Labour fremmer mistillit mot May og den konservative regjeringen

Knusende nederlag: Opposisjonsleder Jeremy Corbyn var rask med å stille mistillitsforslag mot statsminister May etter at Brexit-avtalen ble nedstemt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det blir ingen Brexit-avtale i Storbritannia. Flertallet i parlamentet stemte nei til statsministerens avtale.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Regjeringen vil lytte til resultatet. Vi må vite om vi nyter parlamentets tillit. Jeg tror vi gjør det, sa statsminister Theresa May etter å ha gått på et nederlag.

Statsministeren fikk 202 stemmer med seg for sin skilsmisseavtale, men 432 parlamentsmedlemmer stemte imot.

Nederlaget er det største for en britisk regjering i noen sak siden 1920-tallet.

– Dette er et katastroferesultat for regjeringen, sa Labour-leder Jeremy Corbyn etter valgsresultatet forelå.

Corbyn var sterkt kritisk til May og hennes tro i at hun nå ville knne få til en god avtale.

– Jeg har foreslått mistillit til regjeringen. Det er ingen tillit lenger. Dette forslaget vil bli debattert i morgen, slik at regjeringens manglende kompetanse kan drøftes, sa Corbyn og sparket i gang valgkampen.

Knusende nederlag. Se resultatet av avstemningen tirsdag i videoen under.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen vet, men det er skissert en rekke muligheter. Det kan bli startet nye brexitforhandlinger, som Labour-leder Jeremy Corbyn antydet i sitt siste innlegg i Parlamentet tirsdag. Det kan også bli nyvalg, en ny folkeavstemning og en rekke flere alternativer.

De folkevalgte i Underhuset har vært beinharde i sin motstand mot utmeldingsavtalen statsminister Theresa May har forhandlet fram med EU.

Det skulle opprinnelig stemmes over brexitavtalen 11. desember. Statsminister Theresa May innså at det ville bli et nederlag og utsatte voteringen til 15. januar, men altså forgjeves.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva som skjer videre etter at skilsmisseavtalen som May har forhandlet fram er stemt ned, er helt uvisst.

Etter nederlaget sa May følgende til parlamentet. Se video:

Fra opposisjonen ble det sagt at statsministeren nå ville lytte til parlamentet. – Hun har hatt 13 måneder til å gjøre dette, og nå vil hun lytte, sa MP Yvette Cooper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere sa May at underhuset måtte lytte til velgerne.

– Jeg ber medlemmer fra alle partier i dette hus om å lytte til folket som ønsker at dette spørsmålet får en avklaring, sa May.

Vil hele onsdagen bli satt av til diskusjoner knyttet til mistillitsforslaget, spurte en av representantene og fikk ja til svar.

EU beklager resultatet

EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker beklager utfallet av Brexit-avstemningen i Storbritannia.

Juncker ber den britiske regjeringen klargjøre sine intensjoner med tanke på sine neste skritt så fort som mulig, heter det i en uttalelse.

– Risikoen for en uryddig uttrekning fra EU har nå økt med kveldens avstemning. Selv om vi ikke ønsker at dette skal skje, vil EU-kommisjonen fortsette sitt forberedende arbeid for å sørge for at EU er fullt ut forberedt, sier Juncker.

Varslet nei før avstemning

– Dette er historisk for Parlamentet og vårt land, sa May før avstemningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den britiske opposisjonslederen Jeremy Corbyn mener at det kan startes nye forhandlinger om en skilsmisseavtale med EU om dagens avtale blir nedstemt.

– Om parlamentet stemmer nei til denne avtalen, da verken kan eller bør det utelukkes at nye forhandlinger kan åpnes, sa Labour-lederen under sitt siste innlegg i Parlamentet før brexit-debatten ble avsluttet tirsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han gjorde det igjen klart at han går inn for å stemme ned Mays skilsmisseavtale.

Kun et endringsforslag er blitt lagt fram, og den store avgjørelsen kan dermed komme tidligere enn det vi så langt har ventet. Verken Labour eller skotske SNP har lagt fram sine endringsforslag for avstemning, meler BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg på Twitter.

Blir trolig sittende

Tidligere utenriksminister i Mays regjering, Boris Johnsen sier til Sky News i kveld at marginene var langt større enn hadde ventet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På spørsmål fra nyhetskanalens reporter om May kan bli sittende som statsminister, svarte Johnson at det ikke var gjenstand for diskusjon i partiet. DEn diskusjonen ble tatt i fjor.

– Jeg kommer til å stemme for henne og partiet i morgen, jeg vil ikke at Corbyn og Labour skal ta over.

Det ble imidlertid raskt klart at den konservative regjeringen fortsatt har støtte av det nordirske unionistpartiet DUP, noe blant annet BBCs politiske redaktør Laura Kuenssberg meldte på Twitter.

Dermed ser det ikke ut til at det blir flertall for Labours forslag.

Beinhard motstand

De folkevalgte i Underhuset har vært beinharde i sin motstand mot utmeldingsavtalen statsminister Theresa May har forhandlet fram med EU. Hva de vil ha i stedet, er derimot et stort mysterium.

Mens noen ønsker å avlyse skilsmissen, mener andre at Storbritannia bør forlate EU uten avtale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så hva nå?

Det eneste som er klart, er at Underhuset har gitt May en streng frist. Stemmes avtalen ned, må hun legge fram en «plan B» innen tre dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er noen av scenarioene som kan bli aktuelle:

1. Nye forhandlinger

May tolker Underhusets nei som et krav om en bedre avtale. Hun går derfor tilbake til EU i håp om å sikre nye innrømmelser for å blidgjøre de folkevalgte. Nye samtaler kommer i gang, samtidig som dramatikken øker idet klokka ubønnhørlig tikker ned mot fristen. Utgangspunktet er at Storbritannia automatisk trer ut av EU ved midnatt norsk tid den 29. mars, med eller uten avtale.

2. Norge pluss

Sonderinger i etterkant av avstemningen viser at et flertall av de folkevalgte er villige til å støtte en brexitavtale som legger opp til en tettere tilknytning til EU etter skilsmissen. May setter i gang en dialog med EU for å få justert avtalen med dette målet i sikte. Et alternativ som er blitt mye diskutert, er «Norge pluss», det vil si en modell der Storbritannia i likhet med Norge blir med i det indre marked, men der britene i tillegg blir med i EUs tollunion.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. Nyvalg

Labour reiser mistillit mot statsministeren og hennes regjering. May taper voteringen, går av og utlyser nyvalg. Et slikt scenario vil høyst sannsynlig også innebære at Storbritannia må be EU om å gå med på å utsette utmeldingen for å gi neste regjering tid til å stake ut en ny kurs. Utsettelse er mulig, men krever enstemmighet blant EUs medlemsland.

4. Ny folkeavstemning

En fløy i Underhuset har lenge fremmet krav om en ny folkeavstemning om EU-medlemskap. May har blankt avvist dette alternativet, men kravet kan få fornyet aktualitet dersom brexitavtalen stemmes ned. En ny folkeavstemning vil neppe la seg gjennomføre før den 29. mars, så også dette scenarioet vil etter all sannsynlighet forutsette at EU går med på å utsette skilsmissen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

5. Styrt «no deal»

May blir sittende som statsminister. Hun konkluderer med at det ikke er mulig å oppnå mer i forhandlingene med EU, men hun er heller ikke villig til å utsette eller avlyse utmeldingen. I stedet tar hun en beslutning om å styre Storbritannia mot en mest mulig kontrollert skilsmisse uten avtale. Et slikt scenario vil trolig møte massiv motstand i Underhuset, men kan likevel bli sluttresultat hvis ingen andre alternativer får flertall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

6. Kaotisk «no deal»

De folkevalgte har sagt nei til Mays avtale, men ingen andre alternativer har flertall. Dermed er Underhuset lammet, og Storbritannia kastes ut i en kaotisk skilsmisse uten avtale, simpelthen fordi det er dette alternativet som automatisk blir utfallet hvis ingenting annet besluttes.

7. Ingen utmelding

EU-domstolen fastslo i desember at britene har rett til å avlyse utmeldingen dersom de skulle ønske det. Flere veier kan lede til et slikt utfall, for eksempel en ny folkeavstemning som gir flertall for å bli værende i EU, eller en beslutning i Underhuset om å avlyse utmeldingen i ellevte time.