Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
«Spenningene er nå så ille at offentliggjort russisk militærdoktrine tar til orde for bruk av taktiske atomvåpen for å hindre en potensiell NATO-inngripen i viktige russiske områder».
Det skriver den pensjonerte amerikanske obersten Lawrence Wilkerson i en epost til politisk rådgiver i Rødts stortingsgruppe Eirik Vold. Han har sendt Colin Powells tidligere rådgiver spørsmål om Norge og NATOs forhold til Russland, og ikke minst norsk basepolitikk. Spørsmålene er stilt i forbindelse med partiets seminar om basepolitikken på Stortinget fredag.
«Norge har alltid tidligere klart å opprettholde en utstudert avstand til begge parter. Å endre dette brått ved å akseptere at større amerikanske styrker forblir i landet vil slik jeg ser det være i strid med Norges langsiktige sikkerhetsinteresser. Medlemskap i NATO alene innebærer ikke en slik byrde. Det gjør permanente militærbaser», advarer Wilkerson.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenABC Nyheter har fått tilgang til svarene, og bekreftet uavhengig at de er signert Wilkerson.
Wilkerson jobbet for USAs tidligere utenriksminister Colin Powell, også før Powell var utenriksminister i Bush-regjeringen i perioden 2001-2005. Etter at Wilkerson forlot militæret har han offentlig kritisert mange sider av Irak-krigen, inkludert sine egne forberedelser av Powells herostratisk berømte presentasjon i FNs sikkerhetsråd i 2003, der utenriksministeren argumenterte for nødvendigheten av krig mot Irak.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI talen hevdet Powell blant annet at Irak skjulte masseødeleggelsesvåpen for FNs inspektører, noe som viste seg ikke å stemme.
Les også: – Norsk mediedekning av Russland er ensidig og nesten karikert
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Til tross for russiske protester mot amerikanske styrker på Værnes ble det i midten av mai kjent at Erna Solbergs regjering ønsker økt nærvær av styrker fra NATO-land i Norge. Andøya og Bodø ble utpek som mottak for forsterkninger, meldte NTB 14. mai. Rødt-rådgiveren spør Wilkerson om det amerikanske nærværet på Værnes betyr at den norske basepolitikken ikke lenger gjelder. Wilkerson svarer:
Artikkelen fortsetter under annonsen«En mer tydelig permanent tilstedeværelse [med militære baser] sender sterkere signaler, og fører til at russisk krigsplanlegging (…) kan omfatte nøytralisering av slike ressurser tidlig i en (…) konflikt, særlig fordi de ligger på NATOs nordlige flanke.»
«Kort sagt vil man oppfatte at Norge har inntatt en ufravikelig og avgjørende posisjon, og derfor fremstår som et mål for første angrep ved konflikt.»
Regjeringen, med støtte fra Ap, mener basepolitikken ikke brytes med de amerikanske soldatene på Værnes, og viser til at det er snakk om såkalt rotasjonsbasert trening hvor alt personellet byttes ut hver sjette måned.
Ingen land er fullstendig sikret under hverken den amerikanske eller den russiske militære sikkerhetsparaplyen, mener den pensjonerte obersten:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Amerikanske militære ledere vil forsøke å prioritere [norske interesser og begrensede spenninger med Russland] til et visst punkt. Men om politikken i Washington blir krigersk eller tar sikte på å provosere Moskva ytterligere, eller om en krise oppstår, vil alle kortene være kastet og [militær ledelse] vil handle ut fra dette.»
Artikkelen fortsetter under annonsen«Dersom Washington mente man måtte ofre den nordlige flanken til NATO for å redde Sentral- eller Sør-Europa ville man ikke nøle med det. Norske ledere bør innse dette, på samme måte som lederne i nye NATO-land som Polen, Lativa, Estland og Litauen. Slike land kan unnværes om det kreves av den overordnede militære strategien.»
Les også: Full jubel for Stoltenberg i Kongressen
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fra før er 700 soldater fra det amerikanske marinekorpset utplassert på Værnes i Trøndelag, noe som har ført til kraftig kritikk fra blant annet Russland. Kritikere mener det er brudd mot den norske basepolitikken fra 1949, som tilsier at fremmede makter ikke skal ha militærbaser for stridskrefter på norsk jord i fredstid, oppsummerer NTB.
Regjeringen fastholder at den norske basepolitikken fremdeles gjelder, og skrev i en pressemelding 14. mai:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Økt alliert fokus på Norges nærområder er nødvendig for Norges sikkerhet (…). Samtidig er det viktig med et bevisst forhold til at økt alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken og kombineres med beroligelse og forutsigbarhet overfor Russland.»
Artikkelen fortsetter under annonsenWilkerson mener «ethvert land som grenser til Russland må tenke nøye gjennom hva det vil innebære å gå inn i [den spente situasjonen]. Om et land beslutter å akseptere permanente amerikanske militærbaser, som Polen later til å ha gjort, må regjeringene i dette landet akseptere det faktum at de tar side i en konflikt», skriver den tidligere obersten.
Les også: Russland hevder USA rekrutterer personell for å utføre aksjoner mot Russland fra Norge
(Artikkelen fortsetter under bildet)
USAs president Donald Trump har gitt tvetydige signaler om USAs forpliktelse til Artikkel 5 i NATO-pakten, som fastslår at angrep mot ett av alliansens medlemsland er et angrep mot dem alle.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Når president Trump sår tvil om NATOs artikkel 5-prinsipp, er det på et vis et hint om dagens virkelighet. Dette er ikke ment å nedvurdere den fortsatte nytten av NATO, men å anerkjenne hvordan makt og krig fungerer», skriver Wilkerson i sin epost.
«USAs interesse i flere NATO-land, inkludert Norge, er å sende signal til Moskva om at Russland ikke kan diktere politikken i Europa. Avskrekking er også et militært mål, men når man sammenligner de militære utgiftene til USA og NATO-partnerne med dem Russland har er det vanskelig å se Russland som den store militære trusselen Washington vil at partnerlandene skal frykte. Derfor virker det å arbeide for diplomatiske, økonomiske og foreløpige ordninger med Russland som en mye mer opplyst og potensielt vellykket politikk, ikke minst for stater som grenser til Russland.»
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Russiske agenter dømt for å ha planlagt å styrte Montenegros regjering
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) Julie Wilhelmsen har Russland og sikkerhetsstudier blant sine spesialområder. Wilhelmsen sier til ABC Nyheter at hun oppfatter standpunktene hun får referert fra Wilkinsons brev som å være på linje med hennes syn.
– For meg er det en lettelse å høre at tidligere amerikanske tjenestemenn nå tenker i denne retningen – og gir uttrykk for det. Den amerikanske strategien går ut på global militær dominans og tilstedeværelse, ut fra en idé om at det skal gi USA større sikkerhet. Men myndighetene i stater som Kina og Russland oppfatter seg som – og er – mye sterkere enn på 90-tallet, og vil ikke akseptere en slik dominans.
– I debatten om forsvaret av Norge er grunnpremisset at USA skal komme oss til unnsetning i en krise. Derfor kjøper Norge våpen av USA, øver med USA og er med på til dels kontroversielle militæraksjoner som bombingen av Libya; alt for å kjøpe seg en slags sikkerhetsgaranti. Det er få som har tatt initiativ til å diskutere om dette premisset er riktig. Samtidig har man med Trump fått en amerikansk president som fører en politikk, som ganske trolig kan føre til mer krig og konflikt i verden, sier forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenABC Nyheter publiserte i mai en Minerva-kronikk fra tidligere forsvarssjef Sverre Diesen der han diskuterer forsvaret av Nord-Norge: Hvordan kan Finnmark forsvares?
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi må være i stand til å diskutere hva vi skal stå sammen med USA om. Skal vi bare avvise alle russiske reaksjoner, eller ha en type samarbeid i NATO med våre nære allierte der vi faktisk reflekterer rundt hva som skaper større sikkerhet – og våger si fra om tiltak som ikke skaper slik sikkerhet? spør Wilhelmsen.
Etter den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya i 2014 har det vært økt frykt for at Russland kan representere en trussel mot Norge.
– Jeg mener dette er veldig lite sannsynlig, bortsett fra nettopp hvis Russland føler seg truet av økt militært nærvær av USA og NATO langs sine grenser. Men når begge parter ruster opp på denne måten og kommunikasjonskanalene er svake kan det lett oppstå kritiske situasjoner vi har ikke har sett maken til siden den kalde krigen, sier Wilhelmsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Norge søker NATO om støtte til tre prosjekter på Andøya
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Norske myndigheter har villet styrke NATO i nord, og har takket ja til alle tilbud siden 2014. USAs linje har vært oppdemmingspolitikk og avskrekking. Bak ligger forestillingen om at jo mer man øker NATOs militære nærvær langs Russlands grenser, dess mer avskrekkende effekt vil det ha. Regjeringen Solberg har ikke bare akseptert det amerikanske nærværet fordi de har blitt presset av USA, det har vært deres fastsatte politiske program, sier Wilhelmsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenOppdemmingspolitikk ble også drevet av USA under den kalde krigen, der målet var å isolere Sovjetunionen og tilhørende satellittstater. Admiral James Foggo, som var sjef for den store NATO-øvelsen Trident Juncture i Norge i fjor høst, avviste Russlands kritikk mot øvelsen der 50.000 NATO-soldater tok del. Admiralen sa det reduserer spenningen med Russland når NATO viser styrke som allianse, skrev VG i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Russland varslet under Trident Juncture at de ville drive skyteøvelser utenfor Moldekysten. Det er et utvetydig signal om at myndighetene i landet opplevde øvelsen som en direkte trussel, sier NUPI-forskeren.
Hun følger nøye med på hvilke signaler som kommer fra russiske myndigheter, og hvordan Russland opererer rundt om i verden.
– Russland er ikke en veldig sterk militærmakt – bortsett fra kjernevåpnene, men er ekstremt insisterende på å ivareta sin sikkerhet i egne nærområder. Når Vesten og særlig amerikanske militærinstallasjoner kommer for nær Russlands grense kommer de ikke til å bli avskrekket, men å slå hardt tilbake, sier Wilhelmsen.
Russland har rustet opp og modernisert viktige militære ressurser siden 2008, og i de senere år har landet hatt spesielt fokus på nordområdene. Her ligger også den strategisk viktige Nordflåten. Russland er verdens største arktiske stat, og har sterke interesser i nord.
– Kritikk mot NATOs aktiviteter i Russlands nærområder har vært den russiske linjen lenge før Ukraina-krisen i 2014. De ser slikt nærvær som en trussel, og ruster opp som motreaksjon. Det er i hvert fall slik de beskriver det selv, sier NUPI-forskeren til ABC Nyheter.
Les også:
