Har vi lover som skiller på etnisk grunnlag?

Under presentasjonen av regjeringsplattformen for Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti den 17. januar 2019 uttalte statsminister Erna Solberg:

«Vi har ingen lover som skiller på etnisitet. Det er et prinsipp i loven. Jeg er helt uenig med utspillet, vi skal ha et felles lovverk for alle.»

Uttalelsen falt i en kommentar til stortingsrepresentant Per-Willy Amundsens (Frp) meget omtalte og omstridte barnetrygd-innspill, men ble likevel opplevd som en påminnelse om og understrekning av den alminnelige rettstilstanden i Norge.

Vi oppfatter at Statsministeren mener at det er viktig og riktig at vi her i landet ikke har og ikke skal ha lover som skiller på etnisitet.

Vi i Etnisk og Demokratisk likeverd (EDL) har sett etter i det norske lovverket om det stemmer at vi ikke har lover som skiller på etnisitet

Vi har funnet en rekke lover og ordninger som etter vår mening skiller på etnisk grunnlag. Å skille på etnisk grunnlag kan omtales som diskriminering. Store Norske Leksikon skriver blant annet om ordet diskriminering at «Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres…. tilhørighet til etniske grupper,…..»

Derfor vekker uttalelsen fra vår Statsminister undring hos oss. Skiftende regjeringer har fremmet og fått vedtatt lover og lovendringer som nettopp i sin konsekvens innebærer skiller på etnisk grunnlag.

Les også: Frps innvandringstalsmann: Uaktuelt å skille på etnisitet

Glade juletid – sett nedenfra

LES SAKEN

Strider disse lovene mot Grunnloven?

Slik vi forstår innholdet i menneskerettighetskonvensjoner og i den norske Grunnloven, er forutsetningen for at diskriminering skal kunne anvendes, at det finnes påviselige forskjeller som anses som uønskede. Vi forstår det også slik at både menneskerettighetskonvensjoner og Grunnloven påbyr at de diskriminerende ordninger som måtte bli innført, skal avvikles når målet med slike ordninger er nådd.

Det finnes ingen dokumentasjon på at samene, de som i varierende grad er av samisk avstamming eller de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, ikke er på samme nivå som den øvrige befolkningen i Norge på det økonomiske, kulturelle, teknologiske eller politiske området.

Det er kun når det kan dokumenteres at slike forskjeller finnes, at det er saklig grunnlag for lovfestet diskriminering på etnisk- eller avstammingsrelatert grunnlag. Når slik dokumentasjon ikke er forelagt, faller det saklige grunnlaget for positiv diskriminering av samene bort. Da strider slike lover mot innholdet i Grunnloven vår.

Noen eksempler på lover som skiller på etnisk-/avstammingstelatert grunnlag:

• Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

«§1-2.Sametinget. «Den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende Sameting valgt av og blant samene.»

Dess større politisk- og forvaltningsmessig makt Sametinget har, desto større blir den lovfestede diskrimineringen av andre etniske minoriteter og majoritetsbefolkningen

Les også: KrF: Avskyelig innvandringsutspill fra Frp

• Finnmarksloven

I formålsparagrafen (§1) til finnmarksloven står det at lovens formål er å forvalte Finnmark

fylke «til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.» (Uthevet av meg)

Dette oppgitte formålet med loven setter de samiske hensynene og interessene i førersetet. Det er ordet «særlig» som gjør det. Dersom formålet til finnmarksloven skulle ha vært etnisk nøytral, ville man ha skrevet at formålet er «til beste for innbyggerne i fylket» og satt punktum. En slik formulering ville også ha innbefattet den samiske befolkningen i fylket.

Formålsparagrafen innebærer at ved interessekonflikt mellom samiske og ikke-samiske interesser skal de samiske interessene gis forrang. Hva skulle ellers hensikten være med å skrive ordet «særlig» inn i denne paragrafen? Også andre bestemmelser i finnmarksloven innebærer lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

Jeg nevner i tillegg disse lovene som eksempel på diskriminering på etnisk grunnlag: Offentlighetslovens § 19, Plan- og bygningsloven «§ 5-4, Reindriftsloven, bl.a. § 9 og §32, Naturmangfoldloven «§ 1 og Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) med flere paragrafer som diskriminerer på etnisk grunnlag. Flere eksempler finnes.

• Kvotering inn i styrer og råd

Sametinget har i tillegg fått en lovfestet rett til å kvotere inn personer i en del styrer og råd. Jeg nevner her: Styret i Finnmarkseiendommen, Styrer i nasjonalparker, Regionale rovviltnemder, Kringkastingsrådet, Styret for Sami Radio, Samisk programråd, Styret til samisk høgskole, Reindriftstyret, Reguleringsrådet for fiskeriene og Fjordfiskenemda.

Dette er lovfestet diskriminering på etnisk grunnlag.

• «Konsultasjoner»

«Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget» må også nevnes. Dette er en avtale som innebærer at Sametinget og samiske organisasjoner kan sitte bak lukkede dører og forhandle med Regjeringen og dets underliggende organer om alt som blir definert som saker som berører samiske interesser. Dette også i siste instans og rett før beslutning fattes. Dette er avtalefestet forskjellsbehandling på etnisk grunnlag.

• Utvidet rett til «konsultasjoner»?

Regjeringen fremmet i fjor høst «Prop. 116 L (2017-2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)». Der er det foreslått å lovfeste at statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, ned til det aller laveste og minste underutvalg, skal ha plikt til å «konsultere» (dvs. forhandle) bak lukkede dører med representanter for samiske interesser. Samene eller de som er av samisk avstamming, vil med dette bli tildelt eksklusive og lukkede kanaler inn til saksbehandlere og beslutningstakere på alle nivåer i det offentlige. Dette i tillegg til de ordinære kanalene som disse menneskene har i dag, som norsk statsborgere.

Om en slik lov blir vedtatt, vil dette innebære den mest dyptgripende og omfattende forskjellsbehandling på etnisk- og avstammingsrelatet grunnlag, som noensinne er blitt innført i Norge.

De aller fleste skjønner vel at en slik ordning vil føre til mistanker i befolkningen om kokkelimonke og svekket tillit til at saksbehandlingen har foregått redelig for seg. Slike mistanker vil oppstå hver gang personer som er av samisk avstamming blir involvert, og med lovfestet rett, går bak ryggen til den øvrige befolkningen for å fremme sin sak. En slik ordning vil også gi grobunn beskyldninger om rasisme i offentlig forvaltning.

Lovforslaget er nå sendt tilbake til Regjeringen med pålegg om at det blir sendt ut på allmenn høring. Vi håper at tilbakemeldingene vil være av en slik karakter at Regjeringen legger lovforslaget vekk for godt.