Se video: FrPs Jon Engen-Helgheim kritiserer både avtalen og opposisjonens kritikk av avtalen.
Migrasjonsdebatt på Stortinget: – Frykter suverenitet er avgitt
Forvirring i Stortinget om Migrasjonspakten utfordrer Norges suverenitet og hvorvidt Stortinget skal behandle den eller burde ha behandlet den.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Plattformen ble vedtatt mandag i Marrakech i Marokko gjennom akklamasjon. Den skal ikke signeres av statene og slår fast at den ikke er bindende. Statsminister Erna Solberg har uttalt at den ikke innfører nye forpliktelser for Norge.
Plattformen oppfattes likevel som kontroversiell. USA, Australia, Slovakia, Sveits, Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Polen, Israel, Ungarn og Latvia har trukket seg fra forhandlingene.
– Det er usikkert hvilket press vi utsetter Norge for ved å slutte oss til plattformen. Derfor mener Frp at regjeringen bør være føre var, og ikke slutte seg til plattformen, har Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, uttalt.
Dermed er det første gang FrP tar dissens i regjeringen.
Uenig om behandlingsformen
Opprinnelig skulle saken få en kort behandling i Stortinget, med fem minutters innlegg fra hver partileder og en avsluttende kommentar fra utenriksminiser Ine Marie Søreide (H), som redegjorde for Stortinget i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRedegjørelsen fra Søreide er ferdig, men du kan følge Stortingets budsjettbehandlinger videre i videoen.
FrPs Morten Wold ville legge opp til full debatt om redegjørelsen fra Søreide. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Stortingsrepresentant Morten Wold (FrP) la fram forslag om at redegjørelsen gjøres om til en full debatt på et senere tidspunkt. Dermed måtte saken til avstemning om selve behandlingsformen, men forslaget fikk ikke medhold.
Arbeiderpartiet mener blant annet at det er ikke noe for Stortinget å behandle, ettersom plattformen allerede er vedtatt, uten at Stortinget ble hørt under selve forhandlingene mellom landene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Skurrer
– Det er et par ting som skurrer. Som eksport av trygdeytelser og at staten skal drive opplæring av media, sier Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt.
Aps Anniken Huitfeldt mener Stortinget burde ha vært involvert i Migrasjonspakten tidligere. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix
Hun reagerer på at regjeringen søker «Stortingets velsignelse eller tilgivelse» etter at plattformen er vedtatt.
– Her har ikke regjeringen gjort en god nok jobb, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun får følge fra Senterpartiets Marit Arnstad i dette.
Samtidig sier Arnstad at Senterpartiet tar for gitt at regjeringen ikke har avgitt suverenitet i denne plattformen.
– Dette er regjeringens ansvar. I motsatt fall går regjeringen utover sin myndighet etter Grunnloven, sier Arnstad, som spøkte med at det er sjelden hun har hørt Høyre bruke ordet «suverenitet» så ofte som i denne saken.
Sps parlamentariske leder Marit Arnstad (Sp) under Stortingets spørretime i mai. Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Pakten skal behandles og signeres i FNs hovedforsamling den 19. desember, men ifølge Huitfeldt er det for sent å kreve vesentlige endringer i innholdet.
– Det blir bare sandpåstrøing, sier hun.
– Vi forplikter oss til ditt og datt
FrPs Jon Engen-Helgheim kritiserer på sin side Arbeiderpartiet for at Ap kritiserer regjeringen, når de selv har ønsket en redegjørelse i Stortinget.
Men selv er han også skeptisk til argumentet om at land som ikke overholder folkeretten overfor migranter plutselig begynner å gjøre det, bare fordi Norge signerer en ikke-bindende avtale.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener at derfor den vil legge press på Norge om å følge innholdet.
– Det er mange formuleringer i avtalen som er problematiske, som går direkte mot norsk innvandringspolitikk, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– 29 ganger står det i plattformen om at «vi forplikter oss til ditt og forplikter oss til datt». Da bør ingen være overrasket over hvis vår politikk blir endret, sier Engen-Helgheim.
Han påpeker blant annet at familiegjenforening bør gjøres strengere, ikke liberaliseres, noe han frykter kommer til å skje.
– Svekker ikke suvereniteten
– Pakten kan ikke tolkes som en utvidelse av norsk rett, i og med at norsk rett er allerede i tråd med folkeretten, slår Søreide fast.
Søreide sier at den ikke er en internasjonal avtale, ei heller en traktat, eller i seg selv medfører sedvanerett. Den gir heller ikke noen nye rettigheter til å migrere. Det blir opp til hvert enkelt land hvordan den følges opp.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er ingenting i denne plattformen som vil svekke vår nasjonale suverenitet, sier hun.
– Burde ikke ha funnet sted
Kristelig Folkepartiets Knut Arild Hareide sier at redegjørelsen fra Søreide ikke burde ha funnet sted i det hele tatt.
– Vanligvis holder Søreide glitrende redegjørelser. Men denne gangen finner jeg ingen grunn til å takke henne.
– Denne burde ha funnet for ett og et halvt år siden, da forhandlingene startet, sier Hareide.
KrF-leder Knut Arild Hareide mener Søreide er vanligvis «glitrende» men i dag var han skuffet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Likevel mener han at plattformen er et steg i riktig retning.
– Migrasjonsbølgene kan ikke løses ved å stenge grensene. Det trengs internasjonalt samarbeid, sier han.
– For øvrig mener jeg det er spesielt at FrP synes til å ikke ha tillit til utenriksministeren, avslutter Hareide.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Migrasjonspresset vil stige
Under redegjørelsen sa Søreide pakten handler først og fremst om internasjonalt samarbeid.
– Vi tror at samarbeid er helt nødvendig. På bare den måten finner vi bedre løsninger. Slik vi så under migrasjonsbølgen i 2015, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenSøreide sier at migranter er en sammensatt kategori som omfatter både studenter og norske pensjonister som har bestemt seg for å oppholde seg i Spania.
Irregulære migranter er et stort problem, men det er blant annet derfor det er behov for samarbeid, mener hun. Hun tror migrasjonspresset mot Europa vil stige fremover.
– Afrikas befolkning vil fordoble seg innen 2050. Mange av disse landene har unge befolkninger, noen av dem med en gjennomsnittsalder rundt 30 år. Unge befolkninger vil søke arbeid og fremtidsutsikter innen migrasjon. De fleste vil migrere i nærområder, men noen vil også søke seg til Europa.
– Ber ikke Stortinget om velsignelse
Det er ikke slik at regjeringen ber Stortinget om velsignelse, sier Søreide.
– Jeg har ikke spurt representantene om å gi tilslutning til plattformen eller nødvendigvis uttrykke sin mening, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun sier at det har vært lite aktivitet fra stortingsmedlemmene i denne saken, og at hun kun har fått noen få spørsmål, blant annet fra FrPs Tybring-Gjedde, og at hun ikke har funnet det naturlig å bruke Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité, ettersom ikke-bindende traktater er etter Grunnloven regjeringens bord.
Søreide opplyser at Norge ikke fikk gjennomslag for fjerne formuleringen i plattformen om hvordan pressen skal omtale migrasjon.
– Derfor var Norge blant landene som krevde at full pressefrihet slås fast. Det er en selvfølge at mediene dekker alle sider av migrasjon, også de negative. Ytringsfrihet og frie medier er grunnleggende for demokratiet.
Fakta om FNs migrasjonspakt
- Avtalen danner et rammeverk for videre utvikling av migrasjonshåndtering på alle nivåer og har som mål å styre global migrasjon og styrke rettighetene til migranter og flyktninger. Dokumentet er ikke juridisk bindende.
- Avtalen har fått sterk kritikk av flere land. Mange land frykter en tilstrømming av flyktninger og mener pakten utfordrer lands nasjonale suverenitet.
- Det femte målet i FN-plattformen heter «bedre tilgjengeligheten og fleksibiliteten for regulær migrasjon». Av teksten går det frem at landene forplikter seg til å tilpasse muligheter for regulær migrasjon på en måte som fremmer flyt av arbeidskraft og mulighet til utdanning, oppfyller menneskers rett til å leve et familieliv og svarer på behovene til migranter som er i en sårbar situasjon.
- Det står også at landene skal gi migranter, uavhengig av ferdighetsnivå, mulighet til å søke om familiegjenforening. Dette skal gjøres slik at retten til familieliv og hensynet til barns interesser blir ivaretatt. Det innebærer å gjennomgå og revidere kravene for å kunne søke, som for eksempel krav til inntekt, språkferdigheter, lengden på oppholdet, arbeidstillatelse og tilgang til velferdsordninger.
- Under mål 13, som omhandler fengsling og internering av migranter, står det at det skal gis tilgang til gratis eller rimelig rettshjelp fra en kvalifisert og uavhengig advokat hvis de står i fare for å bli fengslet.
- FN-plattformens 17. mål er å «eliminere alle former for diskriminering og fremme en kunnskapsbasert offentlig samtale for å forme oppfatninger av migrasjon».
Kilder: Faktisk.no, Guardian, AP, NTB
Les også: Listhaug vil ha nye innstramminger i innvandringspolitikken
