid Javid, som fikk 23 stemmer sist.

Det er planlagt nye avstemninger onsdag og torsdag før en uravstemning i partiet skal velge mellom de to siste gjenværende kandidatene. Den nye lederen blir kunngjort den nest siste uken i juli.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Soleklar ledelse

Tidligere London-ordfører og utenriksminister Boris Johnson ligger fortsatt best an i maktkampen. Han fikk suverent flest stemmer i første runde: 114. Han ser ikke ut til å ha blitt svekket av at han droppet en TV-debatt mot de øvrige kandidatene i helgen.

Johnson har siden før brexit-avstemningen for tre år siden markert seg som en av forkjemperne for å forlate EU, koste hva det koste vil. Han vil ut av unionen 31. oktober, selv om det skulle innebære en såkalt «hard brexit» uten noen avtale med EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen kandidat som har fått mye oppmerksomhet for sin harde linje, er tidligere brexitminister Dominic Raab. Han er også villig til å forlate EU uten en avtale, så lenge den siste tidsfristen holdes. Raab har ikke engang villet utelukke å stenge Parlamentet for å forhindre at en eventuell hard brexit uten avtale blir stanset.

Vil blokkere hard brexit

Utviklingsminister Stewart har på sin side sagt at han vil fortsette å kjempe mot en hard brexit selv om han skulle bli stemt ut av lederkampen. Ifølge avisen The Independent sier han at han har «nesten 100» konservative parlamentsmedlemmer som er villige til å blokkere en utmeldelse uten avtale.

Samtidig sier Stewart at det ikke er aktuelt for ham å stille seg bak et eventuelt mistillitsforslag fra Labour og på den måten være med på å felle den konservative regjeringen. Han utelukker også å støtte en ny folkeavstemning der folket skal få det siste ordet i den betente politiske konflikten som har herjet både landet og partiet i lang tid.

– Det vil være katastrofalt og splittende, sier Stewart. Selv stemte han for å bli i EU for tre år siden, men vil ikke si hva han vil stemme dersom det blir en ny folkeavstemning.

– Jeg vil forsøke å ta en svært vanskelig avgjørelse, mens jeg er svært sint.