Meny

Reiseregninger i Stortinget: – Vi må gjøre oss tilliten verdig

Stortingets tredje visepresident Magne Rommetveit mener det er behov for ytterligere en gjennomgang av reglene for reiseregninger. Her tar han bilde av Helge Andre Njåstad som har havnet under lupen etter å ha levert reiseregninger som inkluderer privat reise. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Regelverket for reiseregninger på Stortinget er nettopp strammet inn, men Magne Rommetveit i presidentskapet mener det kan tas ytterligere grep.

De siste par dagene har NRK i flere artikler vist til at stortingsrepresentant og finanspolitisktalsmann Helge André Njåstad for Fremskrittspartiet har ført reiseregninger og fått dekket disse av Stortinget, selv om det har vært kombinert privat reise, med jobb.

Njåstad har holdt fast ved at han har forholdt seg til regelverket.

– Jeg brukte regelverket vi har. Jeg fakturerte ikke merkostnader for min mors 60-årsdag til Stortinget, men jeg fakturerte for reisen i forbindelse med møter jeg hadde, sier Njåstad til NRK.

– Har allerede strammet inn

Før jul i fjor ble regelverket for reiseregninger strammet inn og presisert. Disse endringene ble gjeldende fra nyttår. Stortingsrepresentantene må blant annet dokumentere at de faktisk har vært der de skriver at de har vært.

– Vi regner med at mange har gjort det, men så kommer det saker som Keshvari-saken, sier tredje visepresident Magne Rommetveit (Ap) i Stortingets presidentskap til ABC Nyheter.

I dokumentasjonskravene ligger det at representantene må legge ved informasjon om kontaktperson, kopier av innbydelser og lignende.

– Reglene må skjerpes

Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari fra Fremskrittspartiet er siktet for grovt bedrageri etter å ha levert inn reiseregninger til Stortinget for reiser han ikke har vært på.

Les også: Keshvari tilbake på Stortinget: Går ut av kontrollkomiteen

I begynnelsen av uken gikk Revisorforeningen ut med krass kritikk av Njåstads bruk av reiseregninger og mente det må strammes opp i praksis.

– Dette regelverket kan umulig være godt nok. Det er mulig Njåstad er innenfor Stortingets regelverk, med da er det på tide at stortingsrepresentantene, presidentskapet og administrasjonen setter seg ned og diskuterer om dette er et regelverk man er tjent med, sier administrerende direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.

Problemet er kombinasjonen av jobbreise og private reiser. Det er ikke unaturlig at stortingsrepresentanter kombinerer på denne måten, men det blir ikke tydeliggjort godt nok.

– Behov for å se nærmere

Dette mener Rommetveit det er behov for å se nærmere på.

– Vi må vurdere å få inn i rapporteringen en tydeliggjøring hvor det har vært en kombinert jobb- og privatreise. Men jeg er usikker på hvordan vi skal gjøre det, eller hvor langt vi skal gå. Det bør også opplyses om reisens viktighet og omfang, sier han til ABC Nyheter.

– Når dette er et tillitsbasert system, må man også gjøre seg tilliten verdig, sier Rommetveit.

Han viser til Njåstads svar at eksemplene som er belyst i mediene er innenfor regelverket. Rommetveit mener at det er viktig å se forskjellen på regelverkets bokstav og det som er regelverkets intensjon. Det er ikke alltid det samme, påpeker han.

– Jeg vil ikke si bombastisk om det er innenfor eller utenfor reglene. Om dette skulle være innenfor regleverket, er det grunnlag for at vi i presidentskapet og Stortinget ser nærmere på hvordan regelverket skal være og tolkes og praksis, sier han og understreker at det til syvende og sist må være mulighet å kombinere i slike reiser i en ellers hektisk hverdag. Til syvende og sist handler det om tydelighet for å holde på tilliten.

– Vi må ha en praksis som er allment oppfattet som skikkelig. Vi skal gå foran som etterrettelig og godt eksempel, sier han og legger til: – Får vi mange fordeler andre ikke har, er ikke det sunt. Det er ikke bra for demokratiet, for oss eller for Stortinget.

Aktuelt: Tybring-Gjedde om Frp i regjering: – Smertegrensen er nådd for lenge siden

Godt nok

Morten Wold i Fremskrittspartiet er Stortingets andre visepresident. Han mener at regelverket etter siste endringer er godt nok.

– Forutsatt at alle representantene utviser godt skjønn og har Stortingets beste og vårt omdømme fremst i pannebrasken, sier Wold til NRK.

Han viser til at arbeidsforholdet til stortingsrepresentantene ikke er et vanlig arbeidsforhold.

– Representantene står til syvende og sist ansvarlig overfor sine velgere. Det er 169 representanter her, og de aller fleste av oss klarer å håndtere det på en forbilledlig måte.

Aktuelt: Eliten stemmer ikke Frp og Sp

Populært