Full norsk mobilisering for plass i Sikkerhetsrådet

Kongefamilien og kronprins Haakon er også med som kampanjemedarbeidere for å sikre Norge en plass i Sikkerhetsrådet. I 2019 skal de ut og reise for å vise fram Norge. Bildet viser Haakon i Sikkerhetsrådsalen i sommer. Foto: Pontus Hook / NTB scanpix
Kongefamilien og kronprins Haakon er også med som kampanjemedarbeidere for å sikre Norge en plass i Sikkerhetsrådet. I 2019 skal de ut og reise for å vise fram Norge. Bildet viser Haakon i Sikkerhetsrådsalen i sommer. Foto: Pontus Hook / NTB scanpix Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sveriges arbeid med Jemen og Syria er det store forbildet. Norge håper å få til like gode resultater hvis vi får plass i FNs sikkerhetsråd fra 2021.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og utviklingsminister Nikolai Astrup (H) står i spissen for å snakke fram Norge som kandidat til FNs sikkerhetsråd når de møter andre land.

Kongefamilien er også rekruttert til kampanjen og skal ut og reise for å vise fram Norge.

Sommeren 2020 skal medlemslandene stemme over om de vil ha Norge inn i FNs mektigste råd.

Fakta om kampanjen for plass i Sikkerhetsrådet

* Norge ønsker en av de ledige plassene i FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022.

* Norge sa allerede i 2007 at vi ønsker plassen, og i juni 2018 startet den offisielle kampanjen.

* Det er regjeringen som står for kampanjen. Kongefamilien er også engasjert.

* Irland og Canada konkurrerer også om de to plassene som blir ledige i 2021 og 2022, som er reservert for land i gruppen som tilhører de vestlige FN-landene.

* FNs sikkerhetsråd har til sammen 15 plasser. Fem faste plasser tilhører Kina, USA, Russland, Frankrike og Storbritannia. Ti plasser velges blant FNs andre medlemsland. Da for to år av gangen.

* Sikkerhetsrådets viktigste oppgave er å sikret fred og sikkerhet i verden. De faste landene har vetorett og dermed kan ett land alene stoppe et viktig forslag.

* Norge har sittet i Sikkerhetsrådet fire ganger tidligere: 1949-950, 1963-1964, 1979–1980 og i 2001–2002.

Et lite land

Sverige har hatt plass i Sikkerhetsrådet i 2017 og 2018. De er forbildet for den jobben regjeringen håper at Norge får gjort, selv om begge er små land.

Ragnhild Imerslund som leder den norske teamet på fem personer, viser særlig til resultatene med Syria, Jemen og Myanmar.

– Sverige, som nyter stor tillit og har vært opptatt å jobbe fram brede allianser og lytte til alle parter, har forhandlet fram viktige humanitære resolusjoner som har sikret hjelp til mennesker i dypeste nød, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge har hatt en lyttepost hos Sverige mens landet har sittet i Sikkerhetsrådet. Utsendingen Pål Klouman Bekken mener nøkkelen til Sveriges suksess har vært et aktivt forsvar av folkeretten og menneskerettigheter, kombinert med en evne og vilje til å finne praktiske løsninger og bygge koalisjoner fra sak til sak.

– De har revitalisert samarbeidet mellom de valgte medlemmene på en måte som i flere tilfeller har motvirket låsninger mellom de faste fem, sier den norske diplomaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De 15 medlemmene i FNs sikkerhetsråd består av fem faste land og ti land som er valgt for to år.

Statsminister Erna Solberg (H) i Sikkerhetsrådsalen i FN. – Vi er en av FNs største økonomiske bidragsytere. I 2021 er det 20 år siden Norge sist hadde et sete i Sikkerhetsrådet. Vi er klare for å tjene på nytt, sa statsministeren til medlemslandene da hun besøkte FN i september. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) i Sikkerhetsrådsalen i FN. – Vi er en av FNs største økonomiske bidragsytere. I 2021 er det 20 år siden Norge sist hadde et sete i Sikkerhetsrådet. Vi er klare for å tjene på nytt, sa statsministeren til medlemslandene da hun besøkte FN i september. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

-Norge får plassen

Forskningssjef Ole Jacob Sending i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er ikke like sikkert på hvor mye Norge og andre land på samme størrelse reelt sett får til i rådet.

Han understreker at sikkerhetsresolusjonen når det gjelder humanitær adgang i Syria er viktig og bra i seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Likevel er det ikke sikkert at konflikten i Syria ser ut til å gå over. Det er mulig at Sverige har kunnet spille rollen fordi det har vært et rom. Om det er noe unikt med Sveriges kompetanse og status, som har gjort dem i stand til det, er usikkert, sier forskningssjefen.

De valgte medlemmene har et veldig begrenset handlingsrom i Sikkerhetsrådet. Sending mener at Norge i sin begrunnelse drar på veldig når de beskriver hva de har tenkt å få til.

Han har imidlertid tro på at Norge kommer inn i Sikkerhetsrådet for 2021 og 2022. Det er til sammen to plasser ledige og de andre konkurrentene er Irland og Canada

– Norge ligger veldig godt an. Canada kom seint i gang siden de bestemte seg ganske seint. Jeg blir overrasket hvis ikke Norge klarer å ro dette i land.

Dyr valgkamp

Kampanjen for å sikre den viktige plassen får enda flere krefter etter nyttår. Da begynner Norges nye FN-ambassadør Mona Juul i jobben i New York. Hun kommer fra stillingen som ambassadør i London. Juul er kanskje vår mest erfarne diplomat. Hun spilte en nøkkelrolle sammen med ektefellen Terje Rød-Larsen i prosessen som endte med Oslo-avtalen mellom Israel og palestinske PLO.

Kampanjen for å bli valgt har så langt kostet 5,2 millioner, skriver Bistandsaktuelt.

Sverige brukte 27 millioner kroner på sin valgkamp, noe som har vekket reaksjoner til tross for rosen som landet har fått for jobben de har gjort.