Meny

Første dag på jobb: Brasils nye president vingeklipper urfolksdirektorat

Sammen med kona Michelle ankom Jair Bolsonaro kongressen i Brasilia for å bli innsatt som president 1. nyttårsdag. Foto: Silvia Izquierdo / AP
Jair Bolsonaro har allerede rukket å svekke arbeidet for å bevare Amazonas. Den nye presidenten flytter blant annet ansvaret for urfolks landrettigheter til landbruksdepartementet.

Siden Jair Bolsonaro vant valget i oktober, har mange brasilianere fryktet hva det vil bety for bevaring av Amazonas og urfolks rettigheter.

Jair Bolsonaro:

  • Har sittet i den brasilianske nasjonalforsamlingen siden 1991.
  • Representerer det Sosialliberale parti (PSL), som beskrives som nasjonalkonservativt.
  • Vant presidentvalget i oktober med litt over 55 prosent av stemmene. Gikk til valg med løfter om hard kamp mot korrupsjon og kriminalitet.
  • Har vakt oppsikt med flere rasistiske, homofobe og kvinneundertrykkende uttalelser. Har fått kallenavnet «Den tropiske Trump».
  • Født 21. mars 1955 i Glicerio i delstaten São Paulo. Har fem barn. Er nå gift med Michelle Bolsonaro.

Kilde: NTB

Den tidligere kapteinen i Brasils hær ble innsatt som landets 38. president 1. nyttårsdag. Noe av det første han, som i enkelte medier har fått kallenavnet «Tropiske Trump», foretok seg – var å utforme et dekret der urfolksdirektoratet FUNAI blir fratatt retten til å fastsette grensene for urfolksområder.

Ifølge The Guardian skal dette nå i stedet gjøres av landbruksdepartementet.

Bolsonaro har sagt at han vil løse opp reguleringer som er til hinder for gruve- og landbruksinteresser. Dette skal ifølge NTB inkludere regler som er vedtatt for sikre urfolksrettigheter og bevaring av natur. Som en del av det nye dekretet vil han også flytte FUNAI fra justisdepartementets portefølje og legge det under departementet som har ansvar for familie- og menneskerettigheter.

Det har skapt sterke reaksjoner.

– Bekymringsfullt

«Ser dere? Nedbyggingen har allerede begynt. FUNAI har ikke lenger ansvar for å identifisere, avgrense og fastsette urfolks landområder», skriver urfolkslederen Sonia Guajajara på Twitter.

Torkjell Leira, Brasil-kjenner og seniorrådgiver ved Naturhistorisk Museum.

Budskapet fra Brasils ferske president kommer bare uker etter at tallene fra det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE) om at nær 8000 kvadratkilometer regnskog ble rasert i Brasil i «skogåret» 2018. Brasilkjenner Torkjell Leira sier til Bistandsaktuelt at Bolsonaros første dag i jobben bekymrer ham.

– At ansvaret for urfolks landrettigheter flyttes til industri-landbruksdepartementet er svært bekymringsfullt. Det betyr at et av de viktigste tiltakene for å redusere avskoging flyttes inn under dét departementet som har ansvaret for den sektoren som har stått for mesteparten av avskogingen de siste tredve årene. Miljø- og urfolksbevegelsen i Brasil er nå svært bekymret fordi de mener dette i praksis er å vingeklippe et organ som har bidratt til redusert avskoging, sier Leira.

For landbrukslobbyen?

– Men er det gitt at dette betyr en svekkelse av urfolks rettigheter, eller kan det være bra at noen tenker nytt?

– Den nye landbruksministeren sier at ingenting vil endres, men den lobbyen hun representerer – soyafarmere og de som driver kjøttproduksjon – har i praksis «styrt» dette departementet det siste tiåret. Jordbrukslobbyen har alltid vært blant de største motstanderne av nye urfolks- og naturvernområder, og har jobbet hardt for å svekke miljø- og skoglovgivning. En administrativ endring må ikke nødvendigvis bety noe, men i dette tilfellet er jeg overbevist om at det er svært uheldig. Dette må selvfølgelig ses opp mot hva Bolsonaro har uttalt tidligere.

Leira peker på at flyttingen av urfolksdirektoratet FUNAI fra justisdepartementet til familie- og menneskerettighetsdepartementet – et departement med lavere status og gjennomslagskraft – i praksis vil føre til at FUNAIs innflytelse reduseres.

– Det vil bety at urfolks rettigheter er svekket innad i regjeringen, for det er selvfølgelig mer slagkraftig at justisministeren snakker urfolks sak.

– Negativt for skogsatsingen

– Er dette også dårlig nytt for det norske klima- og skoginitiativet?

– Ja, selvfølgelig. Intensjonen med avtalen er jo å redusere avskogingen.

Les også: Klima og miljøminister Elvestuen om Bolsonaro

Norges avtale med Brasil er ment å bidra til en positiv spiral, men nå er det mange tegn på at den heller kan bli til en negativ, mener Leira:

– For signalene fra Bolsonaro tyder på at vi vil få se mer jordbruk, mer gruvedrift, mer næringsvirksomhet og mer veibygging i og ved regnskogen fremover. Vi vet at slik virkomhet vil bidra til økt avskoging. Når da kontrollorganene blir vingeklippet, vil det høyst sannsynlig føre til mer avskoging og høyere klimagassutslipp.

Han understreker at Norge kun betaler Brasil for oppnådde resultater, og at en negativ utvikling i praksis vil føre til mindre utbetalinger.

– Men for verdens klima er dette svært dårlige nyheter. Brasil så ut til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Parisavtalen. Nå er dét mer tvilsomt.

Klimaskeptiker?

Bolsonaro skriver på Twitter at ikke-statlige organisasjoner har utnyttet og manipulert Brasils urbefolkning, og ifølge NTB har han også skrevet under på et dekret som gir regjeringen stor innflytelse over ikke-statlige organisasjoner.

Ifølge teksten skal regjeringen «overvåke, samordne, og følge virksomheter og tiltak fra internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner på brasiliansk territorium». Dette har blant annet skapt oppstandelse i organisasjoner som Human Rights Watch, men Torkjell Leira fremholder at Bolsonaro nå bare gjør det han lovet velgerne i valgkampen.

– Det første han gjorde som ny president var å lempe på våpenloven. Nå er det nærmest fritt fram for folk å skaffe seg våpen. Mange tenker at dét er en dårlig idé i et land der det begås 60 000 drap årlig, men han gjorde det likevel.

I valgkampen tok 63-åringen til orde for at Brasil skulle følge USA ut av Parisavtalen, men snudde etter at han ble valgt. Han har imidlertid lovet å lette på en rekke klimareguleringer, og ifølge forskere vil Brasil ikke klare å oppfylle sine klimaforpliktelser dersom Bolsonaro får det som han vil.

– Mer ekstrem enn Trump

Torkjell Leira forteller at Bolsonaro og Trump har en rekke fellestrekk, men mener mannen som nå er Brasils 38. president – og som blant annet er dømt for rasisme i en rettsak – på mange måter er mer ekstrem enn Trump:

– Der Trump går til personangrep på meningsmotstandere, er ufin og løgnaktig, går Bolsonaro til angrep på hele grupper.

Leira forteller at Bolsonaro blant annet har uttalt at han heller vil ha en død sønn enn en homofil sønn, samt at hans sønner ikke dater svarte kvinner fordi de er godt oppdratt. Rekken er lang av tvilsomme uttalelser.

– Han har også omtalt urfolk og deres territorier som «indianere i zoologisk hage». Bolsonaro har en svært skremmende retorikk, sier Leira.

Les også: Har norsk regnskogbistand gitt resultater? og «Dette er de 10 viktigste resultatene» – etter 10 år med et norsk regnskoginitiativ

Saken er først publisert på Bistandsaktuelt.no

Populært