Solberg seiret i forsvarsstriden i Høyre

Statsminister Erna Solberg på talerstolen under Høyres landsmøte på Gardermoen fredag ettermiddag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg på talerstolen under Høyres landsmøte på Gardermoen fredag ettermiddag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre skjerper kravet om at forsvarsbevilgningene skal komme opp i 2 prosent av BNP innen 2024 – men bare dersom økonomien tillater det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg kunne puste lettet ut etter at det søndag ble klart at «forsvarsopprøret» i partiet var slått ned.

Sterke fylkeslag som Oslo, Viken og Bergen ville at Høyre uten forbehold skulle vedta at Norge skal holde løftet som ble gitt på NATO-toppmøtet i Wales 2014, der samtlige NATO-land forpliktet seg til å styrke sine nasjonale forsvar og øke sine forsvarsbevilgninger til 2 prosent av BNP innen 2024.

Men et slikt vedtak vil bli for dyrt, har Solberg slått fast.

Etter hardt press fra partiledelsen samlet landsmøtet seg om en formulering om at forsvarsbevilgningene skal trappes ytterligere opp, men at oppnåelsen av toprosentmålet avhenger av de årlige budsjettprioriteringene og utviklingen av bruttonasjonalproduktet (BNP).

– Skjerping

Forsvarspolitisk talsmann i Høyre Hårek Elvenes mener likevel vedtaket innebærer en skjerping fra det opprinnelige forslaget om å «øke forsvarsbudsjettet og ytterligere bevege Norge i retning av toprosentmålet».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sikkerhet og suverenitet forutsetter forsvarsevne. Og det forutsetter at vi følger toprosentmålet til NATO, framholdt han fra talerstolen på Gardermoen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fulgte opp med å understreke at Norge må utvikle et forsvar med kapasiteter som både passer i Norge og innad i alliansen.

– Det er viktig overfor våre allierte, framholdt han.

Les også: Høyre-vedtak om p-piller og «rumpereklame» møter motstand

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Strid

Fra talerstolen var det imidlertid flere som argumenterte for et renskåret toprosentmål.

– Hvorfor dette halehenget? Det må ikke være tvil om hva Høyre mener, slo Anders Kjær fra Trøndelag Høyre fast.

– Jeg har fulgt den offentlige debatten om BNP-prosenten. Der ser man bort fra det åpenbare, nemlig at BNP er et bevegelig mål. Derfor er dette viktig, repliserte Bakke-Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årets forsvarsbudsjett er på 1,59 prosent av BNP, en nedgang fra 1,61 prosent i fjor. Norge er i dag det eneste landet med grense til Russland som bruker mindre enn 2 prosent til forsvarsformål.

Les også: Kvinnejubel etter at Høyre vedtok å fjerne pappakvoten

Sp: Uklart

I 2017 vedtok Høyres landsmøte gradvis å øke Norges forsvarsbudsjetter opp mot NATOs toprosentsmål i løpet av et tiår. Senterpartiet ber Høyre slå ring om vedtaket.

– De siste to årene har det blitt uklart for oss om Høyre mener å følge opp det partiet selv kunngjorde etter sitt landsmøte i 2017. Faktisk vil Norge i 2019 være lenger unna å møte vår forpliktelse overfor NATO i 2019, enn vi var i 2018, skriver Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og tidligere forsvarssjef Harald Sunde i en kronikk i VG søndag.

– Forsvarsbevilgningenes andel av vårt brutto nasjonalprodukt øker ikke. De faller. Erna må vekkes, skriver de to.