– Bistandsorganisasjoner er blitt milliard-firmaer betalt av stater for å utføre politikk i andre land

BISTANDSORGANISASJONER: – Vi snakker om store, internasjonale humanitære aktører som finansieres av ulike stater for å gjennomføre politikk.store, sier Terje Tvedt.
BISTANDSORGANISASJONER: – Vi snakker om store, internasjonale humanitære aktører som finansieres av ulike stater for å gjennomføre politikk.store, sier Terje Tvedt. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tenker du på Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Flyktningehjelpen og andre humanitære organisasjoner som folkelige? De kan like gjerne være redskaper for USAs og Norges politikk for andre land.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brannfakkelen kommer fra historiker Terje Tvedt, som i 2017 ga ut sin meget omdiskuterte bok «Det internasjonale gjennombruddet», som har møtt alt fra begeistring til voldsom kritikk.

– Det er et forsøk på å beskrive hvordan framveksten av de store humanitære organisasjoner må forstås, og at disse er systematisk og nærmest prinsipielt har blitt tilhengere av humanitær intervensjon, sa Tvedt da han sist søndag igjen stilte opp på et debattmøte.

Denne gangen skjedde det i regi av medieselskapet Mot Dag, som står bak nettstedet steigan.no.

At de fem største bistandsorgansisasjonene i Norge har mottatt 40 milliarder kroner fra UD siden 2000, er ifølge ham viktig å vite.

Historikeren og forfatteren ramset opp:

Flyktningehjelpen, Kirkens Nødhjelp og Røde Kors har fått ca 10 milliarder hver, Norsk Folkehjelp under 7 men har til gjengjeld fått nye av den amerikanske regjeringen. Redd Barna har fått rundt 4 milliarder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette sa Tvedt da boka kom: – Radikale endringer har skjedd i Norge

– Statsfinansiert for å utføre politikk

– Det er snakk om store bedrifter, mer enn frivillige organisasjoner man gjerne tenker på dem som, fortsatte han.

Han trekker fram at for eksempel Flyktningehjelpen har 14.000 ansatte over hele verden og et årlig budsjett på ca. 4 milliarder kroner.

– Vi snakker ikke om tradisjonelle frivillige organisasjoner, men store, internasjonale humanitære aktører som finansieres av ulike stater for å gjennomføre politikk. De er altså ikke resultat av norsk frivillighet, men av statlige bevilgninger, sa Tvedt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han presiserer at organisasjonene har massevis av aktivitet organisert av frivillige i Norge. Men at utenlandsaktiviteten er noe annet.

Frivillige organisasjoners nettverk RORG har samlet mye av debatten om Tvedts bok.

I 2007 ga Tvedt Røde Kors på pukkelen for deres feilslåtte lastebil-prosjekt

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bidro til å svekke progressive bevegelser

TRYGVE LIE: Mannen som ble FNs første generalsekretær (1946-1953) og ifølge Terje Tvedt slapp amerikansk etterretning inn der, ble første led for Norsk Utviklingshjelp.Her fotografert på sitt kontor i forbindelse med en repotasje i bladet Aktuell. Foto: Ivar Aaserud / NTB scanpix
TRYGVE LIE: Mannen som ble FNs første generalsekretær (1946-1953) og ifølge Terje Tvedt slapp amerikansk etterretning inn der, ble første led for Norsk Utviklingshjelp.Her fotografert på sitt kontor i forbindelse med en repotasje i bladet Aktuell. Foto: Ivar Aaserud / NTB scanpix

– Utenlandsbistand ble opprettet i USA, som under president Truman startet USAID. Samtidig var det klart at amerikanerne hadde ganske tydelige politiske interesser mot Sovjet. Og i sin satsing i Kinas randsone, sa Tvedt, som siterte den kjente KrF-politikeren Jacob Aano:

– Selv han sa i Stortinget at utviklingshjelp bare er forsvarspolitikk med andre midler.

– Trygve Lie, USAs mann i FN, som slapp amerikansk etterretning inn i FN-bygningen, var første styreformann i Norsk Utviklingshjelp. Alle var klar over at bistand ikke var ren filantropi. Det var politikk, fortsatte han.

Ifølge Tvedt fant amerikanerne så ut i 1963-1964 at vi må satse på NGOer, private organisasjoner. Dette starter i alle OECD-land omtrent på samme tid. I Norge startet man i 1963 med sju organisasjoner.

– Begrunnelsen var å etablere større støtte i befolkningene for bistand, men etter hvert opprette alternativ til folkelig organiserte reformbevegelser i forskjellige land. I Bangladesh ble de klassiske bondebevegelsene som arbeidet for jordreform svekket. Deres ledere gikk til mye bedre betalte jobber i disse nye NGOene. Veksten i sivile organisasjoner bidro i mange land til å svekke progressive, revolusjonære eller jordbevegelser i mange 3. verdensland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Venezuela sender bistand til Cuba

– Løp inn til ministeren i kortbukser

Under det hele har det ligget en tanke om at uhjelp har altruisme som grunnlag og politikkfeltet er idealistisk. Det tar Tvedt et oppgjør med.

– Bistand er i seg selv en form for intervensjon på godt og vondt, sier Tvedt og forteller om da han jobbet for FN i Sør-Sudan:

– Jeg syntes det var underlig med Kirkens Nødhjelp-medarbeidere uten spesiell kunnskap om Sør-Sudan, som kom løpende inn på ministerens kontor i kortbukser og skulle belære dem. En forestilling om at de besatt en slags innsikt, forståelse av landet, som de som styrte ikke besatt.

Les også: 2019 kan bli det store reform-året i norsk bistand

Norske penger bidro til å dele et land

ERITREA MOT ETIOPIA: Også etter delingen av Etiopia har det vært stridigheter med Eritrea. Her passerer en bonde etiopiske styrker ved Adigrat 12. juni 1998, under grensekrigen mellom de to landene. Foto: Alexander Joe / AFP/NTB scanpix
ERITREA MOT ETIOPIA: Også etter delingen av Etiopia har det vært stridigheter med Eritrea. Her passerer en bonde etiopiske styrker ved Adigrat 12. juni 1998, under grensekrigen mellom de to landene. Foto: Alexander Joe / AFP/NTB scanpix

Når det gjelder intervensjon i andre land, trekker Tvedt fram eksempelet med konflikten Etiopia-Eritrea.

– Omveltningene skyldtes ikke minst svært vellykket bistand organisert og initiert av Kirkens Nødhjelp fra Khartoum. Man drev grensekryssende virksomhet fra Sudan med direkte og indirekte støtte til frigjøringskrigen Eritrea førte mot Etiopia, og opprøret Zenawi førte mot Mengistu. Dette ble, også med støtte av USA, en av de største nødhjelpsoperasjonene i verdenshistorien, sier Tvedt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han minner om at Norge i FN var en av de som var hardest mot at Eritrea skulle skilles ut fra Etiopia.

– Men så bidro man med statlige midler til at det største landet på Afrikas Horns ble delt i to. En tidlig humanitær intervensjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: USA gir store summer i bistand til Mellom-Amerika

Fikk delt et nytt afrikansk land i to

Terje Tvedt trakk også fram Sudan, der Kirkens Nødhjelp siden 1972 drev med humanitær hjelp i samarbeid med regjeringen i Khartoum. Så involverte også Norsk Folkehjelp seg i Sudan.

– Norsk Folkehjelp støttet helt systematisk støtte til SPLA-gerilaen i et land Norge hadde anerkjent. Norge støttet i lang periode to parter i en krig som aldri tok slutt. 2 millioner mennesker døde.

SØR-SUDAN: Norsk Folkehjelp ga bistand betalt av USA og Norge til SPLA-geriljaen som endte med å få løsrevet Sør-Sudan fra Sudan. Deretter brukte de gamle gerilja-kameratene sin makt i Sør-Sudan til å drive borgerkrig mot hverandre. Her står en gutt utenfor sitt stakkarslige hjem 9. desember 2018, i et FN-beskyttet område utenfor Bentiu. Foto: Sam Mednick / AP/NTB scanpix
SØR-SUDAN: Norsk Folkehjelp ga bistand betalt av USA og Norge til SPLA-geriljaen som endte med å få løsrevet Sør-Sudan fra Sudan. Deretter brukte de gamle gerilja-kameratene sin makt i Sør-Sudan til å drive borgerkrig mot hverandre. Her står en gutt utenfor sitt stakkarslige hjem 9. desember 2018, i et FN-beskyttet område utenfor Bentiu. Foto: Sam Mednick / AP/NTB scanpix

Han understreker at Folkehjelpa fikk mye penger fra USA.

– Humanitær intervensjon gjorde at Norge ved hjelp av bistandsbudsjettet fikk delt et nytt afrikansk land i to. Samtidig som man beskrev det som en nøytral hjelp til de fattigste av de fattigste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Syria: – Kvinner seksuelt utnyttet mot bistand

Hvordan kunne det skje?

På 1990-tallet erklærte så Jan Egeland (som nå er generalsekretær i Flyktningehjelpen) og Ap-regjeringen at Norge skulle bli en humanitær stormakt. – Vi besatt en kunnskap andre ikke hadde, fordi vi hadde de frivillige organisasjonene og forskningsmiljøene.

– Det som skjedde i 2011 med Libya, var at de humanitære organisasjonene i Norge ikke bare sluttet opp om, men argumenterte sterkest for krigen, utbryter historikeren.

Han spør hvordan vi endte opp med at humanitære organisasjoner av alle, har blitt så aktive i å argumentere for at humanitær intervensjon er rett.

– Man har utviklet en ideologi om at man faktisk besitter en innsikt som gjør det naturlig at andre bestemme hvordan andre land skal utvikles, om det så er med militære virkemidler eller økonomiske, eller med humanitære virkemidler som kan konverteres til militære virkemidler, er hans svar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk Folkehjelp: Uenig i beskrivelsen

Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin, som nettopp har kommet tilbake fra det kriserammede og urolige Sør-Sudan, har gjort seg opp sine tanker om Terje Tveds framstilling av bistandsorganisasjonene.

– Terje Tvedts kritikk av bistandsorganisasjoner som «store virksomheter betalt av statlige milliarder» er velkjent, men vi er stadig like uenig i hans analyse. Norsk Folkehjelps bistand foregår i all hovedsak i samarbeid med lokale partnerorganisasjoner som representerer grupper med liten makt og innflytelse i samfunnet, skriver hun i en kommentar til ABC Nyheter.

– Advarte mot å bombe i Libya

MOT TVEDT: Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, avviser at organisasjonen ville ha militær intervensjon i Libya. – Vi advarte mot bombing, sier hun. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
MOT TVEDT: Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, avviser at organisasjonen ville ha militær intervensjon i Libya. – Vi advarte mot bombing, sier hun. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Folkehjelpas støtte går ut på å styrke disse organisasjonene og gjøre dem bedre i stand til å fremme deres egen agenda. Som humanitær aktør er Norsk Folkehjelp tilsluttet Charter for Change og jobber for at en større andel av humanitær bistand skal gå til lokale organisasjoner, igjen for at innsatsen skal foregå på lokalbefolkningens premisser, opplyser Westhrin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi argumenterte ikke for militær intervensjon i Libya. Tvert imot, vi advarte mot at bombingen av våpenlagre i dette svært ustabile landet kunne føre til at libyske våpen ble spredd til konflikter i andre land, slår Westhrin fast.

– Vi har lang erfaring med eksplosivrydding og sikring av ammunisjonslagre, og tilbød oss å bidra med dette, samt beskyttelse av sivile. Vi fikk ikke muligheten til det, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Riktig å støtte de sivile

Hun slår fast at Norsk Folkehjelp er stolte av arbeidet de gjør i Sør-Sudan, både innen humanitær hjelp, langsiktig utviklingssamarbeid og støtte til sivilsamfunnet.

– Det er enormt viktig i situasjonen landet er i, med enorme humanitære behov og en skjør fredsprosess . Vi mener også avgjørelsen som ble tatt i Norsk Folkehjelp om å bidra med nødhjelp til de sivile som var fanget i borgerkrigen i sørlige Sudan, var riktig. Khartoum-regimet brukte sult aktivt som våpen mot sivilbefolkningen i sør, skriver hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tvedt på sin side og andre kilder ABC Nyheter har vært i kontakt med, hevder at det var vel kjent at Folkehjelpa også smuglet inn våpen til opprørerne.

Det avviser Westhrin:

– Dette er rykter som kommer igjen og igjen med ujevne mellomrom. Vi har hele tiden vært tydelige på at dette ikke er forenelig med måten Norsk folkehjelp jobber, sier hun og fortsetter:

– Vi har også flere ganger undersøkt disse ryktene, men ikke funnet noe som bekrefter at dette har skjedd. Norsk Folkehjelp er en humanitær organisasjon. Vi har reddet titusener av liv i Sør-Sudan gjennom transport av mat og medisinsk hjelp. Vi driver ikke med våpentransport.

Les også: – EU trenerer avtale om å få 21 milliarder kroner i bistand fra Norge

– Tvedts ønske ville sultet ut flere

Westhrin forteller at organisasjonen valgte å stå utenfor den FN-ledede Operation Lifeline Sudan (OLS), og dermed ble en av få organisasjoner som kunne dele ut mat og medisiner i sør uten å spørre regimet i Khartoum om lov.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– For å nå frem til disse menneskene samarbeidet Norsk Folkehjelp med den humanitære grenen av den sørsudanske frigjøringsbevegelsen. Gjennom dette samarbeidet bidro vi til å redde mange mennesker som ikke ville overlevd uten vår innsats, skriver generalsekretæren.

Hun påpeker at det som tok livet av de fleste ikke var krigshandlinger, men sult. – Dersom Norsk Folkehjelp ikke hadde nådd fram med støtte til sivilbefolkningen i sør, ville mange flere ha mistet livet.

Terje Tvedt synes å mene at det hadde vært bedre om man hadde latt sørsudanerne være fullstendig prisgitt et regime som brukte sult som våpen i sitt forsøk på å utslette frigjøringsbevegelsen. Det er vanskelig å forstå, skriver Henriette Westhrin.

ABC Nyheter har bedt også Kirkens Nødhjelp om kommentar. De har ikke vært i stand til å svare denne uka.

Se hele Terje Tvedts foredrag hos Mot Dag

Her kan du se Terje Tvedt møte tre av sine kritikere til debatt 11. desember 2018 i regi av forlaget Dreyer

Artikkelen er oppdatert med kommentar om våpenhjelp