Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fakta om lekkasjer fra revidert nasjonalbudsjett
Regjeringen legger fram revidert nasjonalbudsjett 14. mai. Dette er allerede kjent:
* 250 millioner kroner bevilges for å forebygge forsinkelser og stans på Norges mest trafikkerte togstrekning mellom Asker og Lillestrøm.
* 200 millioner kroner til å bygge ned bomstasjoner og betale ut gjeld.
* Ny tilskuddsordning til å bygge kjøkken på landets sykehjem. Staten tar halve regningen dersom en kommune velger å bygge kjøkken på sine sykehjem.
* Det settes av 30 millioner kroner for å opprettholde Veterinærinstituttets regionale nærvær i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Sandnes.
* 20 millioner kroner mer til istandsetting og bedre sikring av kirker.
* 15 millioner kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nav og 90 millioner til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP).
* Regjeringens omstridte endringer i pleiepengeordningen blir reversert fra 1. juli. Utgiftene til å fjerne tidsbegrensningen er anslått til å ligge på 13 millioner årlig. Det bevilges derfor 6,5 millioner ekstra i år.
* Opprettelse av et nytt register i kampen mot terrorfinansiering, hvitvasking og skatteunndragelse.
* 10,2 millioner kroner til undersøkelse av vergesaker etter at mange har sagt at de har fått vergemål mot sin vilje.
* 4 millioner kroner til å sikre bedre tilgang til legemidler.
* Engangsavgiften på biler eldre enn 20 år fjernes fra 1. juli.
* Engangsutgiften for motorsykler reduseres med i gjennomsnitt 10 prosent fra 1. juli. Endringen er beregnet å gi 25 millioner kroner mindre i inntekter til staten årlig.
* Antall minoritetsrådgivere økes fra 38 til 49. Totalt er det snakk om 11 nye minoritetsrådgivere, 2 i ambulerende team og 2 administrative stillinger. Dette vil koste rundt 15 millioner kroner årlig.
* 60 millioner kroner til den nye støtteordningen for gods på jernbane.
* 66 millioner kroner til økning av boutgiftstaket for dem som mottar bostøtte. Økningen vil gjelde fra 1. juli.
* 15 millioner kroner ekstra til aktivitetshjelpemidler for voksne. Den samlede potten til dette er dermed på om lag 65 millioner kroner.
* 100 millioner kroner ekstra til klimainvesteringsfondet Nysnø. Det gir fondet en samlet overføring på 500 millioner kroner i 2019.
* 5 millioner kroner til fire nye pakkeforløp for ADHD, smertebehandling, utmattelsessykdommer og muskel- og skjelettlidelser.
* Sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende økes fra 75 til 80 prosent.
* 100 millioner kroner til nytt utstyr i politiet. 88 millioner går til nye biler og annet nødvendig utstyr. 12 av disse er tiltenkt nye voldsalarmer.
* Rundt 16 millioner kroner i 2019 på 100 nye studieplasser og 10 millioner til styrking av videreutdanningstilbudet innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.
* Regjeringen setter av 10 millioner kroner til et pilotprosjekt for et fritidskort som skal dekke deltakeravgifter til barns fritidsaktiviteter. Arendal og Vadsø skal være prøvekommuner.
– Jeg jobber for en trygg oppvekst for alle. Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for at barn opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet. Et fritidskort vil åpne for at flere barn og unge får mulighet til å delta på faste fritidsaktiviteter og slik være med å hindre utenforskap, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Ordningen med fritidskort ble markert som en viktig seier for KrF i regjeringsforhandlingene på Granavolden i januar, og pengene foreslås i revidert nasjonalbudsjett som legges fram tirsdag.
Les også: Regjeringen lover nye politibiler i budsjettlekkasje
Ordningen skal dekke deltakerutgifter til fritidsaktiviteter, og skal gjelde for barn og unge i alderen 6 til 18 år. Det understrekes at man fritt skal kunne velge fritidsaktivitet, og Ropstad sier ordningen skal være både ubyråkratisk og kunne benyttes til alle typer aktiviteter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er Arendal og Vadsø kommuner som blir prøvekommuner i ordningen. Det vises til at Arendal kommune har jobbet for å skape en kostnadsfri sosial møteplass for barn og unge, med aktiviteter som målgruppen er interessert i. Samtidig har Vadsø kommune utviklet en bred innsats for økt inkludering av barn i fritidsaktiviteter.
Les også: Regjeringen bevilger 5 millioner kroner til fire nye helse-pakkeforløp
I tillegg vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lyse ut midler for å rekruttere flere kommuner og bydeler som skal bidra til å utvikle fritidskortordningen. Det skal være mulig for kommunene å «fylle på» kortet, ved å legge på en lokal andel.
– Jeg er veldig glad for at Arendal og Vadsø nå skal gå foran og være pilotkommuner i dette viktige arbeidet. Jeg vet at mange kommuner har jobbet godt for å tilby barn og unge fritidsaktiviteter og er nå glad for at vi er i gang med arbeidet for en nasjonal ordning, sier statsråden.
