– Du skal betale for vindkraft vi ikke har bruk for
– Vindkraftcowboyer reiser landet rundt for å opprette anlegg som subsidieres av husholdningene og selges til utenlandske investorer.
– Samtidig gir stadig flere utenlandskabler forbrukere og kraftforedlende industri økte kostnader, noe som på sikt kan føre til utflagging av norsk industri.
Det sier den kjente aktivisten innen energipolitisk debatt, Hogne Hongset, til ABC Nyheter.
Han har bakgrunn fra mange år i oljebransjen, men har også markert seg fra 70-årsalderen av som forfatter av spenningsromaner.
Hans ferske roman «Vindbaroner» handler ifølge forfatteren selv om hvordan kyniske vindkraftspekulanter ødelegger norsk natur.
Den kommer kort før Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 1. april skal lansere en helhetlig plan for hvor man helt kan utelukke, og hvor det er aktuelt å gi tillatelse til vindkraftanlegg, Nasjonal ramme for vindkraft på land.
NVE tar utgangspunkt i at det skal bygges ut hele 30 TWh vindkraft, mot dagens totale strømproduksjon i Norge på cirka 130 TWh i året.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også om vindkraftstriden som blusset opp sist fredag
– Forbrukerne subsidierer internasjonale investorer
Ifølge Hogne Hongset er det mange myter i vindkraftdebatten og mange sterke aktører.
– Vindkraftbransjen har en rekke prosjektcowboyer.
– De reiser rundt i landet og får grunneiere til å frigi områder. Så søker de konsesjon hos NVE. Når de får det, inngår de avtaler med kraftkjøpere. Deretter selger de prosjektene til internasjonale pensjonsfond eller andre investorer, sier han.
Vindkraft har til nå ikke vært lønnsom. Kostnadene har imidlertid sunket kraftig som følge av teknologisk utvikling.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg staten og forbrukerne subsidierer utbygging via ordningen med grønne sertifikater , som Sverige og Norge samarbeider om etter en avtale Senterpartiets daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fikk til i 2010.
Subsidiene varer til 2035
– Midlene til vindkraft hentes inn ved en ekstra el-avgift, grønne sertifikater, som husholdningene betaler. Mange tror disse subsidiene tar slutt i 2020. Men alle vindkraftverk som er i drift innen utgangen av 2021, vil få disse subsidiene til 2035, forteller Hongset.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge ham vil norske husholdninger betale inn minimum 20 milliarder kroner, trolig langt mer, i perioden 2012-2035.
– Husholdningene skal betale for vindkraft vi ikke har bruk for i Norge. Det pågår et stort spill om særdeles store pengemengder som sluses fra norske forbrukere til internasjonale investorer, framholder Hongset.
– Landet vil bli pepret med vindturbiner i en skala ingen ennå skjønner konsekvensen av, advarer Hogne Hongset.
– Fint med utenlandske eiere
Det betviler Anders Bjartnes i Norsk klimastiftelse.
– At husholdninger taper på at det bygges ut vindkraft, er ikke sikkert. Tvert imot betyr det at det bygges ut mye vindkraft i Norge og Sverige, at strømprisene blir lavere enn de ellers ville vært, sier Bjartnes til ABC Nyheter.
– Også nå som vi blir stadig mer integrert i et nordeuropeisk kraftmarked?
– Absolutt. Jo mer fornybar energi, dess lavere priser. Og når sertifikatprisene er så lave som de er, er det lite som tyder på at norske forbrukere får høyere strømpris. Det eneste som kan holde prisen nede, er at tilbudet vokser, framholder han.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan har ikke noe imot at utenlandske oppkjøpere investerer i vindkraftverk i Norge.
– De er investorer som ser at dette er en interessant investering med brukbar inntjening. At de er utenlandskeide, er ikke noe problem i det hele tatt. Det kan da ikke være galt at vi tiltrekker kapital til Norge, sier Bjartnes.
– Altfor mange utenlandskabler
Hogne Hongset er også sterkt kritisk til byggingen av nye kraftkabler til utlandet som knytter Norge stadig nærmere til EUs energimarked, som tradisjonelt har hatt høyere strømpriser enn Norge.
– En logisk konsekvens er at våre energipriser går opp, sier han.
– Men NVE har lagt fram tall som viser at strømprisene har vært lavere enn de ville vært uten utenlandskabler?
– Det er manipulasjon av virkeligheten. NVE sier de har simulert hva som ville skjedd hvis vi ikke hadde hatt kraftkabler. Men det er ingen som sier vi ikke skal ha noen forbindelse til utlandet. Det trenger vi for å kompensere for variasjon i nedbøren.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at den første kraftkabelen til utlandet ble bygd i 1960, til Sverige.
– Den riktige doseringen i utenlandsforbindelser nådde vi i 1993 da kabelen Skagerrak 3 til Danmark ble tatt i bruk. Da ble kapasiteten 4500 MW, tilsvarende 45 TWh, sier Hognset.
– I år 2000 eksporterte vi 20 TWh. Den maksimale importen til Norge har vært 11 TWh, legger han til.
– Utflagging rammer lokalsamfunn
Alvorligst ser Hogne Hongset kanskje på situasjonen for kraftforedlende industri.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det som nå skjer, er at denne industrien etter hvert kan bli flagget ut av Norge. Når de langsiktige kontraktener løper ut og nye skal forhandles i et marked som blir mer og mer likt EUs, vil nye kontrakter ikke bli inngått med de fordelaktige prisene, spår han.
Hongset påpeker at det i stor grad er internasjonalt eierskap i slike bedrifter og at utflagging vil virke negativt for verdens klimautslipp:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Blir slike bedrifter flagget ut, vil det skje til land der de kan får billig fossilbasert energi. Det vil føre til at metaller blir produsert med dramatisk høyere utslipp enn produksjon basert på norsk vannkraft. Det er et dårlig klimatiltak.
– Skjer dette, vil også en lang rekke lokalsamfunn langs kysten miste sin hjørnestensbedrift. Dette burde være et langt mer debattert politisk tema.
– Trusselen er en helt annen
Igjen markerer Anders Bjartnes uenighet:
– Norge har vært knytta fysisk til nabolandene våre i mange år. Prisdannelsen på kraft skjer på europeisk nivå. Skal du få slutt på det, må du både kutte alle kabler og ta Norge ut av det europeiske klimakvotesystemet. Og det er det heldigvis ingen som er for, framholder Bjartnes.
Grundige utredninger viser små priseffekter av den ene eller andre kabelen ifølge ham.
– Er det mye vindkraft i den andre enden, blir prisvirkningen annerledes enn hvis det er mye gass. Jo mer fornybar energi i andre enden, desto mindre prisvirkninger. For fornybar blir billigere, sier Bjartnes som konkluderer:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er feil at handelen med kraft nødvendigvis gir høyere kraftpriser i Norge. I verste fall er det snakk om marginale størrelser.
– Kan ikke stigende strømpriser føre til at kraftforedlende industri, ofte eid av utenlandske investorer, flagger ut til land med billigere fossil kraft, når de langsiktige kraftkontraktene utløper, og føre til at metaller blir produsert med dramatisk høyere klimautslipp?
– Risikoen for karbonlekkasje er reell. Hvordan møter du det? Med gratis klimakvoter, CO2-kompensasjon og tilstrekkelig fornybar energi. Da blir dette fullt mulig å håndtere på nasjonalt nivå i Norge. Trusselen er overdrevet, svarer Bjartnes og legger til:
– En mye større trussel for norsk kraftkrevende industri, er at sol- og vindkraft blir så mye billigere i andre deler av verden at det blir mer lønnsomt å etablere kraftkrevende produksjon der.
– For øvrig syns jeg det er vanskelig å vite om du diskuterer med den politiske aktivisten eller romanforfatteren Hogne Hongset, presiserer han også.
EL og IT: Gjør som med vann!
En annen aktør i energidebatten er fagforbundet EL og IT, som fredag denne uka åpner sitt landsmøte.
Der kommer det opp forslag om å sette samme betingelser for vindkraft som for vannkraft, med hjemfallsrett til staten, maksimum 1/3 privat eierskap og grunnrenteskatt.
Hjemfallsrett innebærer at kraftverket etter et visst antall år i privat eierskap, skal overdras til staten.
– Hva syns du om det, Bjartnes?
– Det er riktig å tenke i retningen grunnrenteskatt for bruk av arealer og naturressurser. Når du kan produsere vindkraft for 25 øre og selge for 40, blir det en grunnrentenæring som bør betale skatt, svarer han.
Grunnrente er den inntekt man kan få av å eie jord og andre naturherligheter som skog, malmleier, fosser med mer. Per i dag slipper vindkraftverk unna en slik skatt.
– Å begrense privat eierskap ser jeg ikke poeng i, sier Anders Bjartnes.