NORGE I BRUSSEL: Bård Vegar Solhjell i WWF Norge har fått rapport om hvilket inntrykk norske representanter i Brussel gir om Norges klima- og energipolitiske ønsker. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Norske utsendinger i Brussel forklarer hjemlig ACER-«galskap»
En fersk WWF-rapport avdekker at norske utsendinger i Brussel diskuterer hjemlig motstand mot ACER og tilslutning til EUs energilover som galskap. Norge oppfattes som gass-pushere i EUs klimadebatt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Representanter for norske myndigheter samtaler i med EU om norske motstandere av tilslutning til EUs «tredje energipakke» inkludert EUs omstridte energibyrå ACER, som å stå for «galskap».
Det går fram av rapporten «EU klima og energi: Hvordan oppfattes Norge i Brussel?», som WWF Norge la fram 14. mai.
Her framgår det ikke klart hvem som har lansert galskaps-begrepet om den norske EU-/energidebatten.
Striden om norsk tilslutning til EUs overnasjonale energimarkedsbyrå ACER var som kjent heftig i Norge, og fortsatt mangler Islands godkjenning for å ta ACER inn i EØS-avtalen, slik stortingsflertallet banket gjennom her i landet.
«I tilknytning til det indre energimarkedet har jeg opplevd det som viktig for norske representanter å forklare detaljene rundt norsk energipolitikk. De bruker mye tid på å forklare ‘galskapen’, om hvorfor visse områder er sensitive politisk sett, og hvorfor det finnes motstand for ytterligere integrering av norsk energipolitikk», sier en ansatt i EU-kommisjonens energidirektorat i et intervju i rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Å karakterisere hjemmebane er en veldig sjelden en god måte å fremme egne interesser på, kommenterer generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Norge overfor ABC Nyheter.
Han har bakgrunn blant annet som miljøvernminister i den rødgrønne regjeringen.
– Gass er Norges førsteprioritet
Gjennom 12 intervjuer med ansatte i EU-kommisjonen, representanter i EU-parlamentet og én norsk aktør, gir rapporten utarbeidet av kommunikasjons- og lobbyselskapet Kreab på oppdrag av WWF, et innblikk i hvordan norske myndigheter oppfattes av beslutningstakere i EUs politiske system i Brussel.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Den viktigste lærdommen er at gass er nummer én for Norge i møter om klima- og energipolitikk i Brussel. Vi oppfattes som et land som snakker mye om det. Det kan man forstå. Gass er en overgang en periode nå. Men vannkraften er evigvarende viktig for Europa, sier Solhjell.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men for å nå 1,5 gradersmålet er vel overgang fra kull- til gasskraft viktig for å få tilstrekkelig raske resultater?
– Gass kommer til å være viktig i en overgangsperiode. Men mange overvurderer hvor lang den perioden blir. Det jobbes tungt i Kommisjonen og mange land mot at overgangen skal gå raskt, svarer Solhjell.
Heller fleksibilitet enn strenge krav
– Gass er en viktig energikilde i Europa i dag. Men dette er ikke en rapport om hva som er lurt i klimapolitikken, men hva som er etterlatt inntrykk av Norges opptreden i Brussel, presiserer WWF-sjefen.
– Gassbildet er det tydeligste som står igjen.
Solhjell understreker at det som står øverst på blokka i møtet når man skal snakke med institusjoner i Brussel, hva man ikke snakker om, har en del å si. Og at det er dette WWF har hatt ønske om å finne ut av.
– En annen tendens som kommer fram av intervjuene, er at vi er mer glad i direktivene som binder andre land til tiltak, enn oss selv. Vi kjemper hardt for fleksibilitet, å slippe pålegg om energieffektivisering og sånt. Men der er vi ikke alene, fortsetter Solhjell.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Norge får ikke velge og vrake
Det går fram at EU-kommisjonen er klar over at deler av EUs nye energiregler er følsomme for Norge, så følsomme at klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) på et møte med klima- og energikommissær Cañete i Katowice i desember ønsket at EUs styringssystemforordning ikke skal gjelde hele energi- og klimafeltet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDenne forordningen fastlegger overvåking og rapportering av landenes nasjonale energi- og klimaplaner.
«Det er et sensitivt spørsmål. Du får spørre Norge om dette.», sier en informant i EU-kommisjonens klimadirektorat.
«Cañete fortalte Elvestuen at det er uakseptabelt at Norge ‘velger og vraker’ deler av styringssystemet for energiunionen», forteller informanten.
Norge mindre ambisiøst?
I EU er det nå interne dragkamper om klimaambisjoner fram mot 2050. Av åtte scenarier innebærer de to mest ambisiøse, og de eneste som oppfyller målet om å begrense klimaendringen til 1,5 grader, at importen av kull, gass og olje blir mye mindre.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorge er så langt ikke med på EUs 2050-strategi for klima. Men i Brussel oppfatter man at Norge er stresset over 2050-debatten.
«Likevel, fra Norge hører vi mye om 2050-strategien som et problem. Jeg oppfatter det som et sensitivt punkt for norske myndigheter. Men Norge er ikke et medlemsland, så hvorfor skal myndighetene føle seg bundet av EU?» sier en informant.
Når det gjelder EUs klimaregelverk mot 2030 oppfatter flere informanter at Norge har en mindre ambisiøs klimapolitikk enn EU. Dette skyldes blant annet at norske utslipp av klimagasser ikke reduseres i takt med den totale utslippsreduksjonen i EUs medlemsland. I Norge var utslippene 3 prosent høyere i 2017 sammenlignet med 1990-nivå, mens utslippene i EU i samme periode har gått ned med 22 prosent.
Les WWFs rapport her.
Artikkelen er justert da det ikke er klarlagt om det er Norges eller EUs representanter som lanserte "galskap" som betegnelse på norsk motstand mo ACER og EUs energilovverk.
