EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / NTB scanpix
EU risikerer folkelig opprør mot klimapolitikken
De gule vestene er blitt en ubehagelig vekker for EU. Bekymrede medlemsland advarer mot en klimapolitikk som er så inngripende at folket ikke henger med.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klimanøytralitet innen 2050. Det er det ambisiøse forslaget EU-kommisjonen la fram før jul i fjor.
Nå er EUs medlemsland i ferd med å sparke i gang debatten om det nye målet. Men motforestillinger har allerede begynt å gjøre seg gjeldende.
– Det er ikke nok å sikre en omstilling til ren energi. Vi må også sikre at det blir en rettferdig omstilling som alle kan akseptere, sier Dominique Ristori, EU-kommisjonens generaldirektør for energi, til NTB.
– Her ser vi noen ganger at det fins motsetninger, innrømmer han.
Gule vester
De gule vestene i Frankrike danner en viktig del av bakteppet. Protestene begynte som et opprør mot høyere drivstoffavgifter i Frankrike, men utviklet seg raskt til å bli bredere demonstrasjoner mot president Emmanuel Macron – også med voldelige utslag.
Det har skapt bekymring i andre EU-land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Alt som gjør at folk får mindre å rutte med, skaper uro, sier seniorforsker Merethe Dotterud Leiren ved klimaforskningssenteret Cicero.
Protestbølgen i Paris og flere andre franske byer startet som følge av planer om drastisk økning i drivstoffpriser. Foto: Christian Hartmann / Reuters / NTB scanpix
Hun mener man kan se tendenser til det samme også i Norge, for eksempel i form av protester mot bomringer. Problemet med slike klimatiltak, forklarer Leiren, er at det er de som har minst, som rammes hardest.
– Man er nødt til å ta sosiale og økonomiske hensyn i klimapolitikken for å få folk med seg, sier Leiren.
Ble tatt opp av flere
Mandag ble det nye klimamålet diskutert på EUs energiministermøte i Brussel.
Norge slipper ikke inn på disse møtene. Men statssekretær Rikard Gaarder Knutsen (Frp) i Olje- og energidepartementet var vert for en uformell frokost for nordiske og baltiske land like i forkant av ministermøtet. Der tok flere land opp behovet for en klimapolitikk som har sosial aksept, forteller han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Det er ikke uten komplikasjoner å skulle nå et ambisiøst fornybarmål, fastslår Knutsen.
– Vi må gjøre et godt fotarbeid for å sikre sosial aksept. Tar vi ikke hensyn til det, greier vi ikke å komme i mål med denne langtidsplanen, advarer han.
Polsk skepsis
Tirsdag fortsatte diskusjonen på EUs miljøministermøte. Også der tok flere ministre opp behovet for folkelig aksept.
Omstillingen vil koste, og den kan bli spesielt smertefull for kullregionene, advarte Slawomir Mazurek, statssekretær i det polske miljødepartementet.
– Polen anbefaler derfor en reform av energisektoren i Europa der man går mer gradvis fram, for å sikre bedre balanse og respekt for hvert enkelt lands unike forhold, sa Mazurek.
Polen har lenge vært det landet som har tråkket hardest på bremsen i klimapolitikken i EU.
Norge støtter skjerpet mål
Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet forteller at bekymringen for folkelig motstand er noe som ofte kommer opp når han deltar på møter internasjonalt.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Men i Norge har vi et samfunn med såpass mye likhet og rettferdighet at det heldigvis ikke er noen gule vester som marsjerer i gatene våre, sier han.
Rotevatn legger til at Norge støtter en skjerping av EUs klimamål.
– Det vi må være bevisste på, er at klimautslippene må ned uansett.
EU vil fortsette diskusjonen om 2050-målet i månedene som kommer. Håpet er å ha en beslutning på plass innen året er omme.
