Meny

Parisavtalen: Uro en drøy uke før nytt forsøk på å få klimaavtalen på lufta

HISTORISK - ELLER? Toppolitikerne jublet 12.12.2015 for det de kalte en historisk klimaavtale i Paris. Foto: Francois Guillot / AFP/NTB scanpix
Tre år etter at den sagnomsuste Parisavtalen ble undertegnet, har den ennå ikke blitt satt ut i live. I desember skal verdens land gjøre et nytt forsøk på å få til det.

Så langt har Parisavtalen som til stor jubel ble vedtatt 12. desember 2015, trolig medført større CO2-utslipp enn det motsatte.

For klimadiplomatenes flyreiser fra forhandling til forhandling verden rundt har satt sine klimaavtrykk i atmosfæren.

Men de har ikke lyktes å få til reduksjonsavtalene sine. Tre år og mange forhandlingsmøter senere mangler fortsatt de konkrete reglene for gjennomføring og kontroll av klimatiltak som følge av Parisavtalen. Det har FNs medlemsland nemlig ikke klart å bli enige om på den tida.

Nå skal de gjøre et alvorlig forsøk til. De to første ukene av desember avholdes det 24. partsmøtet i klimaforhandlingene i polske Katowice.

Den siste uka er med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) på plass.

«Noen vil skru klokka tilbake»

KLIMA-OMKAMP: Norges forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen ser risiko for tilbakeslag i stedet for framgang for Parisavtalen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Det er partsmøter i klimaavtalen hvert år. Noen møter er viktigere enn andre. Og det som kommer nå, er det viktigste siden Paris.

Det slo Norges forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen fast på et seminar for miljø- og solidaritetsorganisasjoner denne uka.

Han sammenlikner målet for det som skal skje i Katowice, med å utforme konkrete forskrifter når Stortinget har vedtatt en lov.

Problemet er at noen land vil skru klokka tilbake - ta omkamper på det som ble vedtatt i Paris.

– Den viktigste omkampen går på spørsmålet om forskjellsbehandling av land. Parisavtalen innførte et regime der alle land skulle bidra ut fra egne forutsetninger. Og gjøre sine mål stadig bedre for hver femårssyklus, sier Eriksen til ABC Nyheter.

– Noen land, som Kina, India, Saudi-Arabia, Indonesia ønsker nå å gjeninnføre todeling mellom i-land og u-land. Flertallet av u-landene ønsker derimot å få disse store utslippslandene med i et felles regime, forteller den norske klimadiplomaten.

De kom ingen vei

KLIMA-KRAV: Miljøaktivister demonstrerte utenfor FNs forberedelseskonferanse i Bangkok 8. september, som mislyktes. Atmosfæren er ikke blitt bedre av at Donald Trump har trukket USA ut. Foto: Lillian Suwanrumpha / AFP/NTB scanpix

Den forrige internasjonale klimaavtalen, Kyotoprotokollen, satte forpliktende utslippsmål for de såkalte industrilandene, men ikke u-landene.

De virkelige store industrigigantene, som Kina, kom under u-landsparaplyen, noe som ikke minst irriterer USA grenseløst i klima-, WTO- og andre sammenhenger.

Parisavtalen er mykere: Den forplikter ikke til annet enn at hvert land skal lage seg klimamål som de melder inn hvert femte år. Til gjengjeld omfatter den alle land. Og forventningene til fattige og rike land kan variere.

Så skal målsettingen vurderes og oppfølgingen kontrolleres. Det er utformingen av disse prosessene som står på dagsorden i Katowice 2. til 14. desember.

– Forsøket på å gjeninnføre todeling har låst forhandlingene langt på vei. I en forberedelseskonferanse foran Katowice i Bangkok i september, kom vi ingen vei, kan Henrik Hallgrim Eriksen berette.

Mer ambisiøst hvert femte år

BIODRIVSTOFF: Rike land kjøper seg klima-samvittighet ved å blande palmeolje i drivstoffet sitt. Det fører til avskoging for å etablere palmeoljeplantasjer, slik som på dette bildet tatt i Aceh-provinsen i Indonesia. ( Foto: Chaideer Mahyuddin / AFP/NTB scanpix

– Har Parisavtalen så langt ført til klimakutt, egentlig?

– Målene gjelder fra 2020. Men man kan si at den har påvirket klimapolitikken, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved klimaforskningsinstituttet Cicero på spørsmål fra ABC Nyheter.

Han forklarer hvordan Parisavtalen virker:

Landene skal rapportere sine utslippsmål hvert femte år, første gang fra 2020.

– Så er det et progresjonsprinsipp: Målene skal være mer ambisiøse hver gang. Så skal de nasjonale målene evalueres.

Da skal vi ha flaks

Parisavtalens mål er at global temperaturøkning som følge av menneskenes utslipp ikke skal overstige 2,0°, helst holde seg under 1,5°.

– Tanken er at kollektive mål gir mer nasjonal innsats. For eksempel ser vi nå at EU har skjerpet sine mål. Man vil skape en positiv spiral for ambisjon basert på tillit. Så skal velstående land gi støtte til utviklingsland. Mange land gitt betinget oppslutning – hvis de får støtte til utslippskutt, sa Steffen Kallbekken på organisasjonenes seminar.

Han tror verden skal ha flaks for å oppnå 1,5°.

– Også 2° er veldig tøft. Uansett er det ikke meningsløst å jobbe for lavere utslipp. Skadevirkningene stiger jo høyere vi kommer, sier Kallbekken og konkretiserer:

– Ved 2 graders oppvarming er alle koralllrevene borte. Men med 4-5 grader forsvinner også andre typer natur.

30.000 til klimakonferanse i kull-Polen

KULLKRAFTVERK: Mesteparten av strømmen i vertslandet for klimakonferansen, Polen, stammer fra kullkraftverk. Europas største kraftverk som forbrenner brunkull, Belchatow, slipper alene ut 60 prosent av Norges samlede CO2-forurensning. Foto: Kacper Pempel / Reuters/NTB scanpix

Arrangørene venter 30.000 delegater, forskere, aktivister og journalister til Katowice under klimatoppmøtet.

Myndighetene har kunngjort at de i anledning dette FN-toppmøtet innfører midlertidig grensekontroll.

Begivenheten skal foregå i et land som utvinner mye kull, og for klimaet enda verre: Brunkull.

78 prosent av elektrisitetsproduksjonen fyres i gang med kull. Sterke krefter ønsker seg norsk gass i stedet. Også gass er fossilt, men har lavere klimautslipp enn kull.

Professor Øystein Noreng har uttalt at EU i 2016 hadde 212 tonn utslipp av CO2 per tusen dollar i verdiskapning. For Norge er det tilsvarende tallet 103 tonn, for Tyskland 218 tonn, og for Polen 638 tonn.
Populært