Derfor har Solberg gjort regjeringen rekordstor

Firepartiregjeringen er et faktum ledet av Olaug V. Bollestad (KrF), Siv Jensen (Frp), statsminister Erna Solberg (H) og Trine Skei Grande (V).
Firepartiregjeringen er et faktum ledet av Olaug V. Bollestad (KrF), Siv Jensen (Frp), statsminister Erna Solberg (H) og Trine Skei Grande (V). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens Erna Solberg pålegger byråkratiet ostehøvelkutt, deler hun ut rekordmange statsrådsposter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da statsminister Erna Solberg (H) presenterte sitt nye mannskap på slottsplassen i dag, gikk 21 statsråder ved hennes side, 12 menn og elleve kvinner. Til sammen er de 22 statsråder, en soleklar rekord, og fire flere enn da Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013. Det er fordi det trengs, sier statsministeren. Og fordi det er vanskelig å sjonglere fire partier.

– Noe av veksten er fordi vi er fire partier og ikke to partier, slik som i den første perioden, og det betyr at vi skal fordele posisjoner og plasser. De minste partiene må kunne ha en gruppe i en regjering som gjør at det går bra. Men det er også fordi vi innfører ny sikkerhetslov i år. Det har også vært et sterkt ønske å få en digitaliseringsminister, sier Solberg til Dagsavisen.

Det er i dag to departementer færre enn de rødgrønne hadde, påpeker statsministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er uansett en helt annen situasjon enn den Solberg selv forespeilet under valgkampen i 2013. Den gang var hun opptatt av den rødgrønne regjeringens 20 statsråder i 18 departementer.

– Jeg ville hatt færre departementer, og kanskje færre statsråder, men flere statsråder i ett departement, sa hun i mai 2013, ifølge Dagbladet.

Regjeringen har etter utvidelsen i dag 16 departementer, det samme som i 2013, mens antallet statsråder er altså rekordhøyt.

Mens Høyre har gitt opp en statsrådspost og nå har ni ministere, har Frp sju som før, mens Venstre og KrF har tre ministere hver.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tidenes medlemsvekst i SV

Færre ble flere

Antallet statsråder har økt jevnt og trutt siden 2015. Samtidig er statlig sektor underlagt årlige budsjettkutt som følge av regjeringens avbyråkratiseringsreform (ABE-reformen), innført samme år. Den har gitt statlige etater og virksomheter årlige budsjettkutt fra 0,5 til 0,8 prosent, noe blant annet domstolene har ropt varsku om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den politiske ledelsen i departementene er unntatt slike kutt: I årets budsjett fikk Statsministerens kontor en økning på 2,3 prosent, til 121 millioner kroner. Statsrådet – altså utgifter til lønn, reiser, bolig og biltjeneste for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene – økte med 9,9 prosent fra i fjor til i år – til 190 millioner.

– Er dette god høyrepolitikk, Solberg?

– Det er god høyrepolitikk at vi har folkestyre. Og politikere er ikke en del av byråkratiet, politikere er en del av folkestyret, sier Solberg til Dagsavisen.

Offentlige utgifter som del av Brutto nasjonalprodukt (BNP) har gått opp de siste årene, ifølge SSB.

I den borgerlige regjeringsplattformen het det at regjeringen skal gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Smørestatsråder»

Kommentator i det borgerlige tidsskriftet Minerva, Jan Arild Snoen, mener Solberg er konfliktsky, og omtaler den stadig lengre rekken av statsråder som «smørestatsråder».

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når Erna Solberg møter en konflikt eller uenighet blant dem hun har jobbet mange år med å samle, så smører hun med mer penger der det går, sier Snoen til Dagsavisen.

Han mener både digitalisering- og beredskapsstatsråder kan begrunnes.

– Men det er ikke derfor de kommer. Disse statsrådene kommer for å lette spenninger internt, sier Snoen.

Selv meldte han seg ut av Høyre i 2016, blant annet på grunn av samarbeidet med KrF, som han mener trekker partiet i feil retning. Siden den gang har pengebruken bare økt, sier Snoen, som tror det vil fortsette. Han mener Solberg bruker penger for å unngå konflikter internt i regjering.

Kommentar av Arne Strand: Nepotisme i Frp

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økte offentlige utgifter

– Derfor har offentlige utgifter økt kraftig under denne regjeringen, stikk i strid med alt Høyre alltid har stått for. Solbergs viktigste mål er ikke å føre høyrepolitikk, men å sitte i regjering, mener Snoen.

Også opposisjonen reagerer på regjeringens størrelse. Til NTB sier Sp-leder Trygve Slagsvold at «hver ny statsråd skaper mer byråkrati. Det blir flere statssekretærer, politiske rådgivere og kommunikasjonsfolk».

– Den gruppen som vokser mest under dagens regjering, er folk med millionlønn i staten, sier Senterparti-lederen.

Også han mener statsrådene først og fremst utnevnes for å skape et bedre samarbeidsklima innad i regjeringen.

Og hvor mye koster så de stadig flere statsrådene? Det har ikke regjeringen svart på så langt. En statsråd tjener 1.365.016 kroner. I tillegg kommer statssekretærer, som tjener 963.500, og politisk rådgivere, som tjener 724.800.

Dagsavisen mener: Oppblåst regjering

Denne artikkelen ble først publisert hos Dagsavisen.