Botswana åpner for elefantjakt igjen - utløser store diskusjoner

En flokk elefanter slukker tørsten i Chobe National Park i Botswana. Bildet er tatt i 2013. Foto: AP/Charmaine Noronha
En flokk elefanter slukker tørsten i Chobe National Park i Botswana. Bildet er tatt i 2013. Foto: AP/Charmaine Noronha
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har utløst store diskusjoner i Botswana og internasjonalt at landets regjering har gjenåpnet muligheten for jakt på elefanter. – Må skjelne mellom biologi og følelser, sier norsk ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjokkerende. En dramatisk u-sving.

Det skriver naturvernorganisasjonen David Shepherd Wildlife Foundation (DSWF) i en melding til ABC Nyheter, om at botswanske myndigheter forrige måned åpnet opp for troféjakt på elefant.

Det skjer fem år etter at det ble innført jaktforbud. I mellomtida har landet vært plaget av krypskyting og på flere steder en elefantstamme som har vokst seg større enn det økologiske grunnlaget tåler. De har trengt seg inn på åkre og angrepet folk.

Naturvernorganisasjonen DSWF advarer om at Botswana samtidig vil arbeide for å oppheve det internasjonale forbudet mot handel med elfenben, altså det mest kjente troféet rike jegere fra Vesten er ute etter - elefantens støttenner.

– Det vil få negative følger for elefantstammene også i andre land, skriver DSWF.

Isbjørn-Larsen i Afrika

DSWF anklager nåværende president Mokgweetsi Masisi for å oppheve jaktforbudet hans forgjenger Ian Khama innførte for fem år siden, for å vinne stemmer på landsbygda ved valget i oktober.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Khama blir karakterisert som en ivrig naturverner og har meldt seg ut av regjeringspartiet BDP som følge av gjenåpningen av jakta.

De fleste anslår at Botswana huser 130.000 elefanter, omtrent en tredjedel av Afrikas savanne-elefanter.

– Elefantjakt har vært et kontroversielt tema i Botswana lenge. Noen steder, som Langs Chobe-elven har det blitt så stor bestand at det blir skade på skogen og på landbruksområdene. Myndighetene har etter mye fram og tilbake kommet fram til at de vil åpne for jakt, forteller en av Norges mest erfarne biologer, Thor Larsen ved Noragric ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tross sitt tilnavn «Isbjørn-Larsen» står han midt oppi den afrikanske debatten om de store villdyra.

Ekkelt, men kan være bra

Larsen deltar nemlig i et prosjekt for å bygge opp kompetansen på samspill mellom naturressursforvaltning, økonomi og politikk ved et universitet i Zambia i samarbeid med Sør-Afrika og NMBU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jakt på ikoniske arter er veldig kontroversielt. Det skaper mye emosjonell opposisjon. Her gjelder det å holde hodet kaldt å skjelne mellom biologi og emosjon, sier Larsen til ABC Nyheter.

– Personlig finner jeg det ekkelt at folk vil gå på elefantjakt. Men man må skille mellom det, og de biologiske argumentene. Tåler bestanden jakt? er spørsmålet man må stille. Biologene sier at det er greit å ta ut dyr hvis bestandene tåler det, fortsetter han.

– Troféjakt kan innbringe store inntekter. Utenlandske jegere må ut med hundretusener av kroner. De er bare ute etter støttennene. Vi har eksempler på at lokalbefolkningen så får kjøttet, forteller Larsen.

Som isbjørnjakt i Canada

Han sammenlikner med isbjørnjakt i Canada. Ifølge en internasjonal isbjørnavtale fra 1973 er isbjørnjakt forbudt.

– Men det er troféjakt på isbjørn i Canada, påpeker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnen er at inuitene som urbefolkning har fått et unntak for å kunne drive sin tradisjonelle jakt.

– I Canada har myndighetene så tillatt inuitene å velge å jakte selv, eller selge rettighetene. Det gir dem store inntekter.

– I prinsippet er det ikke forskjell på det og en skogeier i Norge som selger elgjakt, påpeker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå kan man riktignok reise biologiske spørsmål ved isbjørnjakt på grunn av klimaendringene. Men igjen – det er en biologisk diskusjon, understreker han.

– Så går det helt over styr

DYREVERN: I juni 2011 var rockelegenden Joan Jett er i Norge og deltok i en protest mot selfangst sammen med NOAH og Peta foran Utenriksdepartementet i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
DYREVERN: I juni 2011 var rockelegenden Joan Jett er i Norge og deltok i en protest mot selfangst sammen med NOAH og Peta foran Utenriksdepartementet i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Da Larsen var i Sør-Afrika så sent som for 14 dager siden i forbindelse med prosjektet han deltar i, ble nettopp åpningen av elefantjakta i Botswana diskutert intenst.

– Bestandsveksten for elefanter er maksimalt 5 prosent, mot hjortedyr på ca. 25. Da må du være veldig forsiktig med uttaket, sier Larsen.

Jakten i Botswana er kvoteregulert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Botswana har ganske god kontroll. Myndighetene kan dette og opptrer profesjonelt, mener Thor Larsen.

I Norge har man opplevd tilsvarende opphetede debatter om selfangst.

– Det er ingen tvil om at selbestandene våre tåler en belastning. Men det har utløst et voldsomt følelsesmessig raseri i EU, utløst av Brigitte Bardot. Man setter i gang følelser og så går det helt over styr.

Én ting er biologi. Noe annet det emosjonelle, særlig jakt på karismatiske dyr.

Får motbør fra dyrevernere

– Å ta hensyn til at dyr også som individer og familier påvirkes negativt av troféjakt er ikke emosjon - da er det mer emosjonsbasert å gi etter for ønsket om å jakte dem for spenningen skyld.

Det mener leder i organisasjonen NOAH - for dyrs rettigheter.

– Tvert imot er det å ta hensyn dyrs egne behov å ta hensyn til ny kunnskap. I tillegg er påstanden om at troféjakt "hjelper" miljøet slett ikke harde fakta - tvert imot er flere forskere skeptiske. Det har vist seg at pengene fra slik jakt stort sett går til nettopp jaktfirmaene selv, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Martinsen er det langt mer lukurativt for hele samfunnet å satse på bærekraftig naturturisme uten jakt.

– Flere rapporter de siste årene påpeker at jakt utarmer bestandene selv med lavt jakttrykk. FNs Naturpanel påpeker at jakt er den nest største årsaken til at vi har et dramatisk tap av ville dyr. Det er vel neppe noen som vil hevde at natur som får være i fred for jakt har et dårligere utgangspunkt for naturmangfold enn der det drives trofejakt. Trofejakt setter kun en pengeverdi på dyrene, mens den omveltningen som må gjøres for å bevare dyr og natur er avhengig av et holdningsskifte hvor dyr og natur erkjennes å ha en verdi i seg selv, slår Martinsen fast.

Hun ser heller ikke selfangst som uproblematisk for bestandene.

– Selfangsten i Norge er på ingen måte "nødvendig" og den biologiske legitimiteten er tvilsom - den drives på statlige subsidier av tradisjonshensyn, slår Siri Martinsen fast.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Siri Martinsen/NOAH.