PARLAMENTSVALG I EU: – Den store usikkerheten på kontinentet betyr usikkerhet også her til lands, sier professor Erik Oddvar Eriksen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Parlamentsvalg i EU: – Jo mer uro i EU, jo mer usikkerhet her til lands
Fire måneder før valget til EUs parlament synker sosialdemokratene og stiger EU-skeptikerne på meningsmålingene. Utfallet vil påvirke EU - og dermed den nært tilknyttede naboen Norge - i fem år framover.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Aldri før har EUs parlament hatt mer makt enn nå, og sjelden har utsiktene for de etablerte partigruppene vært mer usikre enn nå.
Skumlest ser det ut for for sosialdemokratene. Ifølge januarmålingen til Poll of Polls ligger deres gruppe, kalt S&D (Sosialister og Demokrater) an til å få bare 136 seter av de 705 i det nye parlamentet som velges mellom 23. og 26. mai i år.
Senest i sommer så det ut til at de skulle greie 146.
Den dominerende gruppa av kristenkonservative partier, EPP (Det europeiske folkeparti) holder seg jevnt på 180 seter.
I mellomtida vokser oppslutningen om alternative, EU-skeptiske partier til de grader at EU-kommisjonen før jul publiserte et interaktivt kart kalt «EU-misnøyens geografi».
Her kan du klikke på valgkrets for valgkrets i alle EUs land og se hvor stor prosent EU-skeptiske partier oppnådde ved siste valg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI danske Holbæk for eksempel, gjaldt det 31,19 prosent av avgitte stemmer. I svenske Pajala, kjent for sin forfatter Mikael Niemi, lå de på 29,29 prosent.
MISNØYENS GEOGRAFI: EU-kommisjonen har kartlagt EU-skeptiske valgkretser i 28 land. Jo mørkere lilla, dess verre. Foto: EU-kommisjonen
Noen vil gi nasjonalstatene mer makt
– Hva står på spill ved årets valg til EU-parlamentet?
– Det store spørsmålet så først ut til å bli om det blir en allianse mot EU som sådan. Det har roet seg, sier professor Erik Oddvar Eriksen, som leder Arena senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.
– Nå ser deres agenda mer ut til å reformere til et annet EU. I Italia er det heller ikke spørsmålet om å gå ut lenger, men å gi nasjonalstatene mer makt og redusere EUs makt, legger han til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUngarns statsminister Viktor Orbán er blant dem som lenge har talt for EU som et samarbeid mellom selvstendige nasjoner framfor stadig mer integrasjon av beslutningsmyndighet i Brussel.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet hørte ABC Nyheter ham si i hans store tale i 2017 på et årlig sommerstevne i Romania.
Mens andre partier som Alternativ for Tyskland (AfD), Marine le Pens Nasjonal Front og britiske UKIP er med i andre partigrupper i EU-parlamentet, tilhører Orbáns regjeringsparti Fidesz EPP, der for øvrig Høyre og KrF også er medlemmer.
Det samme gjør et annet regjeringsparti, Sebastian Kurz' Østerrikske folkeparti ÖVP, som sitter i koalisjon med Frihetspartiet FPÖ, som karakteriseres som populistisk.
Dobbelt så store som SV
– Det er ulike krefter i ulike land, sier Eriksen om en rekke partier som karakteriseres som populistiske eller høyrenasjonalistiske.
– De er ikke så enhetlige i EU. Én ting er å vinne valg, en annen å lage en effektiv gruppe i parlamentet. Det har de ikke klart til nå. Hva de har til felles? Å redusere EUs makt. Men mange er interessert i fortsatt å få EU-subsidier, framholder Eriksen.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå arbeider Marine le Pens Nasjonal Front og tyske AfD og andre intenst for å prøve å samle kreftene til en slagkraftig gruppe.
Men ifølge meningsmålingene gjengitt av Poll of Polls, er ikke tallene egnet til å utløse den store alarmen.
Den største av de alternative grupperingene er ENF (Nasjonenes og frihetens Europa) med blant annet Rassemblement national, FPÖ, Partij voor de Vrijheid, Lega, Die blaue Partei og Kongres Nowej Prawicy. De ligger an til 60 seter.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil sammenlikning har SV-lignende partier i gruppa GUE/NGL en oppslutning tilsvarende 53 seter for tiden.
En annen alternativ gruppe, EFDD, (Europeisk frihet og direkte demokrati), med blant annet Femstjernersbevegelsen og AfD i sin midte, oppnår 38 plasser. Til sammen er de dobbelt så store som «SV».
Får ikke nok til å lede
– Det største problemet er rett og slett at de etablerte partiene blir redusert og ikke får nok stemmer til å bli ledende. De konservative klarer seg sikkert. Men sosialdemokratene som er så presset i mange land, er på retur, fortsetter Erik Oddvar Eriksen.
Artikkelen fortsetter under annonsenMeningsmålingene viser at høyrepartiene i EPP og sosialdemokratene i S&D til sammen får 316 plasser dersom det hadde vært valg til EU-parlamentet i januar. Det er godt under halvparten av de 705 setene.
Den liberale grupperingen ALDE gjør et byks oppover idet den franske presidenten Macrons bevegelse En Marche nylig sluttet seg til, og oppnår 95.
– Så har du de Grønne, som er veldig for EU-integrasjon. De er i frammarsj, men bare i Tyskland, Frankrike og noen andre land. Klimaspørsmålet har jo kommet høyt på agendaen. Og klimaet krever mer overnasjonale tiltak, sier Eriksen.
– Usikkerhet her til lands
– Så har du den økonomiske krisen. De gule vestene representerer en stor misnøye med nedskjæringspolitikken i mange land, de som er imot globaliseringen. De har tradisjonelt støttet sosialdemokratiet, men kan nå gå til andre, sier Eriksen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Avisa Guardian melder at også De gule vestene nå vil kaste seg på EU-parlamentsvalget.
– Vi vil omgjøre raseriet til et menneskelig politisk prosjekt, sier de om å stille ti kandidater.
– Hvordan vurderer så Arena-sjef Eriksen at utfallet vil bli om fire måneder?
– Det er uoversiktelig. Folk er nervøse.
– Hva kan valgresultatet få å si for Norge?
– Den store usikkerheten på kontinentet betyr usikkerhet også her til lands. Jeg tror Norge er tjent med et stabilt Europa. Jo mer uro, jo mer usikkerhet kan det bli her også.
Er bunnen nådd nå?
Etter at EU vedtok sin Lisboatraktat, har EU-parlamentet fått mer makt.
– Parlamentet må gi sin tilslutning til lover. Det er jo ikke flertallet i parlamentet som velger Kommisjonen, den utøvende makt. Den velges ved at kommissærene velges etter nominasjon fra egne land. Men kandidatene blir kontrollert og kan avsettes av parlamentet, sier Eriksen og konstaterer:
Artikkelen fortsetter under annonsen– EU har jo ikke et parlamentarisk system.
Trass økt innflytelse viser det seg imidlertid at valgdeltakelsen har sunket for hvert eneste parlamentsvalg Unionen har avholdt med fem års mellomrom.
Deltakelsen har gått ned fra 61,99 prosent i 1979 til 42,61 prosent i 2014.
Oppslutningen om valget i mai 2019 blir derfor et annet spenningsmoment.
Er bunnen nådd?
Les om EUs parlamentsvalg på EU-parlamentets danske side
