Rødt vil ha gransking av reiseregninger til alle på Stortinget

– Stortinget må gjennomføre en gransking av alle reiseregningene for en periode. Vi foreslår fra valget i 2017 og ett år fram i tid, for å få alt fram i lyset, sier partileder Bjørnar Moxnes til NRK.

Aftenposten avslørte denne uka at stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) har krevd over 60.000 kroner fra Stortinget for reiser som ikke har funnet sted. Liadal har midlertidig trukket seg fra alle verv i Ap, og frasagt seg saksansvaret for petroleumspolitikken i partiets energi- og miljøfraksjon på Stortinget.

Aktuelt: Stortinget gjør ytterligere innstramminger i reglene for reiseregninger og diett

Ap-topp leverte fiktive reiseregninger til Stortinget

LES SAKEN

I en lignende sak i fjor ble Frp-representant Mazyar Keshvari anmeldt og etter hvert siktet for grovt bedrageri etter at Aftenposten avslørte at han hadde levert udokumenterte reiseregninger for til sammen 290.000 kroner. 36.000 kroner av dette var for tidspunkter avisen kunne dokumentere at han hadde vært i hjembyen Oslo.

Moxnes mener det er viktig å bringe på det rene om flere har jukset med reiseregninger, og eventuelt få avkreftet mistanken han tror mange nå retter mot stortingspolitikere.

– Det vil jo være tidkrevende, men det er kanskje en nødvendig kostnad for å gjenopprette tilliten til Stortinget som nå av forståelig grunner er svekket der ute, sier Moxnes.

Les også: Ni stortingsrepresentanter må betale tilbake reiseutgifter

Vil vurdere andre tiltak

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen skriver i en epost til kanalen at det kan være aktuelt med andre kontrolltiltak enn de skjerpede dokumentasjonskravene som allerede er innført.

– Vi mener at de betydelig skjerpede dokumentasjonskravene i regelverket, som presidentskapet har vedtatt nå, styrker kontrollen. Det er innført økte dokumentasjonskrav knyttet til formålet med reisene og det er blant annet vedtatt at det skal dokumenteres når tjenestereiser kombineres med private reiser. Vi vil nå følge nøye med på hvordan endringene virker. Vi må ha som utgangspunkt at de som skal følge regelverket, gjør det. Det kan også være aktuelt å vurdere andre kontrolltiltak, men det bør da vurderes nøye hva som eventuelt er mest hensiktsmessig, skriver Trøen.