Meny

Libya-redegjørelse for Stortinget

Tirsdag skal utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) legge fram rapporten om Norges deltakelse i Libya-krigen for Stortinget. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Omstridt og omdiskutert: Tirsdag skal utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) redegjøre for Stortinget om Norges deltakelse i Libya-krigen i 2011.

Redegjørelsen har lenge vært etterspurt, og blant annet har SV karakterisert det de mener er manglende åpenhet og debatt om krigsdeltakelsen i Libya som både uholdbart og uforsvarlig.

Etter lang tids tautrekking ble det våren 2017 bestemt at den norske Libya-deltakelsen skulle evalueres.

Rapporten ble lagt fram i september i fjor og konkluderer med at den rødgrønne regjeringen med Jens Stoltenberg (Ap) i spissen i det store og hele fulgte lover og regler da Norge besluttet å sette inn bombefly i Libya i våren 2011. Det hadde da brutt ut et opprør mot landets diktator Muammar Gaddafi.

Utvalget ble ledet av tidligere utenriksminister Jan Petersen (H).

Krigen i Libya endte med at Gaddafi ble styrtet etter 40 år ved makten.

Direkte: Eriksen redegjør for Libya-deltakelse

Bakgrunn: Søreide vil ikke beklage drap, kaos og terror etter Natos krig i Libya

Foreslår umiddelbar debatt

Først nesten åtte år senere skal de folkevalgte diskutere om det var riktig av Norge å gå inn i Libya-krigen. De seks norske kampflyene som deltok i NATO-operasjonen, slapp nær 600 bomber mot ulike mål i Libya.

En mulighet er at redegjørelsen behandles i utenriks- og forsvarskomiteen, men Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener Stortinget må ta diskusjonen i plenum umiddelbart etter redegjørelsen.

– Det å gå til krig er en ekstremt alvorlig avgjørelse. Rødt vil foreslå debatt i plenum for å lære av feilen det var å gå inn i NATOs krig for regimeskifte mot Libya, sier Moxnes.

Bakgrunn: – Libya-bombingen var et svik

Lite kunnskap

I rapporten heter det at den rødgrønne regjeringen hadde for dårlige kunnskaper om Libya i 2011, og at det var «åpenbart at andre allierte hadde regimeendring som mål, og at norske myndigheter kjente til dette». Dette ble tilbakevist av Stoltenberg så sent som i september i fjor.

– Vi visste mer enn nok, sa den nåværende NATO-sjefen, som mener det ville vært en dramatisk beslutning å la være å delta.

– Da hadde vi risikert å være vitne til at verdenssamfunnet var passive til at Gaddafi-regimet fortsatte overgrepene og drapene på sivile i Libya, mener han.

Bakgrunn: Tybring-Gjedde: – Lærdommen fra Libya er at vi ikke kan bombe fram demokrati

– Feil premiss

I november stilte Moxnes spørsmål i Stortinget til utenriksminister Søreide, som i 2011 var leder av utenriks- og forsvarskomiteen, om hvor mye hun visste om planene om regimeendring. Moxnes har tidligere beskrevet Norges militære deltakelse i Libya i 2011 som «en naivitet med katastrofale følger» og har krevd at Stortinget beklager til Libyas folk.

– Det er nødvendig å rydde kraftig i premissene. Det Libya-rapporten peker på, er at det underveis i operasjonen kan ha blitt klarere at det kom til å bli resultatet. Men det å påstå at man på den tiden hadde en uttalt målsetting å drive «regimeskiftekrig», det mener jeg er et feil premiss, svarte Søreide.

SV-leder Audun Lysbakken har tidligere hevdet at FN-mandatet ble misbrukt av NATO, og at krigen utviklet seg fra å beskytte sivile til å bli en krig for regimeendring, noe som førte til at SV snudde i synet på Libya-krigen.

Bakgrunn: Rødt: Naivitet med katastrofale følger

Populært