Alexandria Ocasio-Cortez er amerikansk politikks stjerneskudd

Hun er demokratenes nye ansikt og den yngste kvinnelige folkevalgte kongressrepresentanten i USA noensinne. 20 millioner mennesker har sett videoen der hun danser i gangen i Representantenes hus. Hun har 3.5 millioner følgere på Twitter og 2,7 millioner følgere på Instagram.

På sosiale medier loser hun oss gjennom pussige prosedyrer, leilighetsjakt i Washington D.C. og viser oss innsiden av Kongressen og den politiske prosessen. Og hun snakker høyt og tydelig om helsetjenester for alle, om gratis høyere utdanning, skiftet til en radikal grønn økonomi og behovet for å øke skattene for USAs rikeste.

Alexandria Ocasio-Cortez (29) har blitt et stjerneskudd i amerikansk politikk. Alle snakker om henne, både på høyre- og venstresiden. På kort tid har den ferske kongressrepresentanten blitt en av de mest omtalte politikerne i Washington DC. Forrige helg sto tusenvis av mennesker i lange køer for å høre Ocasio-Cortez i samtale med Intercept-journalist Briahna Gray på teknologifestivalen South By Southwest i Austin i Texas. Hun deltar på filmpremierer og fine middager, og har blitt varm i trøya i Kongressen.

Fra gymsal til glamour

For under et år siden drev hun valgkamp samtidig som hun jobbet som bartender i New York. Hun banket på dører og forsøkte å få folk til å bruke stemmeretten.

Da Dagsavisen møtte Alexandria Ocasio-Cortez i en gymsal i Bronx, en av New Yorks fattigste bydeler, i slutten av oktober i fjor, virket Washington DC fortsatt langt unna, på mange måter. Det var en regntung lørdag like før halloween. I et litt slitent klubbhus langs en tungt trafikkert vei tuslet barn og voksne rundt i gangene utkledd som Spider-man, greske guder og Ninja Turtles. Det luktet klor fra svømmehallen ved siden av.

(Saken fortsetter under)

I oktober møtte Ocasio-Cortez aktivister i Queens. Foto: Heidi T. Skjeseth

Alexandria Ocasio-Cortez var på vei opp og fram, men hun var ennå ikke kjent for særlig mange andre enn den ivrigste venstresiden. Aktivister fra Justice for All Coalition Housing, koalisjonen for bedre boligpolitikk, som organiserte møtet, fordelte potetgull i hvite pappbegre og delte ut vannflasker. Et søskenpar på ti-tolv år rappet.

Så fikk Alexandria Octavio-Cortez ordet og snakket om hvorfor det er en menneskerett å ha egen bolig. Det var tydelig at hun følte seg hjemme - dette var hennes folk og hennes kamp. Vi var ganske få - kanskje 40 tilhørere - men hun virket oppglødd og engasjert. Alle 40 ville snakke med henne etterpå. Hun smilte bredt og snakket kort med så godt som alle.

Les også: Alliansen-leder satte uvitende Frp-topper og kjendiser på lokalvalgslister

«En omvendt Trump»

I dag er det større forsamlinger og den amerikanske hovedstaden som gjelder. Men budskapet er det samme, i gymsaler i Bronx, på festivaler i Texas og i Kongressen: USA må bygge opp en velferdsstat som tar vare på alle, minstelønna må opp og det ha bolig bør være en menneskerett.

Nylig la hun og senator Ed Markey fram forslaget for en «New Green Deal», som skal gjøre privatbilismens hjemland til et klimanøytralt samfunn. Det er kanskje ikke så rart at Donald Trumps favorittkanal Fox News virker rett ut skremt av Ocasio-Cortez' klare tale. Fox News er USAs mest sette TV-kanal, og båndene til president Donald Trump er sterke. Selv mener hun Donald Trump har gitt amerikansk venstreside mer rom.

(Saken fortsetter under)

Inspirert av president Franklin D. Roosevelts New Deal på 1930-tallet der han blant annet innførte de første amerikanske trygdelovene i 1935. «The new green deal» skal gjøre USA til et nullutslippssamfunn. Foto: NTB Scanpix

Til Dagsavisen sa hun i oktober i fjor at det var president Trump som gjorde det mulig å ta politikken lenger til venstre, og at hun ville bruke frustrasjonen som fikk Donald Trump til Det hvite hus til å få velgere tilbake til det demokratiske partiet. Men da må man komme med løsninger på problemer folk møter til daglig, understreket hun. Det har deler av det demokratiske partiet glemt, mener Ocasio-Cortez.

– Det er rom for å ta partiet til venstre nå. Det er mye negativitet i USA om dagen, men Trump har også åpnet et vindu for progressive bevegelser. Vi må svare på Trump med positive løsninger, og kreve at helsetjenester, utdanning og bolig er noe alle skal ha rett til, sa Ocasio-Cortez til Dagsavisen.

Les også: Mueller-rapporten er over 300 sider lang, Kongressen får ikke se hele

Rystet systemet

Selv ble hun først aktiv i politikken etter å ha deltatt i protestene mot utbygging av en oljeledning gjennom urfolksland i Standing Rock i North Dakota i 2016. En bred koalisjon av urfolk, miljøvernere og etter hvert også amerikanske krigsveteraner inspirerte mange unge amerikanere. Blant dem var Alexandria Ocasio-Cortez.

«Jeg vurderte faktisk først å stille som representant i Kongressen i Standing Rock i North Dakota. Det var der i den smeltedigelen av aktivisme at jeg så mennesker virkelig risikere livet for mennesker de aldri før hadde møtt eller kjent. Da jeg så det, visste jeg at jeg måtte gjøre mer», sa hun ifølge The Guardian.

I samme avis kobler forfatter Rebecca Solnit nettopp viktigheten og kraften i det å protestere mot klimaendringer til Ocasio-Cortez: Av og til er ikke det viktigste resultatet (av protestene) direkte eller planlagt. At Ocasio-Cortez stilte til valg som følge av Standing Rock, viser makten i det å protestere, skriver Solnit.

(Saken fortsetter under)

Det var under protestene mot bygging av oljeledning under urfolksland i North Dakota at «AOC» bestemte seg for å gjøre mer. Foto: NTB Scanpix

De siste par årene har amerikanere tatt til gatene i hundrevis av byer: For å demonstrere mot politivold rettet mot svarte i Black Lives Matter-bevegelsen, for å kreve strengere våpenlover, for å kreve høyere minstelønn og en bedre klimapolitikk, for å nevne noe. I konservative West Virginia, gikk lærerne til streik – og vant.

Ved kongressvalget i november, var det ikke bare Alexandria Ocasio-Cortez som rystet systemet. Etter mellomvalget i november i fjor, fikk Kongressen flere kvinner og minoritetsrepresentanter enn noen gang. Flere av dem står langt til venstre for det demokratiske partiet.

Les også: Nav: 3.100 flere på sosialhjelp etter AAP-innstramming

Del av bølge

Selv jobbet Ocasio-Cortez for USAs enda mer kjente demokratiske sosialist, Bernie Sanders, og hans valgkamp i 2016. 77-åringen har allerede startet valgkampen for å forsøke å bli USAs president i 2020. Selv er Ocasio-Cortez for ung – man må være minst 35 år for å bli president i USA.

I likhet med Bernie Sanders kaller hun seg for en demokratisk sosialist, og tar til orde for mye av den samme politikken som Sanders. Hun får mye oppmerksomhet. Men representerer «AOC», som hun kalles, en større trend i amerikansk politikk?

Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole, er usikker.

– Hun er en del av en ny generasjon demokrater som er mer mangfoldig, som ofte er kvinner og som helt klart er mer venstrevridd enn generasjonen før.

– Dette er en trend vi ser i det demokratiske partiet, men ikke i det republikanske partiet – i alle fall ikke ennå, med hensyn til mangfoldighet og flere kvinnelige representanter eller senatorer. Om hun representerer den nye generasjonen eller simpelthen er en del av den er jeg litt usikker på. Det er mange i Kongressen som passer denne beskrivelsen, sier Restad til Dagsavisen.

Les også: Spytter ut maten på Petter Stordalens nye restaurant

(Saken fortsetter under)

Moren Blanca holdt bibelen da Alexandria Ocasio-Cortez ble sverget inn i Kongressen. Foto: NTB Scanpix

– Nøkkel til gjenvalg

Førsteamanuensisen sier Ocasio-Cortez likevel har utpekt seg som en slags uoffisiell talsperson for den nye bølgen demokrater.

– Hun har utmerket seg ved at hun ofte uttaler seg offentlig og ofte tar tak i debatter som går, samt er veldig flink til å bruke sosiale media, og dermed får en slags talspersonsrolle, sier Restad.

Men å endre USA, det vil ta tid, sier Hilde Restad.

Noen av dem som gir henne mest oppmerksomhet, er amerikansk høyreside. Ifølge avisen The Hill, får hun mer oppmerksomhet på Fox News enn så nær som alle av demokratenes presidentkandidater (bare med unntak av Elizabeth Warren).

– Høyresiden ser ut til å være overbevist om at AOC er nøkkelen til gjenvalg i 2020 – altså at hun og den venstrevridde gruppen i det demokratiske partiet står for langt utenfor mainstream i amerikansk politikk og at de derfor kan bruke denne nye gruppen som skremselspropaganda, sier Hilde Restad.

29-åringen fra Bronx representerer kanskje flere trender i amerikansk politikk, som nå er svært polarisert.

Les også: «Dette er å villede velgerne»

Splittet på midten

– Dersom AOC og denne mer progressive gruppen faktisk representerer en ny generasjon velgere, så vil de jo med tida få politisk suksess, selv om det kan ta noe tid før generasjonsskiftet er over. Men det større bildet er jo at etter at republikanerne har gått mye lengre til høyre enn demokratene gikk til venstre i over fire tiår, altså en «asymmetrisk polarisering», siden 1970-tallet, så kan det nå være at demokratene går lenger til venstre. Da vil vi få enda klarere ytterpunkter i amerikansk politikk, som er katastrofalt for et system designet for kompromiss på midten, sier Restad.

(Saken fortsetter under)

Alexandria Ocasio-Cortez ble valgt inn i Kongressen i 2018, sammen med et rekordhøyt antall kvinner og minoriteter. Men det er fortsatt bare 23 prosent kvinner i USAs Kongress. Foto: NTB Scanpix

Thor Steinhovden, kommunikasjonssjef i Agenda og forfatter av boka «Det amerikanske marerittet», mener Ocasio-Cortez allerede har endret USA. Hvor mye, gjenstår å se.

– På et vis har jo Alexandria Ocasio-Cortez og andre allerede endret USA ved å endre den politiske debatten. Mange forslag som tidligere ikke var stuerene er plutselig det, sier Steinhovden.

Han viser til valget i 2020.

– Med nærmere 20 aktuelle kandidater hos demokratene er det tidlig å spå hvordan 2020-valget blir. Men mange av disse støtter forslag som så sent som i 2016 ikke ble tatt spesielt seriøst av partiet, for eksempel offentlig helsevesen. AOC må nok dele æren for det med Bernie Sanders og hans bevegelse, sier Steinhovden.

Les også: Trine Skei Grande tar gjenvalg i 2020

Stueren sosialisme

Steinhovden understreker at et demokratisk flertall i 2020 og en demokratisk president vil måtte følge opp deler av denne politikken.

– Hvis demokratene ender opp med Det hvite hus og flertall i Kongressen etter neste valg, vil det være en stor forventning blant mange velgere om å gjennomføre en del av disse nye forslagene. Det er først da vi får vite om de faktisk klarer å gjennomføre noe av denne nye politikken, sier Steinhovden.

Sosialisme har blitt stuerent for en stor del amerikanere, særlig amerikanere under 30 år. Men også et flertall av demokratiske velgere i alle aldre sier nå de har et mer positivt syn på sosialisme enn kapitalismen:

Ifølge en meningsmåling fra Gallup i 2018, sier 57 prosent av de spurte demokratene at de har et positiv syn på sosialisme. Bare 47 prosent sier det samme om kapitalisme, ned fra 56 prosent i 2016. Det gjør at Ocasio-Cortez' budskap ikke nødvendigvis er for langt til venstre for demokratiske velgere.

(Saken fortsetter under)

Bernie Sanders og «AOC» har vært tydelige målbærere av en sterkere elferdsstat. Nå følger flere demokrater etter. Foto: NTB Scanpix

Representerer AOC en større trend i amerikansk politikk? Flere kvinner, flere minoriteter – men også en tydelig venstredreining?

– Ja det gjør hun, men vi skal være forsiktige med å tro at tyngdepunktet i amerikansk politikk har kommet like langt som henne. Kvinneandelen i Kongressen økte etter forrige valg, men er fortsatt godt under en fjerdedel. Det samme kan sies om venstredreiningen i Det demokratiske partiet. En del velgere og politikere har åpenbart dreid mot venstre, men langt fra hele partiet eller velgermassen. Jeg tror fortsatt det er for tidlig å si om den endringen vil ta en mer permanent form, sier Steinhovden.

Les også: Trump ba Kongressen om støtte, men får det neppe

«Systemet er ikke bygd for oss»

Da Alexandria Ocasio-Cortez snakket i Austin i Texas nylig, forsvarte hun den utskjelte identitetspolitikken, ved å framheve hvor viktig det er med representanter som kan se saker fra der de selv står – som kvinne, som minoritet, som fattig. Hun oppfordret alle som ikke passer inn til å ta plass for å endre hele systemet. Hun forsøker å gjøre nettopp det, ikke bare ved å snakke høyt om demokratisk sosialisme, men ved å danse i kongresshallen og bruke store øredobber da hun ble sverget inn 3. januar 2019.

– Det handler om å ta plassen som den du er. For å få makt blir vi fortalt at vi må oppføre oss som hvite menn. Det handler om at noen måter å snakke og kle seg på er mindre legitime eller kalles for uprofesjonelle. Men vi skal ikke forsøke å navigere de systemene, de var ikke bygd for oss. Vi må bygge våre egne systemer, oppfordret hun til stor applaus.

(Saken fortsetter under)

Alexandria Ocasio-Cortez ble valgt inn i Kongressen i 2018, sammen med et rekordhøyt antall kvinner og minoriteter. Men det er fortsatt bare 23 prosent kvinner i USAs Kongress. Foto: Reuters/Carlos Barria

Selv kaller hun det som skjedde i fjor – bølgen av kvinner og minoriteter som stilte og vant en plass i Kongressen – som et tegn på at det gamle systemet er i ferd med å bryte sammen.

– Kvinner som meg skal liksom ikke stille som folkevalgt. Normene og tradisjonene og et valgsystem som favoriserer eldre og pengesterke kandidater er ikke lagd for oss. Unge, kvinner, minoriteter, folk fra arbeiderklassen – det er ikke ment at vi skal stille til valg – og i alle fall ikke vinne, sier Ocasio-Cortez.

Selv tror hun nettopp det – systemendring – er starten på en større politisk bevegelse i USA.

Hun mener selv at hun bare tar det demokratiske partiet tilbake til det hun mener er kjernen - kampen for arbeidsfolk og ikke store selskaper. At ideene hennes om et offentlig helsevesen og bolig til alle høres radikalt ut, fnyser hun av.

– Det høres radikalt ut fordi det er så langt unna der vi er nå. Men her vi er nå, er ikke et godt sted å være. Alle amerikanere bør merke at dette er et rikt land, sier hun.

Og peker på noe alle som bor eller besøker hennes hjemby New York biter seg merke i: Den enorme økonomiske ulikheten. Millionbyen har over 60.000 hjemløse. Over 20.000 av dem er barn.

– New York har ikke hatt så mange hjemløse siden depresjonen. Samtidig er byen full av høye luksusbygninger, som ikke engang er bebodd. Det føles ikke noe bra å bo i et slikt samfunn, sier Ocasio-Cortez.

Kan hun endre det? Hun lover i alle fall å forsøke.

Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no