Sosialdemokratene tar ledelsen i Finland

– Dette er en stor skuffelse for oss, sier Finlands statsminister Juha Sipilä, her fotografert på valgvaken i Helsingfors søndag kveld. Foto: Heikki Saukkomaa/Lehtikuva via AP / NTB scanpix
– Dette er en stor skuffelse for oss, sier Finlands statsminister Juha Sipilä, her fotografert på valgvaken i Helsingfors søndag kveld. Foto: Heikki Saukkomaa/Lehtikuva via AP / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Finske velgere kan gi det sosialdemokratiske partiet SDP regjeringsmakt etter 16 år i opposisjon. Også nasjonalistiske Sannfinnene gjør et kraftig byks fram.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge TV-kanalen YLEs valgprognose ligger SDP an til å bli valgets vinner med 17,7 prosent av stemmene, noe som gir partiet 40 representanter i Riksdagen, seks flere enn i dag.

Nest størst blir partiene Sannfinnene og Samlingspartiet med henholdsvis 39 og 37 representanter hver, ifølge prognosen. Partiet til statsminister Juha Sipilä, Centerpartiet, blir fjerde største parti og ligger an til å miste hele 19 representanter i Riksdagen.

Mer enn én av tre finner stemte på forhånd i valget, som er blitt omtalt som «tidenes klimavalg» i Finland. Miljøpartiet Gröna förbundet ligger derimot an til å øke sin tilstedeværelse i Riksdagen med 7 representanter til 22. Vänsterförbundet øker med 4 og får 16 representanter, viser prognosen like etter kl. 21.

Valgdeltakelsen ligger an til å bli på 72 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sipilä gikk tidlig søndag kveld ut og erkjente nederlaget.

– Centerpartiet er den største taperen i dette valget. Dette er en stor skuffelse for oss. Jeg ønsker å gratulere vinnerne, sa Sipila.

Sterkt valg for Sannfinnene

Ingen av partiene ser ut til å få 20 prosents oppslutning, noe som er uvanlig i Finland. Det store spørsmålet er hvem av partiene som vil kunne samarbeide.

Euroskeptiske og innvandringskritiske Sannfinnene har halt kraftig innpå i sluttspurten under ledelse av den sterkt høyreorienterte politikeren Jussi Halla-aho. Partiet har greid å få mange hjemmesittere opp av sofaen, særlig på grunn av dets uttalte skepsis mot mange klimatiltak, men så langt er resultatet litt dårligere enn meningsmålingene spådde på forhånd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De grønne har på sin side fått 11,4 prosent av forhåndsstemmene, etter en valgkamp som har vært dominert av klimadebatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvem vil danne regjering?

Finland har de siste årene vært styrt av brede koalisjonsregjeringer, men denne gangen finnes det intet opplagt regjeringsalternativ.

Professor emeritus i statsvitenskap Göran Djupsund ved Åbo akademi mener det vil være svært vanskelig for SDP og Samlingspartiet å bli enige om en regjeringsplattform.

– De utfordret hverandre så det sprutet i partilederdebatten torsdag, påpeker han.

Også Sannfinnenes oppslutning kan få stor betydning for regjeringsdannelsen. Det er lite sannsynlig at SDP vil nærme seg partiet, men Samlingspartiet er litt mer ambivalente, mener Djupsund.

Samarbeid røk

Samtidig kan det bli vanskelig for Samlingspartiet å inngå i en ny koalisjonsregjering med Sannfinnene, etter at det nasjonalistiske partiet gikk ut av koalisjonsregjeringen sommeren 2017.

I den forbindelse ble partiet splittet. Alle statsråder fra Sannfinnene som valgte å bli sittende i regjeringen, dannet et nytt parti kalt Blå framtid, som ifølge prognosen kun har fått 1 prosent av stemmene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Forsvarstopp: Norge er ikke i stand til å forsvare seg ved et angrep

Reform nedstemt

Samtidig er det ikke lenger en tydelig blokkdeling mellom høyre og venstre. Årsaken er trolig blant annet vinterens avsløringer av at flere eldre er blitt vanskjøttet på privatdrevne sykehjem.

Avsløringene kom ubeleilig for Samlingspartiet, som i flere år har jobbet fram en helsereform sammen med Centerpartiet i koalisjonsregjeringen. Reformen skulle legge til rette for flere privatdrevne sykehjem, men den ble nedstemt i mars, noe som førte til at koalisjonsregjeringen gikk av.