ACER-STRID: Erna Solberg og Sigurður Ingi Jóhannsson skåler i Washington 13. mai 2016. Stemningen rundt EUs energibyrå ACER og EØS er ikke like gemyttlig. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Stigende motstand på Island mot å ta EUs energipakke og ACER inn i EØS
Sentralkomiteen i det islandske Fremskrittspartiet kommer med en erklæring som kan bli spikeren i likkista for å få EUs energipakke og energibyrået ACER inn i EØS-avtalen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
ACER:
* EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators; Acer) ble grunnlagt 3. september 2009.
* Acer skal sikre et integrert energimarked i EU ved å harmonisere medlemsstatenes regelverk på dette feltet.
* 22. mars 2018 vedtok stortingslfertallet å ta EUs tredje energimarkedspakke, som er rettsgrunnlaget for Acer, inn i EØS-avtalen, etter stor debatt i samfunnet og i Stortinget.
* Arbeiderpartiet fremmet åtte ufravikelige krav for å stemme for Acer:
- Det skal være nasjonal og samfunnsmessig styring og kontroll over vannkraftressursene. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal fortsatt være offentlig eid.
- Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.
- Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.
- Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.
- Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres. Hvilken betydning dette får for eventuelle nye konsesjonssøknader, må vurderes som ledd i behandlingen av disse.
- Statnett skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette tas inn i energiloven.
- Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.
- Den nye reguleringsmyndigheten (RME) opprettes, dens oppgaver avgrenses til å oppfylle direktivets minimumskrav. Den overordnede myndigheten til å utforme og vedta forskrifter og utarbeide lover skal fortsatt ligge i departementet (OED) og direktoratet (NVE).
Høstmøtet i ledelsen for Fremskrittspartiet, som er Islands svar på Senterpartiet her hjemme, går inn for å reservere Island fra en større pakke energilovgivning fra EU og tilslutning til EUs energibyrå ACER, melder icelandmonitor onsdag.
Dette kommer på toppen av en rekke uttalelser og vedtak i andre islandske partier mot å avgi mer suverenitet til EU på energiområdet, noe det norske Stortinget vedtok å gjøre i mars.
Som om ikke det er nok, viser en fersk meningsmåling fra Maskína på oppdrag av organisasjonen Heimssýn, at 80 prosent av islendingene er imot å gi EU mer myndighet over islandsk energisektor.
Her hjemme ble ACER-vedtaket gjort mot stor motstand blant annet i fagbevegelsen. Arbeiderpartiet sikret flertall for det.
I november gikk organisasjonen Nei til EU til søksmål mot statsminister Erna Solberg for ønsket om å avstå suverenitet til ACER.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Vil ikke avgi energi-suverenitet til EU
Det islandske Fremskrittspartiets leder Sigurður Ingi Jóhannsson som var statsminister, men nå er transportminister, har for lengst varslet sitt syn om å legge ned veto i EØS.
Det vil gjøre Stortingets ønske om å få EUs såkalte 3. energipakke, inkludert energibyrået ACER, vanskelig å få inn i EØS-avtalen. Der skal det nemlig være enstemmighet.
Fremskrittspartiet styrer nå sammen med islandsk SV, De venstregrønne og Høyres søsterparti Selvstendighetspartiet i regjering.
Selvstendighetspartiets landsmøte i mars vedtok også stopp for å avgi mer energi-suverenitet til EU.
Svært forsinket ACER-vedtak
Planen var at det islandske parlamentet, Alltinget, skulle behandle spørsmålet om tilslutning til EUs tredje energipakke i våres. Nå er det utsatt til februar 2019.
Offisielt sier regjeringen at saken er til behandling.
