VINDKRAFT-KOLONISERING: Sametingspresident Aili Keskitalo, her i Sametinget, mener vindkraft og gruvedumping er prosjekter begrunnet med det grønne skiftet, som skader urfolks næringsgrunnlag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
– Det grønne skiftet blir til grønn kolonialisme
– Det grønne skiftet er den dominerende retorikken for alle inngrep i samiske områder, ifølge sametingspresident Aili Keskitalo.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vindmølleutbygging kan ses på som grønn kolonialisering.
Det sa Sametingets president Aili Keskitalo (Norske Samers Riksforbund, NSR), da hun fredag talte på debattmøtet i Oslo om vindkraft i regi av Cicero senter for klimaforskning og NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat.
Reindrift drives fra Røros og nordover, og er som en arealkrevende næring som betraktes som en urfolksnæring, et viktig premiss når NVE behandler søknader om å få bygge ut vindkraft.
Sametinget har innsigelsesrett i NVEs saksbehandling, men kan ikke legge ned veto dersom Olje og energidepartementet forkaster en innsigelse.
På toppen av alt annet
– Samisk reindrift i dag er påvirket av klimaendringer og ønsker selvfølgelig å arbeide mot klimaendringer, sa Keskitalo og fortsatte:
– Men i tillegg til å bære byrden av klimaendringer, får vi også byrden av å redde verdens klima. Når man beslaglegger områder for en bærekraftig urfolksnæring, føles det som kolonalisering.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun avviser ikke at det finnes steder hvor bygging av vindkraftanlegg kan la seg gjøre.
– Utbygging av vindkraft kommer på toppen av alle andre arealinngrep, framholdt Keskitalo.
Vindkraftanlegg kommer i tillegg til veibygging og andre inngrep i beitearealene, som ifølge norske myndigheter er så nedbeitet i Finnmark at reindriftsfamiliene blir pålagt å redusere antall dyr.
– Også vindmøllene med lyd og bevegelse blir oppfattet av reinen som en hindring, sier Keskitalo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
FN ba forgjeves for Fosenhalvøya
Ifølge sametingspresidenten har «det grønne skiftet» blitt den dominerende retorikken for alle inngrep i samiske områder.
– Det blir brukt også om Nussirs gruvedrift i Kvalsund og dumping av avfall i Repparfjorden, at det må gjøres for å redde verdens klima.
Hun peker også på Trønderenergis utbygging av vindkraftverk på Fosenhalvøya som ett negativt eksempel.
Artikkelen fortsetter under annonsen– FN ba om midlertidig om stopp i Storheia på Fosen. Reinbeitedistriktet vil miste en tredjedel av sine vinterbeitearealer, minnet Keskitalo om.
Reindriftsutøverne klaget til FNs Høykommissær for menneskerettigheter, som ba om stans i arbeidene til saken var behandlet. Det avviste Norge.
– Dere skulle skjemmes!
SKAM: – Myndighetene som tillot vindkraftverk akkurat i vårt såreste område på Fosen, skulle skjemmes! sa Terje Haugen på Ciceros og NVEs vindkraftmøte 1. mars. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Terje Haugen som leder reinbeitedistriktene på Fosenhalvøya satt i salen under vindkraftmøtet i Oslo, og bet seg merke i at Zeros Marius Holm sa at selv med en betydelig utbygging av vindkraft i Norge, vil kun 2 promille av arealet bli direkte berørt.
– Den lille promillen har ført til at vår rein er spredt over hele Fosen. Utbyggingen av vindkraft får store konsekvenser for reindrifta, også i områder vi sa ja til kunne brukes til vindkraft. Norske myndigheter skulle skjemmes! sa Haugen på møtet.
Han forteller til ABC Nyheter at reindriftsutøverne på Fosen var villige til å kompromisse, og satte seg ned med utbyggerne for å diskutere hvor det var greit, hvor det var problematisk og hvor det var veldig skadelig å bygge ut de mange anleggene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi sa det var ett område de umulig kunne bygge ut. Det var Haraheia i Roan. Så valgte de å plassere ett anlegg akkurat der, sier en opprørt Haugen.
– Det førte til at vi da også fikk problemer med de andre områdene som bygges ut. Unge reindriftsutøvere får nå store problemer og må kanskje avvikle, sier Terje Haugen til ABC Nyheter.
