Theresa May kjemper for sitt politiske liv

To ganger har det britiske parlamentet avvist statsminister Theresa Mays forsøk på å få til en sluttavtale med EU. I juni 2016 sa det britiske folk ja i en folkeavstemning til å forlate EU, og partene ble enige at 29. mars 2019 var et gunstig tidspunkt.

Nå er tiden ute, og nå kjemper statsminister May sitt livs politiske kamp for å overleve som statsminister.

Statsminister May har bedt om å få anledning til å utsette datoen for «skilsmissen». Heller ikke EU liker situasjonen. BBCs eksperter har kalt situasjonen for «EUs identitetskrise». De frykter at flere medlemmer kan komme til å følge Storbritannia ut av EU, og at dette kan bidra til å svekke det vestlige samholdet i en tid med sterk uro også i andre land.
I Frankrike er det store demonstrasjoner i gatene, i Berlin er den tydelige forbundskansler Angela Merkels politiske framtid blitt usikker og i Washington sitter president Trump som en uforutsigbar leder av den «frie verden».

Høyt opp og langt fram til Brexit

LES SAKEN

Storbritannia kan stå overfor store interne omveltninger når landet som siden 1973 har nytt godt av fellesskapets goder med blant annet tollfrihet og andre forenklinger i forhold til hele EUs nettverk.

Neste runde i Theresa Mays kamp for sitt politiske liv, er å få EU til å akseptere en utsettelse av Brexit.

Hvis alle de andre medlemslandene kan bli enige om premissene for utmeldelsen og det langsiktige forhold mellom EU og Storbritannia, vil hun sannsynligvis få til en avtale som ikke vil gjøre forholdet mellom dem vanskeligere enn den må være. For heller ikke EU selv vil at det skal være altfor lettvint å melde seg ut av EU.

Hvis May innen den nye datoen for Brexit ikke har fått til en avtale om å organisere britenes forhold til EU etter Brexit på en måte som både hennes eget parlament og EUs gjenværende medlemmer kan godta, kan det bli nødvendig å be om en betydelig lengere utsettelse.

Les også: Høyt politisk spill i Storbritannia

Dette er bare toppen av uløste spørsmål som må avklares så fort som mulig og vil trolig dominere EUs toppmøte i Brussel i dagene 21. og 22. mars.

Nå trenger snart den britiske regjeringen å kunne gjenoppta sine vanlige regjeringsplikter og ikke behøve å bruke hele sin tid på forholdet til EU, både i stadige konsultasjoner med EU i Brussel og kompliserte drøftelser med parlamentsmedlemmene både i regjeringspartiet Tory og i opposisjonspartiet Labour.

Ennå er det mange mulige løsninger, slik Theresa May ser det.

Norsk eller kanadisk løsning på Brexit?

LES SAKEN

BBCs eksperter ser det slik:
Hvis det ikke blir noen avtale om overgangsordninger mellom EU og UK (No deal Brexit), er det usikkert om EU vil tillate at britene utsetter «skilsmissen». Hvis britene likevel får trekke seg ut av EU uten avtale, blir det ingen overgangsordninger, og britisk økonomi og landets relasjoner med resten av verden vil bli skadelidende.

Blant annet er det gjort forsøk med å kjøre lastebiler, vogntog, passasjerbiler og bobiler i det forventede antall gjennom en grensekontroll ved fergehavnene slik det vil bli når UK er utenfor EU, og det skapte store forsinkelser.

Mediene har vist dramatiske reportasjer om hvordan det vil bli når grensekontroller gjeninnføres etter mange år i EU-fellesskapet, og mange har begynt å hamstre matvarer og andre nødvendigheter. Noen vurderer å selge sine boliger på grunn av Brexit, og de frykter kraftig prisfall. Norske studenter i UK er bekymret fordi de vet lite om hva Brexit vil bety for deres bo- og studiesituasjon.

Et flertall av Parlamentets medlemmer har gjort det klart at de ikke ønsker et No deal Brexit-alternativ uten en overgangsordning. Men det vil likevel bli utfallet – hvis det britiske parlamentet og EU ikke snarest finner en alternativ løsning. Da er det ikke utenkelig at Theresa May vil eller må trekke seg.

Det er derfor ingen overdrivelse å si at Theresa May i disse dager kjemper for sitt politiske liv.

Den enkleste løsningen for britene er om Underhuset gjør en ny avstemning i løpet av et par dager om hva de nå vil råde henne til å gjøre, når britene står der uten noen avtale om hvordan deres framtid skal bli der – de nå står, foreløpig uten noen avtale. Det statsminister May har forhandlet seg fram til hittil med EUs ledelse er blitt kontant avvist av britene selv.

Hvis mange nok av Underhusets medlemmer innser alvoret og stemmer ja i stedet for nei, og det dermed vil kunne bli flertall for avtalen, så kan statsminister May kunne henvende seg til EU-toppmøtet og be om å få den korte utsettelsen som hun ønsker seg for å legge til rette for en bedre planlagt Brexit.

Solberg mer som May enn Merkel

LES SAKEN

Nå er det imidlertid en regel som sier at Underhuset ikke kan stemme to ganger over likelydende avtaleforslag i en og samme parlamentssesjonen. Det vil imidlertid være opp til Underhusets leder å avgjøre om Underhuset kan gjøre unntak fra avstemningsregelen. Hvis ordstyreren sier nei til å gjøre unntak, ville det likevel måtte bli en ny runde med forhandlinger mellom EU og UK. Det ville utvilsomt ta betydelig tid – hvis ikke partene kunne styre seg inn mot et samarbeidsopplegg som allerede eksisterer mellom EU og andre land som har et nært forhold ril EU uten å være medlem, som for eksempel det britene kaller en «Norway model».

Det ville gi britene et tett forhold til EU, nærmest et medlemskap i EØS, hvilket er tettere enn det briter flest tenker seg etter Brexit.

En løsning som ville basere seg på en «norsk modell» etter at britene er gått ut av EU, ville være den raskeste løsning for britene å komme videre på sin vei ut av EU. Britene er motvillige, fordi de mener at den norske modellen innebærer at Norge må akseptere alle EUs lover og regler uten selv å kunne påvirke dem.

Blant det britene misliker med den norske løsningen er selve fundamentet om samarbeidet, nemlig prinsippene om fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital, inkludert retten til å arbeide, studere og bo i andre EØS-land. Dessuten er spørsmålet om grensekontroll på grensen mellom Nord-Irland og den irske republikken fortsatt uløst og har kanskje vært det største problemet når Theresa May etter intens jobbing siden sommeren 2016 har forsøkt å få til en avtale mellom EU og UK om organiseringen av deres gjensidige forhold etter Brexit.