Klima-ordkamp idet Stortinget slutter seg til ny EU-avtale

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaministeren forsikrer at norske klimaforpliktelser i ny EU-avtale skal tas med tiltak her hjemme. I Stortinget stemmer regjeringspartiene ned et forslag som sier akkurat det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaforliket - fra ord til handling?

I Klimaforliket vedtok H, KrF, V, Ap, Sp og SV i 2012 at det er rimelig å ta 2/3 av klimamålsettingen innenlands. Det var en forsterkning av Klimaforliket som oprinnelig ble vedtatt i 2008.

Realistisk? Ifølge Klimaforliket er det «realistiske målet» for innenlandske utslippskutt kryptisk forklart slik: 15-17 prosent lavere i forhold til anslåtte utslipp i 2020 i referansebanen i Nasjonalbudsjettet for 2007.

Konkretisering: I behandlingen av Energimeldingen konkretiserte Stortinget i 2015 at utslippene i 2020 ikke skal overstige 45-47 millioner tonn.

Skog: I ettertid er det regnet inn resultat av skogtiltak med 3 millioner tonn og andre justeringer, slik at klimaforliket nå regnes med å innebære norske utslipp på 46,6-48,6 millioner tonn CO2. Heller ikke dette blir oppfylt.

Stort gap: I 2018 ble det sluppet ut 52,95 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3,4 prosent siden 1990.

Les om Klimaforliket hos regjeringen

– Den norske klima- og miljøpolitikken så langt har vært katastrofalt dårlig. Derfor trenger vi press fra EU, sier MDG-talsperson og stortingsrepresentant Une Bastholm til ABC Nyheter, idet stortingsflertallet mandag besluttet det som enda en gang kalles et epokegjørende klimavedtak:

Nemlig å slutte Norge til EUs ordning for felles gjennomføring av klimatiltak i de sektorene som ikke er med i EUs klimakvotesystem.

Bakteppet er at norske klimautslipp i motsetning til 30 års klimaretorikk økte igjen i fjor, hovedsakelig som følge av at bruken av biodrivstoff basert på palmeolje gikk ned.

Norske utslipp var nesten 53 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjor, 10 millioner tonn mer enn et samlet Storting minus Frp ble enige om for 2020 i sitt klimaforlik av 2012, og høyere enn nivået i 1990 man gjerne sammenlikner med.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Penere tall i årene forut baserte seg blant på mer bruk av det som regnes som en skikkelig klimaversting, nemlig olje fra palmeplantasjer som fører til avskoging i tropene. Men de utslippene kommer ikke på Norges regnskap.

MDG: – Norge trenger klimapress fra EU

KUTTER MEST: MDG med stortingsrepresentant Une Bastholm i klimadebatten 17. juni, går inn for å redusere norske, innenlandske klimautslipp med 60 prosent på ett tiår. Bastholm mener Norge trenger press fra EU for å gjennomføre klimatiltak. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
KUTTER MEST: MDG med stortingsrepresentant Une Bastholm i klimadebatten 17. juni, går inn for å redusere norske, innenlandske klimautslipp med 60 prosent på ett tiår. Bastholm mener Norge trenger press fra EU for å gjennomføre klimatiltak. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

– Dette er en svært viktig avtale. EU er den regionen i verden som fører mest offensiv klimapolitikk. EU kuttet sine utslipp med 22 prosent fra 1990 til 2016, mens Norge økte med 6.5 prosent i samme periode, framholder Bastholm og konkluderer:

– Derfor trenger Norge press fra EU i klimapolitikken, og vi mener at Norge må kutte mer enn EU pålegger oss. Derfor fremmer vi i dag et forslag om 60 prosent utslippskutt innen 2030 slik at Norge kan ta sin rettferdige andel av klimakuttene, sier Bastholm.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Shoppe klimatiltak ute - eller ikke?

Debatten om tilslutning til klimaavtalen etterlater et sprikende inntrykk samt en kafkask avvisning av et forslag fra Senterpartiet om å utsette behandlingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sp mener Stortinget først må få avklart hva EU pålegger Norge av forpliktelser for den viktige skogsektoren, før man undertegner.

Internt virker regjeringspartiene å være uenige om å utnytte muligheten til «fleksibilitet» i den nye klimaavtalen. I EU-systemet ligger en mulighet til å overføre inntil 6 millioner tonn kvoter fra kvotepliktig sektor, til å lette forpliktelsene i ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygninger, landbruk, m.m.), samt å betale for klimatiltak i EU-land for å oppfylle egne forplitelser.

– Regjeringens mål er 45 prosent kutt innenlands i ikke-kvotepliktig sektor. Dersom vi ikke når forpliktelsen, ligger det i avtalen at man må betale for tiltak i andre land, sa klima-og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Stortinget mandag.

H, V, KrF og Frp sa nei

Opposisjonen reiste imidlertid stor tvil om regjeringen virkelig vil forplikte seg til å gjøre hele jobben hjemme, godt nøret opp av Frps talsmann Terje Halleland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helleland insisterer på at regjeringens Granavolden-plattform åpner for å bruke «fleksibilitetsmekanismene» i EU-avtalen.

– Vi vil med avtalen dele EUs regelverk og sikrer oss like vilkår som våre partnere og samarbeidsland har. Det er viktig for norsk næringsliv. Det er særdeles viktig at vi oppnår resultater og ikke symboler. Derfor må kutt tas der de gir størst effekt, sa Halleland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SVs Lars Haltbrekken uttalte under klimaforhandlingene i Katowice i fjor, at Elvestuens utkast til klimaavtale med EU er en gavepakke til klimasinkene i Frp.

I Stortinget mandag ga SV tilslutning til avtalen, men fremmet sammen med Ap og MDG følgende forslag.

  • Stortinget ber regjeringen om ikke å benytte muligheten til å gjennomføre engangsoverføringen på om lag 6 millioner tonn utslippsenheter fra kvotepliktig til ikke-kvotepliktig sektor.
  • Stortinget ber regjeringen avstå fra å ta i bruk bilaterale avtaler om kjøp av utslippsenheter for ikke-kvotepliktig sektor i EU-land som erstatning for utslippsreduksjoner i Norge.

Trass i Elvestuens uttalelse om at tiltakene skal gjøres her hjemme, blir disse forslagene stemt ned av regjeringspartiene, slik at det forblir åpning for Frps syn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sp pauseknapp, SV alarmknapp

KETIL KJENSETH: – Senterpartiet trykker på den store, store pauseknappen. SV trykker på den store, store alarmknappen, sier Venstrepolitikeren om klimaavtalen med EU i ikke-kvotepliktig sektor. Foto: Peter Mydske/ Stortinget / NPK/NTB scanpix
KETIL KJENSETH: – Senterpartiet trykker på den store, store pauseknappen. SV trykker på den store, store alarmknappen, sier Venstrepolitikeren om klimaavtalen med EU i ikke-kvotepliktig sektor. Foto: Peter Mydske/ Stortinget / NPK/NTB scanpix

Venstres Kjetil Kjenseth var blant dem som påpekte «sprikende staur» også på rødgrønn side:

– Denne avtalen vi tilslutter oss i dag, vil bli den viktigste for kommende generasjon, fordi vil blir nødt til å gjøre klimatiltak. Vi vil kutte mer enn de 40 prosentene. Regjeringen vil ha 45 prosent, sa Kjenseth og fortsatte:

– Senterpartiet vil vente, mens Haltbrekken sier vi har det travelt. Hvor har de rødgrønne tenkt seg i klimapolitikken når det spriker så mye som de gjør her?

– Veksten i utslipp skyldes at vi har kutta palmeoljebruken. At vi ikke har biodiesel, er fordi de rødgrønne innførte veibruksavgiften for den, sa Kjenseth.

Bakgrunnen for det siste han sa, var at Stoltenberg-regjeringen i 2010 innførte veibruksavgift som gjorde at den flunkende nye Uniol-fabrikken i Fredristad, etter 350 millioner kroner i investeringer, måtte gi opp produksjonen av norsk, biodrivstoff.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skjedde ettar at en begeistret SV-minister Erik Solheim holdt tale på åpningen av fabrikken - vel vitende om hva som var i vente i det rødgrønne statsbudsjettet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterpartiet og Kafka

HØNA OG EGGET: Ole André Myhrvold vil ha svar fra EU på hva de godtar av norsk tømmerhogst før Norge signerer klimaavtalen med dem, mens systemet ikke vil vurdere de norske skogtallene før avtalen er i boks. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
HØNA OG EGGET: Ole André Myhrvold vil ha svar fra EU på hva de godtar av norsk tømmerhogst før Norge signerer klimaavtalen med dem, mens systemet ikke vil vurdere de norske skogtallene før avtalen er i boks. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Senterpartiet blir stående alene i å stemme imot tilslutning til denne avtalen nå. Begrunnelsen er at den utgjør en risiko for framtidig avvirkning av norsk tømmer, samt norsk jordbruksproduksjon.

– Senterpartiet er for forpliktende internasjonale avtaler. Men vi må ha et regelverk som ivaretar de naturgitte forutsetningene vi har. Det er oppsiktsvekkende at Stortinget inviteres til å inngå en avtale der resultatet er uklart, sa han.

Saken er at én del av EU-avtalen dreier seg om klimaregnskap for skogbruk. EU, eller i Norges tilfelle ESA, skal godkjenne hvor mye tømmer Norge får hugge i årene fram til 2030, før det regnes inn som minus på regnskapet og kreve tilsvarende mer klimakutt i andre sektorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge har sendt inn sitt ønske i form av en såkalt referansebane, som skogbrukets organisasjoner er fornøyd med. Men ifølge klima- og miljøminister Ola Elvestuen kan ESA først ta stilling til den etter at avtalen er inngått.

Elvestuen sier at Norge må signere avtalen som betingelse for å få det norske skogmålet vurdert:

– Det lar seg ikke gjøre å vente. Vi er nødt til å ta denne beslutningen i dag. Det er ESA som skal behandle vår referansebane, og for at de skal kunne behandle vår referansebane, må den være en del av EØS-avtalen, sa statsråden i Stortinget.

–Sp mener det er uansvarlig og feil å inngå en avtale som kan ha så store konsekvenser for norsk bruk av skog og jordbruk, sa Myhrvold og pådro partiet polemikk fra Stefan Heggelund (H):

– Senterpartiet er bekymret for skognæringen. Men skognæringen er ikke bekymret. Sp klarer ikke engang å lytte til den næringen de påberoper seg å beskytte.