Stortinget markerer stemmerettsjubileum

Stortingspresident Tone Trøen mener det er viktig å markere stemmerettsjubileet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Stortingspresident Tone Trøen mener det er viktig å markere stemmerettsjubileet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I år markerer Stortinget at det er 100 år siden det ble stemmerett for alle. Stortingspresident Tone W. Trøen (H) mener jubileet er en viktig påminnelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1919 opphevet Stortinget Grunnlovens bestemmelse om at stemmeretten ble inndratt dersom man mottok fattigstøtte. Vedtaket førte til at økonomisk og sosial status ikke lenger var avgjørende for om folk fikk fulle borgerrettigheter.

17. juli er det dermed 100 år siden at det i praksis ble stemmerett for alle. Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen mener det er viktig å markere jubileet.

– Det er jo et viktig jubileum å feire, fordi det er lett å glemme at retten til å stemme har blitt vunnet fram skritt for skritt. Denne typen jubileer er en viktig påminnelse om at stemmeretten er en viktig rettighet og del av vårt demokrati, sier Trøen til NTB.

Det var Bjørnar Moxnes (Rødt) som foreslo å markere jubileet tilbake i 2017. Ifølge stortingspresidenten vil det bli en nøktern markering med fokus på å spre kunnskap. Stortinget arrangerer tirsdag ett av flere åpne seminarer, og har lagt ut gripende historier om enkeltskjebner på nettsidene side.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Rødt kan gjøre sitt beste valg noensinne

– Urettferdig

Nesten 50.000 personer fikk ikke stemme ved valget i 1915 fordi de hadde mottatt fattighjelp fra det offentlige. Å motta økonomisk støtte for eksempel for å kjøpe skolebøker og klær til barna, var nok til å miste retten til å stemme.

Selv om kvinner fikk stemmerett i 1913 var det mange som i praksis ikke fikk bruke den, på grunn av suspensjonsbestemmelsen mot fattigfolk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv om vi tenker at kvinner fikk stemmerett i 1913, var det likevel slik at to tredeler av dem som var rammet av suspensjonsbestemmelsen, var kvinner. Det var veldig urettferdig. Folk som hadde havnet i en uheldig situasjon, som følge av sykdom, ulykke, eller kvinner som var blitt enker, fikk ikke stemme fordi de mottok fattigstøtte, sier Trøen.

(Saken fortsetter under)

Stortinget markerer i 2019 at det er 100 år siden suspensjonsbestemmelsen mot fattigfolk ble opphevet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Stortinget markerer i 2019 at det er 100 år siden suspensjonsbestemmelsen mot fattigfolk ble opphevet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Kan være oppvekker

Mens mange nordmenn for 100 år siden kjempet for stemmeretten, er kampen i dag å få folk til å stemme. Siden 1983 har valgdeltakelsen vært under 70 prosent, med bunnotering i 2003 på 59 prosent i kommunevalget og 55,6 prosent i fylkestingsvalget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortingspresidenten tror en stemmerettsmarkering kan være en oppvekker for noen.

– Nå er det lokalvalg til høsten. Ved å markere dette i forbindelse med valget, håper jeg at flere blir oppmerksomme på historien vår, sier Trøen.

Hun mener skolene gjør en god jobb med kunnskaps- og formidlingsarbeid, og at også mediene med sine valgomater de senere år har gjort informasjon lettere tilgjengelig for folk. Likevel er hun bekymret.

– Er ikke de unge engasjerte, så kan det bli problematisk. Jeg tror også det er viktig at Stortinget er blant dem som bidrar til å spre kunnskap og informasjon til de av våre innbyggere som ikke har kjent vår historie og vårt demokratiske system fra de var barn, sier Trøen.