200 er for mange, mener finske velgere om sin nasjonalforsamling. Bildet er tatt i forbindelse med 100 års-jubileet for uavhengighet fra Russland i 2017 som de fikk i kjølvannet av februarrevolusjonen i 1917. Foto: Lehtikuva / Reuters / NTB scanpix
Finner vil ha færre politikere
Over halvparten av finske velgere vil halvere landets parlament.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette kommer fram i en spørreundersøkelse laget av analysebyrået Kantar TNS. 51 prosent av de 1020 spurte i undersøkelsen mener det holder med 100 folkevalgte i den finske riksdagen, ned fra dagens 200. 36 prosent mente 200 er greit.
Det er folk fra distriktene som er mest for å redusere antall politikere, i tillegg til de fra arbeiderklassen og pensjonister.
Finske politiker-veteraner mener imidlertid at færre folkevalgte i riksdagen vil true demokratiet, spesielt i distriktene. Tidligere innenriksminister Päivi Räsänen har vært folkevalgt for kristendemokratene siden 1995.
– Konsekvensene blir at enten så blir terskelen for å komme inn høyere, noe som vil gå ut over små partier, eller så må man øke valgkretsene, noe som vil gå ut over distriktene, sier hun til avisen Kaleva.
Færre perioder
En annen veteran, Esko-Juhani Tennilä, tidligere leder av det finske kommunistpartiet, har sittet i riksdagen mellom 1975 og 2011 og sier mye av det samme.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Dette vil konsentrere makten dramatisk. Det er representanter fra hele Finland som lytter til befolkningen og tar med seg budskap inn i parlamentet, sier han til Kaleva.
Det er også flertall for å redusere hvor mange perioder folkevalgte kan sitte på vervet sitt, ned til to. Dette er heller ikke de to folkevalgte begeistret for, ettersom de mener erfaring gjør en bedre.
Norsk Storting svulmer opp
I Norge, som har lignende folketall, har Stortinget 169 plasser, noe som er litt over 30.000 innbyggere per stortingspolitiker, i Finland, med 200 folkevalgte, blir det ca. 26.000 på hver.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Finland har hatt 200 folkevalgte siden grunnloven av 1906, men det har ikke alltid vært 169 i Norge. Det begynte med 87 i 1814. Stortinget har svulmet spesielt opp etter 1920. Ofte når valgordningen ble endret, måtte det flere plasser på Stortinget til for å gjøre alle fornøyde, og nå begynner det å bli trangt i Stortingssalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenAp-lokallag foreslo krymping
En debatt om å krympe Stortinget har ikke Norge hatt de siste årene, snarere tvert imot. Grünerløkka Arbeiderpartilag prøvde seg i 2003 med forslag om å redusere antall representanter på Stortinget, men forslagene ble møtt med hoderisting og avvist både av Oslo Ap, sentralstyret og landsstyret.
Nå skal valgordningen revideres igjen, og utvalget som gjør arbeidet ledes av lagdommer Ørnulf Røhnebæk. Han avviser overfor ABC Nyheter at færre fylker og kommuner kan bety et mindre Storting, men han varsler også at utvalget ikke vil gå inn for flere seter, slik som sist, i 2005.
– Er det én ting jeg er ganske sikker på, så er det at det blir ikke en endring på antall plasser denne gangen, den ene eller andre veien, sier han, før han må løpe videre på jobb.
I toppsjiktet
Både Norge, Sverige, Finland og Danmark er i øvre sjikt når det gjelder størrelsen på nasjonalforsamlingen i forhold til folketallet. Flere land med lignende folketall (5-6 millioner) har mindre nasjonalforsamlinger enn Norge, f.eks. Singapore, Panama, Qatar, Libanon, New Zealand, Kirgisistan, Nicaragua, Costa Rica, m.fl.
De aller mest folkerike landene havner nederst. India og Kina har ca. 1,3 millioner innbyggere per parlamentariker, USA ca. 320.000 og Russland ca. 142.000.
