Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til ABC Nyheter.
Han ser nå slutten på kinkige klimaforhandlinger som har pågått med EU i årevis.
Formelt er partene fortsatt i forhandling om denne klimaavtalen som gjelder alle sektorer som ikke er med i EUs system for kjøp og salg av klimakvoter.
Men når Elvestuen går så langt som å si dette halvannen uke før avtalen skal undertegnes, må vi regne med at de viktigste uenighetene er løst.
Statsråden skal være på FNs klimatoppmøte i den polske byen Katowice fra 9. til 15. desember.
EU og Norge har begge hatt som mål å redusere klimautslippene med 40 prosent sammenliknet med 1990, innen 2030.
I tolvte time for avtalen skjerpet så EU-kommisjonen onsdag sitt forslag til 45 prosent.
– I Katowice er to ting viktig: For å drive fram Parisavtalen må vi få på plass et felles regelverk for alle land, som gjør at utslippene fra ulike land kan sammenlignes, og vi kan se om land gjennomfører sine innmeldte utslipp, sa Elvestuen på et klimamøte i regi av Norges Bondelag og forskningsinstituttet Nibio tirsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg holder også på med forhandlinger om felles gjennomføring med EU. Forhåpentligvis klarer vi å legge fram en erklæring i Katowice. Fra før er vi en del av EUs klimakvotesystem, nå utvider vi til ikke-kvotepliktig sektor, slik som transport og arealbruk. Da er det mye diskusjon om skog, la han til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForhandlingene har vært årelange. Noe av det kinkige er at EU ønsker å ta en slik avtale inn i EØS-avtalen.
Det vil i så fall gi EU ytterligere myndighet på områder som var ment å være utenfor EØS, som politikken for jord- og skogbruk.
Men selv om forhandlingene så å si er i mål, vil ikke regjeringen røpe om den har fått gjennomslag for sitt syn, at denne klimaavtalen ikke skal inn i EØS-systemet.
Opprinnelig ønsket regjeringen en egen tosidig avtale om klimagjennomføring. Det vil ikke binde Norge til automatisk gjennomføring av nye EU-vedtak på området.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlternativt kan Norge gå med på en form for spesialavtale som er omtalt i Protokoll 31 under EØS-avtalen, om samarbeid utenfor EØS-avtalens rammer.
– Norsk posisjon er at avtalen skal forankres i Protokoll 31, slår statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet fast overfor ABC Nyheter.
Han avslår å si om EU har gått med på dette, med begrunnelse at forhandlinger fortsatt pågår.
– SV er for at Norge skal omstille Norge bort fra fossil energi. Da regjeringen vedtok å knytte klimapolitikken nærmere EU, så advarte vi mot dette, sier SVs stortingspolitiker Lars Haltbrekken til ABC Nyheter.
– Dette gjør regjeringen for at Norge skal slippe å kutte egne utslipp, men isteden ha mulighet til å kjøpe billige utslippskutt i andre land. En slik strategi kan gjøre Norge til en sinke i omstillingen til et klimavennlig samfunn, legger han til.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn stortingsdebatt 15. mai 2017 viser hvor lenge diskusjonen om felles klimagjennomføring har pågått.
– Det er nå gått to år siden Stortinget vedtok en felles gjennomføring av klimamålet med EU, grunnlaget for vår oppfølging knyttet til Paris-avtalen, men vi vet ennå ikke hva det blir, sa Arbeiderpartiets Terje Aasland da.
– Vi venter fremdeles på helt essensielle avklaringer: Blir det en bilateral avtale? Blir det en protokoll 31-tilnærming? Eller blir det en ordinær innlemmelse i EØS-avtalen? Disse helt grunnleggende spørsmålene er ubesvart, sa han.
Og nå - halvannen uke før en mulig signering har ikke regjeringen ennå ikke svar på det.
I debatten den gang sa Ola Elvestuen, den gang som stortingspolitiker, at han syntes innlemmelse i EØS-avtalen var greit.
Daværende europaminister Vidar Helgesen mente at Norge har god tradisjon for at viktige samarbeidsområder mellom Norge og EU forankres i protokoll 31 på områder hvor noe av politikken og lovgivningen som utformes, kan være EØS-relevant og andre deler ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det har vi som utgangspunkt her også. Vi ser det derfor som en fornuftig tilnærming å forankre det i protokoll 31. Men det er ikke det viktigste spørsmålet vi nå diskuterer. Det er nettopp innholdet i forpliktelsene, sa Helgesen.
– Når vi nå har en klimalov til behandling, står «felles gjennomføring med EU» omtrent 200 ganger, mens det i klimaloven snakkes bare seks ganger om utslippskutt, sa SVs Heikki Eidsvold Holmås i Stortinget i mai 2017.
– Vi skiller oss ved dette sterkt fra andre land som er progressive og som setter tydelige nasjonale mål, la han til.
