Konfliktskapende ulvepolitikk

Den omstridte ulvejakten på Slettås-flokken i Trysil startet første nyttårsdag med at to ulver ble skutt få timer etter at jakten startet klokken 10. Foto: Ole Martin Norderhaug / NTB scanpix.
Den omstridte ulvejakten på Slettås-flokken i Trysil startet første nyttårsdag med at to ulver ble skutt få timer etter at jakten startet klokken 10. Foto: Ole Martin Norderhaug / NTB scanpix. Foto: Ole Martin Norderhaug / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ulveparet i Slettåsflokken ble på årets første dag skutt som et såkalt «konfliktdempende» tiltak. Et tiltak som både var kunnskapsløst, internasjonalt flaut og uetisk, skriver Karoline Måseide Thomassen i NOAH.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Karoline Måseide Thomassen

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk rovdyrpolitikk beveger seg i dag i en retning der man arbeider symptomatisk og det er lite søkelys på økt aksept for de rødlistede rovdyrene, så vel som liten innsats på reel konfliktdemping. Man bør fokusere på hvordan man kan justere den menneskelige aktiviteten, slik at det er mulig å unngå skader på tamdyr og samtidig la rovdyrene leve.

I dag fokuseres det i stedet på å eliminere skadepotensialet rovdyrene utgjør ved å felle dem som et forebyggende tiltak.
Første nyttårsdag ble to ulver fra Slettåsflokken i ulvesonen skutt – denne gangen begrunnet som et såkalt konfliktdempende tiltak, siden de ikke kunne felles på annet grunnlag. At regjeringen kan tro at felling av Slettåsflokken er konfliktdempende er både virkelighetsfjernt og kortsiktig tenkt.

Av over 100.000 sauer som døde på beite i fjor står ulven bare for 2 prosent. Det store flertallet av ulv, som er etablerte flokker, gjør ikke noen skade på sau, mens det er noen få streifdyr som står for mesteparten av de 2 prosentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er derfor underlig at man vil skyte en veletablert flokk, for å åpne opp for streifulver i det som nå er et tomt revir. Hvordan kan dette være konfliktdempende?

Spesielt med tanke på at dette er en kritisk truet dyreart som egentlig er fredet. En art som flertallet i Norge vil bevare, og som vi internasjonalt får kritikk for å skyte.
Norge har et ansvar for å bevare rovdyrene, og vi er gjennom Bernkonvensjonen forpliktet til å ikke drive jakt som kan true en arts overlevelse, og vår egen grunnlov støtter opp om dette. Når ulven allikevel blir skutt sender det et skandaløst signal til verdenssamfunnet om at Norge ikke tar vern av truede arter på alvor. Vi må hele hundre år tilbake i tid, da vi drev med en ren utrydningspolitikk, før vi kan finne så høye tall på skutt ulv som det vi hadde i 2018. Dette i takt med at vi i Skandinavia har en nedgang i ulvebestanden. Som følge av dette har svenske myndigheter avlyst lisensjakten på ulv denne vinteren. At Norge ikke engang kan la en veletablert ulveflokk få leve i fred i ulvesonen som bare utgjør 5 prosent av vårt areal, er ikke annet enn direkte flaut.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At den skandinaviske ulven er rammet av innavl er det ikke noen tvil om, noe som kan skape en lite tilpasningsdyktig bestand med dårligere evne til å reprodusere seg. Innavl kan ha en effekt på ulvens langsiktige overlevelse, og blir et større problem jo færre individer man har av en bestand. Det er ikke rart at totalt over 7000 mennesker møtte opp til NOAHs markeringer mot utrydningspolitikken av ulv på lørdag. Norges plikt til å bevare ulvene blir i norsk politikk forsøkt minimert til ytterste evne, selv når Norges forvaltning også påvirker rovdyrbestander i andre skandinaviske land.

Å leve med rovdyr er fult mulig så lenge man er villig til å tilpasse seg og høre på faglige råd hva gjelder forebyggende tiltak.

Flertallet i Norge ønsker ulv, og det er direkte udemokratisk og hensynsløst å redusere bestanden ytterligere. På lik linje med alle ville dyr i Norge har også ulven en rett til å leve her. Politikerne må stanse utrydningspolitikken og lytte til faglige råd, Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Dagens rovdyrpolitikk holder ikke mål.