Meny

Regjeringen holder døra på gløtt for klimatiltak i EU-land

EN VARSLET ØKNING: På FN-toppmøtet i Katowice i desember 2018 varslet Ola Elvestuen på vegne av trepartiregjeringen at Norge vil øke sine klimaambisjoner. De fire partiene på Granavolden økte Norges mål fra utslippskutt fra 40 til 45 prosent i 2030 - hvorav noe kan kjøpes utenlands. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Hvor mye bedre er klimapolitikken fra Granavolden enn den fra Jeløya egentlig, Ola Elvestuen? – De overselger at dette er en endring, mener Espen Barth Eide (Ap).

– Det er ingen tvil om at denne plattformen er en betydelig forsterkning av Norges klimainnsats.

Det bedyrer Venstres klima- og miljøminister Ola Elvestuen overfor ABC Nyheter, om regjeringens Granavolden-plattform som ble framforhandlet da KrF satte seg rundt bordet med H, Frp og Venstre.

Én forandring er at målet for kutt av Norges klimautslipp fra ikke-kvotepliktig sektorer (transport, bygninger, landbruk, m.m.) skjerpes fra 40 til 45 prosent i 2030.

Men senest i desember lovet Elvestuen på vegne av den daværende trepartiregjeringen at Norge vil øke sine ambisjoner. Det skjedde på FNs klimakonferanse i Katowice, Polen.

Allerede i august sa Elvestuen at klimamålet kan bli oppjustert.

Les også: Flertall i Stortinget åpnet for økte utslipp i Norge

– De overselger endringen

Innebærer tallfestingen av 45 prosents kutt i 2030 i ikke-kvotepliktig sektor noe nytt i forhold til det som allerede lå i trepartiregjeringens løfte om å øke Norges ambisjon utover 40 prosent?

– På FNs klimatoppmøte i Katowice sa jeg at vi skal skjerpe målet vi neste år sender inn til FN. Det omfatter både kvotepliktig sektor og resten av utslippene, samt bruken av arealer, sier Elvestuen og fortsetter:

– I plattformen fra Granavolden skjerper den utvidede regjeringen målet til 45 prosents kutt i ikke-kvotepliktig sektor i Norge. I tillegg tar vi stort internasjonalt ansvar for utslippskutt i andre land, som ikke godskrives oss. Det er en betydelig forsterkning av Norges klimainnsats.

Arbeiderpartiets klimapolitiske talsmann Espen Barth Eide er ikke imponert.

– De overselger dette som stor endring. Jeg syns regjeringserklæringen først og fremst viser kontinuitet. De 45 prosent visste vi alle ville komme. Alle partier sa det før jul. Det er bra, men ikke noe stort, sier han til ABC Nyheter.

Tiltak kan kjøpes og selges utenlands

Skal så klimakuttene oppnås utelukkende fra norske utslipp, eller ved å betale andre for å innfri Norges forpliktelser?

Klimaministeren understreker at det er stor fleksibilitet i FNs Parisavtale for å oppnå målene med tiltak i andre land.

– Vi er med i EUs kvotesystem og skal også bli enig med EU om å inngå i deres tiltak i ikke-kvotepliktig sektor. Der diskuterer EU nå sitt ambisjonsnivå. Vi er for at EU forsterker sitt mål opp til 55 prosents kutt i 2030, sier Elvestuen.

I EUs klimakvotesystem som Norge har sluttet seg til, kjenner ikke utslippskuttene noen grenser. Og sannelig er det en åpning også i EUs ordning for å kutte utslipp i de ikke-kvotepliktige sektorene i andre land.

I Katowice sa Elvestuen til ABC Nyheter at det ikke er grenser i utkastet til avtale med EU om hvor mye av kuttene i ikke-kvotepliktig sektor som kan tas i andre land.

EUs rammeverk kan benyttes

– Statssekretær Sveinung Rotevatn skrev på Twitter at "2030-målet er skjerpa, og det skal gjennomførast nasjonalt." Er det riktig at 2030-målet skal oppnås utelukkende nasjonalt?

– Ja, det er regjeringens mål, og det er dette vi skal legge fram en plan for å oppnå. Det er en forsterkning fra regjeringens Jeløyaerklæring fra januar 2018, der det het at «så mye som mulig» skal tas innenlands, svarer Ola Elvestuen.

– Men i den nye regjeringsplattformen står det jo at «Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.»?

– Den sier at dersom vi ikke oppnår målet, må vi betale for tiltak i andre land. Det er en tilleggsforpliktelse, sier Elvestuen.

– Skei Grande og Elvestuen får det til å høres ut som alt skal tas hjemme. Men plattformen sier du fortsatt kan bruke tiltak i utlandet. Man har strammet til språket, men dette er ikke en reell politikkendring. Vårt syn er at vi skal ta alle kutt i ikke-kvotepliktig sektor hjemme,, bemerker Espen Barth Eide.

Ikke skjerpede bilavgifter

VÅRT ANSVAR: 1 Stillehav. 1 Planet. 1 Sjanse. Det var budskapet fra Stillehavs-folket som risikerer å bli fordrevet dersom havnivået stiger, under FNs klimakonferanse i Katowice i desember. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– En av de største utslippskildene i ikke-kvotepliktig sektor stammer fra veitrafikk. Hva sier klima- og miljøministeren til at økt CO2-avgift og prisvirkningen av biodrivstoff skal nulles ut ved hjelp av lavere bensinavgift?

– Avgiftsnivået vil være noenlunde det samme. Det viktigste grepet er teknologiskiftet med elbilrevolusjonen for å komme fram til nullutslippsbiler. Vi gjennomfører skiftet innen veitransport i et tempo ingen andre land er i nærheten av. Det er også viktig å få fram mer produksjon av det mest klimavennlige biodrivstoffet, svarer statsråden.

Miljøorganisasjonene har for øvrig påpekt at regjeringen legger opp til olje- og gassutvikling for fullt i mange år framover.

Drukner Norge i klimautredninger?

Granavolden-plattformen varsler også enda en utredning om klimatiltak. Det blir ikke den første. Da daværende miljøminister Erik Solheim (SV) fikk tiltakskatalogen kalt Klimakur i 2008, hadde ABC Nyheter samlet sammen 6,5 kilo utredninger om klimatiltak til ham.

Se hvordan Solheim reagerte på det!

Siden har det ballet på seg.

– Hvorfor trengs det å "Gjennomføre en utredning med helhetlige forslag til tiltak og virkemidler for å oppfylle nye klimamål i 2030 og 2050 etter modell av «Klimakur»", når det fra før foreligger utallige utredninger om klimatiltak, og Miljødirektoratet i 2014 la fram sin klimatiltakskatalog i rapporten "Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling"?

– Fordi du har nye mål og det har skjedd mye siden 2014. Vi har en helt annen teknologiutvikling. En ny helhetlig klimakur er et viktig tiltak. Dessuten skal vi jo ikke stoppe med tiltak mens vi venter på dette, sier Ola Elvestuen.

Les også: Politikerne drukner Norge i klimautredninger

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært