EØS-debatt: – Min virkelighet er at 600 sies opp og det flys inn lavlønt arbeidskraft!

I Oslo tingrett står det multinasjonale selskapet Aleris mot 24 personer, som påberoper seg rettigheter som ansatte der, men har vært hyret inn som selvstendige næringsdrivende.
I Oslo tingrett står det multinasjonale selskapet Aleris mot 24 personer, som påberoper seg rettigheter som ansatte der, men har vært hyret inn som selvstendige næringsdrivende.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har stått på Fellesforbunds-landsmøte etter landsmøte, LO-kongress etter kongress og forsvart EØS-avtalen. Nå er det nok.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sa lederen for Fellesforbundets Avdeling 5 på Vestlandet, Roar Abrahamsen, da avisa Klassekampen mandag arrangerte en debatt i Oslo om EØS i arbeidslivet.

– At utenlandske arbeidere ikke lenger skal få dekket reise-, kost og losji (RKL) fullt ut lenger, er ikke den eneste grunnen til at jeg nå advarer mot EØS-avtalen. Det var dråpen som fikk det til å flyte over, sa Abrahamsen.

I denne saken fikk arbeidstakersiden medhold i norsk Høyesterett (se faktaboks). Men NHO anket saken inn for EØS-avtalens organer og fikk gjennom sitt.

– Når de sa opp 600 stykker og erstattet omtrent alle sammen med billig arbeidskraft som ble fløyet inn - det er min virkelighet! sa Abrahamsen.

Les om den betente verftsstriden:

Dette har skjedd:

2008: Etter krav fra LO vedtar Tariffnemnda å allmenngjøre (det vil si pliktig å følge) utenlandske arbeidernes rettigheter, som godtgjøring for reise, kost og losji når de arbeider ved norske verft. NHO dissenterte.

2009: Ni verft støttet av NHO og Norsk Industri stevner 24. mars staten ved Tariffnemnda for Oslo tingrett, med påstand om at allmenngjøringen strider med EUs regler. De ser den som en ulovlig restriksjon på fri konkurranse om levering av tjenester.

2010: 29. januar faller tingrettens dom, som frifinner staten. Verftene, NHO og Norsk Industri anker til Lagmannsretten.

2012: Borgarting lagmannsrett behandler saken og gir igjen staten og fagbevegelsen rett i en dom 8. mai 2012. Verftene, NHO og Norsk Industri anker avgjørelsen inn for Høyesterett.

2013: 5. mars avgir Høyesterett sin dom, som igjen påfører verftene tap. Underveis har lagmannsretten og Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Den gir verftene langt på vei rett. Men Høyesterett tar utgangspunkt i at den ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både myndighet og plikt til selvstendig å ta stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres.

NHO gir seg ikke og klager Tariffnemndas vedtak i verftssaken inn for overvåkingsorganet ESA 5. desember 2013.

2015: 10. juli skriver ESA til den norske regjering at overvåkingsorganet ser Tariffnemndas allmenngjøring av tariffavtalen for utenlandske verftsarbeidere, som brudd på EU-lovverket Norge er forpliktet til å følge i EØS. Norge får frist til 3. september med å uttale seg før ESA fatter en endelig beslutning.

28. september 2015 svarer regjeringen og holder fast ved Tariffnemndas og Høyesteretts syn.

2016: 25. oktober hadde ESA bestemt seg og sendte brev til Norge om at organet ser allmenngjøringen i verftssaken for å være traktatbrudd, selv om Høyesterett har besluttet er lovlig,

2017: I januar ber arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ESA om å vente med beslutning for å la partene i norsk arbeidsliv forhandle om endringer i de omstridte bestemmelsene i tariffavtalen, slik at de blir akseptable for overvåkingsorganet i Brussel.

2018: Dette skulle Fellesforbundet og NHO ha i mål i tarifforhandlingene i 2018.

27. oktober fastholder ESA i et brev til Arbeids- og sosialdepartementet at bestemmelsen i tariffavtalen er ulovlig etter EUs regler.

12. oktober gir det norske organet Tariffnemnda etter for ESA og fjerner den allmenngjorte retten utenlandske, tilreisende arbeidere har til å få dekket reiseutgiftene utenfor landets grenser - stikk i strid med det norsk Høyesterett kom fram til i 2013.

Kilder: Høyesterett og Regjeringen

Blir provosert av omkamper i EØS

Abrahamsen leder Fellesforbundets største avdeling og er det fremste uttrykket for at stemningen i fagbevegelsen er i ferd med å svinge i EØS-avtalens disfavør etter konfliktsaker der EUs regler for fri flyt har trumfet hevdvunne lover og avtaler:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For eksempel tapte havnearbeiderne sin hundreårige fortrinnsrett til lossing og lasting til fordel for det danske selskapet Holships rett til etablering etter EUs lover.

I disse dager pågår en rettssak for Oslo tingrett der multinasjonale Aleris står mot 24 personer som påberoper seg rettigheter som ansatte der, men har vært hyret inn som selvstendige næringsdrivende.

Hauglie: Nye EU-regler sikrer

I debatten mandag fikk Abrahamsen motbør fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og stortingsrepresentant Leif Sande (Ap).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– År etter år har arbeidskraftinnvandringen fra EØS trykket oss ned til minstlønn. Vi i Fellesforbundet som ble beskyldt for å sprenge rammene som ble avtalt i tariffoppgjørene, klarer ikke lenger å oppnå dem, sa Fellesforbunds-toppen.

– Lønnsdannelsen utformes av partene i arbeidslivet. Da jeg tiltrådte som statsråd fikk jeg klar beskjed fra LO om å holde meg unna avtaleverket, parerte Anniken Hauglie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun vedgikk at noen grupper i globaliseringens og EØS-avtalens tid har sakket akterut.

– Men EUs nye utsendingsdirektiv skal sikre lik lønn for likt arbeid på samme sted. Det tas mange grep internasjonalt, sa Hauglie.

– EU og EØS er løsningen

– I Norge har de lavest lønnede knapt hatt lønnsøkning de siste ti årene. Man må være blind for ikke å se at det har med EØS å gjøre, sa SV-leder Audun Lysbakken.

– EØS er abonnement på Høyre-politikk, sa Lysbakken og fikk kjapt til svar fra Hauglie:

– Vil du heller ha en avtale som importerer sosialisme?

Lysbakken møtte motbør også fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Leif Sande.

– EU og EØS er ikke årsaken til problemene. At arbeidsgivere betaler dårlig er ikke EØS-avtalens feil, framholdt Sande.

Ifølge ham er det handlingsrom til å føre den nasjonale politikken man ønsker, bare regjeringen vil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Leif får bare skryte av EØS og gi blaffen i virkeligheten der ute, slo Roar Abrahamsen tilbake.

– EU-bestemt jernbaneprivatisering

Audun Lysbakken utfordret Leif Sandes påstand om full handlingsfrihet for norske myndigheter innenfor EØS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Denne regjeringen ønsker å privatisere jernbanen. Det er fair nok i et demokrati at Høyre ønsker det. Men det er høyst udemokratisk at EUs jernbanedirektiv som vi tar inn gjennom EØS, vil forby alle framtidige regjeringer med et annet syn å ta jernbanen tilbake i statlig regi, sa SV-lederen.

– Mener du det er nasjonalt handlingsrom i EØS-avtalen til å unngå tvangsprivatisering av jernbanen?

– Altså, nå har jo vi i Ap sagt at vi vil bruke vetoretten mot jernbanedirektivet. Og det er jo en form for handlingsrom. Staten kan jo også stille krav til dem som leverer. Da er det ikke så vanskelig å ha politisk styring av hvem du vil ha inn som aktører, sier Leif Sande til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LO ønsker seg forrang, men ...

LO har hele tiden støttet EØS-avtalen, men på to kongresser - forgjeves - vedtatt at norske lover og avtaler skal gå foran hvis det oppstår motstrid til EU-lovene Norge overtar gjennom EØS-avtalen.

Norge har i EØS-avtalen undertegnet på det motsatte av det LO ønsker seg, nemlig at EU-retten har forrang hvis det oppstår konflikt.

Les også:

EU punkterte LO-kongressens EØS-vedtak

Et sitat er fjernet etter publisering: Leif Sande benekter å ha sagt at EU og EØS er løsningen