
Strid om Norges forhold til RusslandTybring-Gjedde: – Jeg er helt enig med Willoch

Tidligere statsminister Kåre Willoch gikk i strupen på Høyres utenrikspolitikk da han ba om lettelser i sanksjonene mot Russland. Nå får han støtte fra Frp-profil.
– Jeg er helt enig med Willoch. Vi har latt en stor mulighet gå fra oss når vi skyver Russland bort. Ingen er mer avhengig av et godt forhold til Russland enn Norge, sier Tybring-Gjedde til TV2.
Da Willoch tok bladet fra munnen under Høyres landsmøte sist helg, tok han et kraftig oppgjør med hvordan hans eget parti har håndtert relasjonen til Norges mektige nabo i øst.
Norge har valgt å støtte Vestens sanksjoner og politiske press mot Russland etter annekteringen av Krim-halvøya, noe som har bidratt til å forverre de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Russland.
Utplasseringen av amerikanske soldater på Værnes, Nato-øvelser stadig nærmere russergrensen i nord og den pågående spionsaken mot Frode Berg, har også medvirket til å forsure forholdet mellom Norge og Russland.
Aktuelt: Russland markerer fem år siden annektering av Krim
– Russland kunne vært en god alliert
Nå tar enkelte til ordet for at det politiske klimaet bør mykes opp. Willoch mener Vesten stiller større, rettslige moralske krav til andre enn til seg selv, og derfor burde vise mer ydmykhet og heller søke samarbeid enn nøre opp under et fiendebilde.

Christian Tybring-Gjedde støtter dette synet og mener blant annet Kina og fundamentalistisk islam representerer større utfordringer for Norge og dets allierte enn russerne. Han etterlyser derfor en mer forsonende holdning overfor Putins Russland.
– Dette er utfordringer Vesten og Russland har til felles. Russland kunne her vært en god alliert. Nå går tiden og det blir stadig verre. Sanksjonene ble innført på grunn av annekteringen av Krim, så nå bør vi diskutere med våre allierte hvordan de kan fjernes, sier Tybring-Gjedde til TV 2.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFakta om konflikten i Ukraina
* I 2013 sa Ukrainas daværende president Viktor Janukovitsj nei til en planlagt handels- og samarbeidsavtale med EU.
* Avgjørelsen utløste demonstrasjoner mot den prorussiske presidenten, og nærmere 100 demonstranter ble drept.
* I februar 2014 ble Janukovitsj avsatt og en overgangsregjering innsatt. Kort etter tok væpnede, prorussiske styrker kontroll over Krim-halvøya sør i Ukraina.
* I mars 2014 stemte Krims befolkning for løsrivelse, og Russland annekterte halvøya.
* Øst i Ukraina har prorussiske separatister tatt kontroll over flere områder. Etter å ha organisert en folkeavstemning, proklamerte opprørerne uavhengighet for regionene Donetsk og Lugansk i mai 2014.
* Siden er over 10.000 mennesker drept og rundt 1 million drevet på flukt.
* I februar 2015 undertegnet partene en våpenhvile i Hviterusslands hovedstad Minsk.
* Ifølge Minsk-avtalen skal det østlige Ukraina få selvstyre. Dette ble vedtatt av den ukrainske nasjonalforsamlingen sommeren 2015, men har foreløpig ikke skjedd.
* EU har innført sanksjoner mot Russland som følge av annekteringen av Krim-halvøya og Norge har sluttet seg til disse. (NTB)
Les også: Russland utplasserer rakettsystem ved St. Petersburg
Artikkelen fortsetter under annonsenSolberg: – Vi ønsker mer kontakt
I oktober i fjor møtte statsminister Erna Solberg Russlands statsminister Dmitrij Medvedev under Asia-Europa-toppmøtet i Brussel. Det var første gang Norge og Russland møttes på så høyt politisk nivå siden Russlands annekterte Krim fra Ukraina i 2014.
Solberg tok hverken opp spionsaken mot Frode Berg eller Russlands aggresjon mot Ukraina, men signaliserte et ønske om mer samarbeid.
– Vi har sagt at vi ønsker å ha mer kontakt. Russland er et stort og viktig land. Én ting er at det er nabolandet vårt, og at vi har mye felles i nord. Men det er også en stor og viktig aktør internasjonalt, sa Solberg til NTB etter møtet.
Säpo: Russland og Kina er Sveriges største trusler
Hagen: – Vi må ta til vettet

Carl I. Hagen har tidligere uttrykt støtte og forståelse for Russlands annektering av Krim. I en kronikk i Aftenposten omtalte han dette som en gjenerobring av Krim tilbake til Russland for å sikre flåtebasen og den russiske befolkning på Krim.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Da må vi ta til vettet og spørre: Hva skal til for å få et fredeligere og mer normalt forhold mellom Russland og Vesten. At Russland vil gi opp Krim vil åpenbart aldri skje. Da må man begynne å snakke sammen og finne frem til en plan for hvorledes forholdet kan bedres, ikke oppskalere konflikten slik vestlige ledere og NATO-ledere hele tiden bedriver,» skrev Hagen .
EU har innført sanksjoner mot Russland som følge av annekteringen av Krim-halvøya og Norge har sluttet seg til disse.
VIDEO: Her signerer Putin Krim-avtalen