Demokratene krever innsyn i samtalene mellom Trump og Putin

President Donald Trump, her fotografert ved Joint Base Elmendorf-Richardson i Alaska, på vei hjem fra toppmøtet i Hanoi. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix
President Donald Trump, her fotografert ved Joint Base Elmendorf-Richardson i Alaska, på vei hjem fra toppmøtet i Hanoi. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sentrale demokrater i Representantenes hus ber Det hvite hus om å få utlevert detaljer i kommunikasjonen mellom president Donald Trump og Vladimir Putin.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er lederne for tre komiteer i Representantenes hus – etterretningskomiteen, utenrikskomiteen og kontrollkomiteen – som har sendt begjæringen.

De ber om opplysninger om innholdet i kommunikasjonen mellom Trump og den russiske presidenten, innsyn i eventuelle notater eller dokumenter knyttet til samtalene, og å få vite om Trump eller noen som handlet på vegne av ham, skjulte eller feilinformerte om hva som ble diskutert.

I et brev til Mick Mulvaney, som er fungerende stabssjef i Det hvite hus, advarer de tre om at det å ødelegge, manipulere eller holde tilbake dokumentene, vil være et brudd på føderale lover som krever at materialet bevares.

– Ifølge medierapporter skal president Trump i flere tilfeller ha tatt skritt for å skjule detaljene i sin kommunikasjon med president Putin fra andre tjenestemenn i regjeringen, Kongressen og det amerikanske folk, skriver demokratene Adam Schiff, Elliot Engel og Elijah Cummings.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Putin truer USA med raketter

Møte uten rådgivere

Spekulasjonene om Trumps kontakt med Russland skjøt fart under toppmøtet i Helsinki i fjor. I et klart brudd med vanlig diplomatisk praksis viste presidenten da bort sine rådgivere og tilbrakte to timer med Putin uten andre amerikanere til stede enn utenriksdepartementets oversetter Marina Gross.

Demokratene i Representantenes hus forsøkte i fjor å få Gross til å vitne om toppmøtet, og argumenterte for at Trumps ekstraordinære handlemåte krevde ekstraordinære mottiltak. Forsøket lyktes imidlertid ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye begjæringen er en oppfølging av en tidligere forespørsel. 21. februar ba de tre komitélederne om å få svar på om Trump hadde ødelagt notater, og hvis ikke, hvor de aktuelle notatene befant seg.

– Det hvite hus har ikke gitt noe svar på vårt spørsmål. Som et resultat, utvider vi nå etterforskningen, uttaler de tre demokratene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Tyskere vender tommelen ned for Trump

Hardt ut

Begjæringen fra komitélederne kommer i tillegg til en annen, mer omfattende gransking som er innledet av justiskomiteen i Representantenes hus. Der går komitéleder Jerrold Nadler bredt til verks – han vil granske både Trumps administrasjon, familie og forretningsimperium for korrupsjon og maktmisbruk.

Komiteen har bedt om dokumenter som vedrører totalt 81 etater, institusjoner og personer knyttet til Trump.

Det hvite hus gikk hardt ut mot Nadlers gransking mandag og beskyldte demokratene i Kongressen for å «skremme og fornærme amerikanske borgere».

– Dette er en skammelig og fornærmende etterforskning av utslitte, falske beskyldninger som allerede er blitt gransket av spesialetterforsker Robert Mueller og komiteer i begge kamrene i Kongressen, sa Trumps talskvinne Sarah Sanders.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Ekspert kaller Trump og Kims toppmøte «en stor fiasko»

For bredt?

Etter høstens mellomvalg har Demokratene flertall i Representantenes hus, mens Republikanerne fortsatt kontrollerer Senatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den store bredden i Demokratenes gransking av presidenten kan imidlertid slå tilbake, skriver Washington Post. Avisen peker på at mengden av innsynsbegjæringer kan gi ammunisjon til de kritikerne som mener at det hele er en strategi for å undergrave presidenten og hindre ham i valgkampen foran 2020-valget.

En kilde som var involvert i Watergate-etterforskningen på 70-tallet, sier til avisen at det er vanskelig å forstå strategien, sett ut ifra den enorme innhentingen av informasjon.

– Jeg vet ikke om de først og fremst er ute etter konfrontasjon eller om de faktisk ser etter informasjon. Dette er mye materiale – du må prioritere og bestemme hva som er viktig, sier vedkommende, som ikke vil stå fram med navn.

Aktuelt: Han veltet Nixon. Nå jakter han Trump