Thorbjørn Jagland varsler oppvask – skal skrive memoarer

<p>Thorbjørn Jagland har vært generalsekretær i Europarådet siden 2009. I høst går han av. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix</p><p>Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix</p>
Thorbjørn Jagland har vært generalsekretær i Europarådet siden 2009. I høst går han av. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Thorbjørn Jagland har mye han har brent inne med. Nå er han snart ferdig som generalsekretær i Europarådet – og klar til å ta bladet fra munnen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er et veldig stort prosjekt som jeg må jobbe veldig, veldig grundig med for å få riktig, sier Jagland i et intervju med NTB.

Han er nå inne i sitt siste halvår som generalsekretær i Europarådet.

Når han går av, blir 68-åringen pensjonist på heltid. Da venter båtliv og turer i fjell og mark.

Men Jagland skal også skrive memoarer.

– Det er mange forhold jeg føler meg forpliktet til å beskrive, sier han.

Les også:

– Gleder meg til å komme hjem til norsk arbeiderbevegelse

– Jeg har følt en veldig skyld overfor min nærmeste familie

Har holdt igjen

Jagland forteller at det er ting som har skjedd opp gjennom årene, ofte gang på gang, som han har ventet lenge med å snakke om.

Fakta om Thorbjørn Jagland

* Generalsekretær i Europarådet siden oktober 2009. Gjenvalgt for fem nye år i 2014. Går av 30. september i år.

* Leder av Nobelkomiteen 2009–2015, deretter medlem i komiteen.

* Stortingspresident 2005–2009.

* Utenriksminister i Jens Stoltenbergs første regjering 2000–2001.

* Statsminister 1996–1997.

* Stortingsrepresentant fra Buskerud 1993–2009.

* Leder i Arbeiderpartiet 1992–2002.

* Partisekretær i Arbeiderpartiet 1986–1992.

* Leder i AUF 1977–1981.

* Født 5. november 1950 i Drammen. Gift med Hanne Grotjord og har to sønner. Etter studier i sosialøkonomi har han viet hele yrkeslivet til politiske verv.

– Jeg har følt at jeg har vært i en situasjon der det ikke ville tatt seg ut. Det ville ikke ha vært passende å si de tingene jeg har lyst til å si, forklarer han.

– Jeg har ment at når jeg har høye tillitsverv i Norge og Europa, så er det ikke passende å ligge i konflikt med andre personer.

Maktkamp

Jagland var partileder i Arbeiderpartiet i ti år. Han ble statsminister i 1996, men gikk av bare ett år senere fordi valgresultatet ikke levde opp til hans skjebnesvangre ultimatum om at oppslutningen måtte være minst like god som i forrige valg – 36,9 prosent – for at han skulle fortsette.

De neste årene ble preget av en bitter maktkamp med Jens Stoltenberg, som til slutt overtok som partileder i 2002.

Det ble starten på en ny fase for Jagland. I 2005 ble han stortingspresident. Så overtok han som leder i Nobelkomiteen i 2009, samme år som han ble valgt til generalsekretær i Europarådet.

Domstolsreform

Jagland mener han etterlater seg Europarådet i en helt annen forfatning enn da han overtok.

Han trekker spesielt fram Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som var fullstendig nedlesset i gamle saker da han tiltrådte. Tallet steg til rundt 160.000 på det meste.

VIDEO:Jagland: – EUs asylhåndtering en tragedie

– Det var en dyp krise. Domstolen fungerte ikke etter hensikten med en så stor restanse, sier Jagland.

Nå er viktige reformer gjennomført, og antall saker redusert med to tredeler.

Les også: Krise i Europarådet: Jagland møter Putin i Moskva

Limi: Jagland bør vurdere sin stilling i komiteen

Kontroverser

Men vervet i Europarådet har også brakt med seg kontroverser.

Jagland er for eksempel blitt beskyldt for ettergivenhet overfor Russland, som han frykter kan krasje ut av Europarådet allerede før han går av i høst.

Og han er blitt beskyldt for passivitet i forbindelse med avsløringene om Aserbajdsjans såkalte kaviardiplomati i Europarådets parlamentarikerforsamling PACE.

Kritikk av pressen

Selv har Jagland lite til overs for kritikken. Han mener mye av det som har skjedd i Europarådet og parlamentarikerforsamlingen, er blitt feilaktig framstilt i Norge.

– Det viser framfor alt at hvis man skal rapportere om noe, så bør man være til stede ganske jevnlig og skjønne hva som foregår, og ikke jumpe inn og tro at man vet alt. For da blir man veldig fort offer for folk som har skjulte agendaer, advarer han.

At Jagland til tider har hatt et anstrengt forhold til norsk presse, er ikke til å legge skjul på. Noe eget kapittel i memoarene tror han neppe det blir, men Jagland sier han har gjort seg noen tanker om hvorfor det er blitt slik.

– Det har jeg. Men det vil jeg heller ikke komme med nå.

VIDEO: Stoltenberg fraksjonerte mot Jagland: – Noe man egentlig ikke skal gjøre

Personvernpolicy