Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Onsdag 5. juni, på selveste grunnlovsdagen, går danskene til valg på nytt Folketing. Da blir det klart om landets blå statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) enda en gang klarer å vise at han er en politisk overlever av de helt store, eller om Socialdemokratiets Mette Frederiksen og rød blokk overtar styringen.
Hvilke valgløfter partiene har spart til sluttspurten, gjenstår å se. Fram til nå har mye handlet om klima, tidlig pensjon, helsepolitikk og innvandring, mens temaer som sosialpolitikk, utenrikspolitikk og ny teknologi stort sett har vært fraværende.
– Klima er blitt en sak som stort sett alle partiene snakker seg inn i, også Venstre, selv om partiet tradisjonelt ikke har vært så opptatt av dette, sier lektor Lin Adrian ved Københavns Universitet til NTB.
Selv i Dansk Folkeparti (DF) har enkelte på grasrota begynt å etterlyse et større klimaengasjement. De synes ikke det er heldig at partiets tidligere leder og folketingsformann Pia Kjærsgaard gir «klimatosserne» (klimatullingene) skylden for partiets kraftige tilbakegang i helgens EU-valg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVed folketingsvalget for fire år siden var innvandring det helt store temaet. Nå viser en undersøkelse at saken er på fjerdeplass på listen over hvilke saker danske velgere er mest opptatt av.
– Innvandring og flyktningpolitikk har ikke så stor politisk kraft som før. Problemet er slett ikke så stort i dag som for fire år siden. Samtidig har det vært så mange innstramminger at det er vanskelig å se at det er mulig å stramme inn enda mer, mener Adrian.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAktuelt: Dansk Folkeparti i villrede etter valgnederlag
Men selv om harde utfall mot flyktninger og islam ikke lenger ser ut til å være noen velgermagnet, har temaene også denne gangen fylt mye og bidratt til sterk polarisering.
– Tonen i valgkampen har på noen måter vært mindre aggressiv enn for fire år siden, men med ett stort unntak. På den ekstreme høyrefløyen er det politikere som har en ganske forferdelig tone og som framprovoserer en forferdelig tone, sier Adrian, som leder masterutdanningen i konfliktmegling ved juridisk fakultet.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun tenker spesielt på Rasmus Paludan, lederen for det islamfiendtlige partiet Stram Kurs, som har pakket Koranen inn i bacon og brent den i full offentlighet, og som mener at stort sett alle som ikke er etnisk danske, skal utvises fra Danmark.
– Paludan har fått mye oppmerksomhet fordi mediene har gitt ham stor plass. Men han fyller mindre nå enn for 14 dager siden, fastslår Lin Adrian.
Aktuelt: Nederlag for Dansk Folkeparti – Venstre størst i EU-valget
I februar i år fikk den blå regjeringen gjennom det såkalte «paradigmeskiftet i utlendingspolitikken» med støtte fra både Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet. Dermed er det bred politisk enighet om å si nei til kvoteflyktninger, etablere asylmottak i utlandet og satse på hjemsendelse av flyktninger så fort det lar seg gjøre framfor integrering.
Artikkelen fortsetter under annonsenDF, som tidligere satte dagsorden med sin innvandringsmotstand og EU-kritikk, ligger nå an til å miste velgere til både Socialdemokratiet og Venstre i sine kjerneområder på Jylland.
I København ser imidlertid utviklingen ut til å gå i motsatt retning. Der ligger røde partier som ønsker en mer liberal flyktningpolitikk, an til å gjøre et svært godt valg på bekostning av Socialdemokratiet. Det er disse partiene Frederiksen må søke støtte fra hvis hun vinner valget.
