Trump latterliggjør klimaendring og russermistanke

Det er bemerkelsesverdig at de to kanskje største utfordringene USA og verden forøvrig står overfor, ble enten ikke nevnt eller bagatellisert av president Trump da han den 5. februar skulle informere verden om status for «president Trumps rike». Samtidig var store deler av USA inne i en uvanlig hard kuldeperiode, noe som fikk Trumf til å utbryte i en åpenbart lenge planlagt morsomhet:

Hva i helsike skjedde med den globale oppvarmingen? Vær så snill og kom tilbake, vi trenger deg!

Hvis han virkelig hadde vært interessert i den globale oppvarmingen, kunne han spurt sine egne, statsansatte vitenskapsmenn i NASA og Den nasjonale hav- og atmosfæreadministrasjon.

De kunne fortalt ham at året 2018 var det fjerde varmeste år i historien.

Statistikk fra et enkelt år skaper ikke en tendens. Men tendensen er å finne i en annen statistikk, som viser at alle de fem varmeste år i historien, har vært i begynnelsen av dette århundre. Og de fem varmeste årene i historien, har vært de fem siste årene. Ifølge Washington Post, skapte klimafenomenet El Niño i 2016 enda høyere temperaturer i havet enn den globale oppvarmingen gjør, slik at 2016 ennå er det varmeste året i verdenshistorien.

Forskerne er blitt stadig sikrere på at deres trendmålinger er pålitelige og gir et reelt bilde av den globale oppvarmingen. Og det gjør dem stadig mer bekymret, ifølge Washington Post. Omstendighetene som er med på å skape temperaturøkningen, skyldes etter alt å dømme drivhuseffekten som skaper forandringer i atmosfærens innhold av bestemte gasser, såkalte «drivhusgasser» ifølge Store norske leksikon.

Hvem vil betale for Trumps mur?

LES SAKEN

Trump burde ta ansvar

I stedet for å latterliggjøre sine egne forskere som har konklusjoner som samsvarer med FNs klimarapport, kan Trump ta til etterretning de skremmende meldingene om hvilke konsekvenser oppvarmingen kan få for livet på jorden på lang sikt. Hvis han gjør det som leder for verdens mektigste land, vil han i først omgang kunne vise at han er villig til å vise ansvar, og at han vil kunne plassere USA i en avgjørende lederrolle i den nødvendige kampen mot den globale oppvarmingen som på lang sikt vil true livet på jorden.

Den andre saken som verden vet at Trump er meget opptatt av, er mistanken om at han direkte eller indirekte har vært delaktig i russisk påvirkning av valgkampen i 2016, da han vant over Hillary Clinton og ble tatt i ed som USAs president den 20. januar 2017.

På samme måte som Trump går på tvers av ekspertenes råd i klimaspørsmålet, går Trump imot sine egne etterretningseksperter når det gjelder russernes innblanding i amerikanske forhold. Det er nå tatt ut tiltale mot en rekke av dem som var Trumps medarbeidere under valgkampen og i starten av Trumps periode i Det hvite hus. Enkelte av dem er blitt dømt til flere års fengsel.

I snart to år har justisdepartementets spesialetterforsker Robert Mueller og hans stab etterforsket russisk innblanding i amerikansk politikk og spesielt om Trump selv har deltatt i en sammensvergelse med russiske agenter for å vinne valgkampen. Trump benytter enhver anledning til å hevde sin uskyld i russersaken, men tvilen blir ikke borte selv om Trump bruker begrepet «No

Det må kanskje en kvinne til

LES SAKEN

Collusion» nærmest som sitt personlige slagord. Ikke desto mindre forsterkes mistanken til Trump, kanskje delvis fordi han minner om sin uskyld i russersaken så ofte at publikum i økende grad tviler på at han er så uskyldig som han later som i russersaken, når han gjentar det så ofte.

Og for få dager siden ble det presentert en rapport fra det samlede, statlige etterretningsmiljøet med CIA og FBI i spissen, hvor USAs fremste etterretningssjef, Director of National Intelligence, Dan Coats, la fram en rapport som konkluderte med at russerne hadde aktivt forsøkt å påvirke presidentvalget i 2016 og mellomvalget i 2018.

– Den som ler sist, ler best

Direktør Coats sa at meldinger fra alle deler av det offisielle etterretningsmiljøet viser at russerne planlegger å påvirke det amerikanske presidentvalget også i 2020.

– Vi forventer at våre fiender og våre strategiske motstandere har forbedret sitt utstyr og sine taktiske metoder og at de har lært av hverandres erfaringer slik at trusselbildet vi står overfor ved det neste og framtidige valg vil være annerledes, sa Coats.

Russersaken er spesielt vanskelig for politikerne i Washington å håndtere, fordi Trump synes å ha et nært vennskapsforhold til den russiske president Vladimir Putin fra aktiviteter før Trump ble president. Og det vennskapsforholdet har de tilsynelatende beholdt – hvilket er en underlig situasjon for presidentene i de to stormaktene som siden slutten av 1940-årene har vært de ledende makter på hver sin side i Den kalde krigen. Og de har ennå atomraketter rettet mot hverandre.

Dersom det skulle bli bevist av Mueller at Trump var delaktig i en sammensvergelse og at dette kommer fram i Muellers sluttrapport, vil Kongressen vurdere å innlede riksrettssak mot Trump. Med simpelt flertall i Representantenes Hus, hvor opposisjonspartiet mot presidenten, demokratene, nå har flertall. Dermed kan de beslutte å innlede riksrettssak. Da går saken over til det andre kammeret i Kongressen, Senatet, som skal ta stilling til om presidenten er skyldig eller ikke. Der har det partiet som Trump tilhører, republikanerne, flertall. Hvis Trump skal bli dømt til å gå av som president, må minst totredeler av Senatets medlemmer stemme for at han er skyldig. Det er usikkert hvor mange av Senatets medlemmer som eventuelt vil stemme mot «sin egen» president.

Hvordan reagerte så Trump i sin tale om Rikets tilstand på den russiske trusselen mot Amerika?

Han kalte Muellers arbeid for en partipolitisk og latterlig etterforskning.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det nå:

– Den som ler sist, ler best.

Les også:

Trump skaper krise i Washington

Flere kvinner og økt mangfold i Kongressen