Mæland bekymret for de minste kommunene

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) er bekymret for de minste kommunene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) er bekymret for de minste kommunene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommunalminister Monica Mæland (H) er fornøyd med videreføringen av kommunereformen, men er samtidig bekymret for tilbudet i de minste kommunene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

1. januar 2020 vil 422 av landets kommuner kuttes ned til 356, og 119 kommuner slås sammen til 47 nye.

Onsdag møter Mæland alle kommunene som skal slå seg sammen, under et erfaringsseminar på Gardermoen. Selv om hun er fornøyd med at 119 kommuner har tatt steget mot kommunesammenslåing, mener hun det er utfordrende med dem som holder tilbake.

– Kommunene samarbeider, men ting er satt bort i samarbeidsstrukturer, og jeg har gjentatte ganger spurt: hvorfor i all verden kan man samarbeide om mange viktige tjenester, men ikke om rådhus, ordførere og rådmenn, sier Mæland til NTB.

– Vanskelig

Tirsdag besøkte kommunal- og moderniseringsministeren Nordland for å få innspill til arbeidet med ny stortingsmelding.

– I Nordland har det skjedd fryktelig lite. Jeg var i møter med en rekke ordførere og rådmenn som egentlig er i en ganske fortvilt situasjon. De opplever at det er vanskelig å gi gode tjenester til sine innbyggere og få til både bosetting, næringsutvikling og investering, sier Mæland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

-Mitt budskap er at kommunereformen er ikke over – rett og slett fordi at utfordringene ikke går over, sier hun.

I Nordland er over halvparten av tjenestene dimensjonert for under 3.000 innbyggere. Det fremkommer i en fersk rapport, utarbeidet av NIVI analyse på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Interkommunalt samarbeid

I NIVI-rapporten fremkommer det at mange sentrale tjenester ikke løses av egne kommuner rundt om i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har i dag 422 kommuner, men det er det kun 257 barnevernstjenester, 253 brannvesen og 180 legevakter. Dette viser at kommunens oppgaver fint kan løses godt og nært der folk bor, selv om tjenestene organiseres i færre og større enheter, sier Mæland.

Kommunalministeren mener at det er helt avgjørende at kommunene får større enheter, som kan gi bedre og mer robuste tjenester.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv om det kommer til å skje mye på kommunekartet 1. januar 2020, så er det sånn at selve strukturen ligger fast, og halvparten av kommunene vil ha under 5.000 innbyggere. 120 kommuner vil ha under 3.000 innbyggere, og det er ikke bærekraftig, sier hun.

Kommende kommunevalg

Med høstens kommunevalg på trappene, mener Mæland det er viktig med tett dialog med de nye folkevalgte.

– Flertallet har sagt at dette skal skje ved frivillighet, og da må vi appellere til de mange folkevalgte som sitter i kommunestyrene. Vi har et lokalvalg nå som gjør at vi får nye folkevalgte, og dem er vi nødt til å ha tett dialog med, sier hun.

Med under ett år til kommunereformen trer i kraft er Mæland optimistisk til videreføringen av reformarbeidet.

– Jeg opplever at veldig mange forstår at dette er vanskelig, og at det kommer til å bli enda vanskeligere fremover. Mange leter etter virkemidler for å få til mer, men samtidig er dette vanskelig politisk når det nærmer seg lokalvalg. Vi er nødt til å legge til rette med gode økonomiske insentiver slik at man får en oppfordring til å gjøre det, sier Mæland.