Meny

Nordmenn har størst ansvar i verden for å kutte klimautslippene

KLIMAKRAV: – En rettferdig fordeling betyr at Norge må bidra med ti ganger så mye i klimakampen som folketallet tilsier, sier klimarådgiver Håkon Grindheim i Kirkens Nødhjelp. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Norge må redusere sine klimautslipp med 430 prosent innen 2030 og bidra med 65 milliarder kroner årlig til klimatiltak i andre land.

Redusere klimautslippene med over fire ganger det Norge slipper ut - og det på tolv år?

Ja, det er konklusjonen i en rapport lagt fram av Naturvernforbundet, Regnskogsfondet, Kirkens Nødhjelp og Forum for utvikling og miljø.

Kort før viktige FN-forhandlinger om klima starter i Katowice, Polen, har de bestilt en utredning fra Stockholm Environment Institute om hva som vil være Norges rettferdige andel av innsatsen for å oppfylle Paris-avtalen om reduserte klimautslipp i verden.

Konklusjonen er at Norge med sine historiske utslipp kombinert med høy økonomisk velstand, har verdens største ansvar per innbygger blant landene som er undersøkt, til å bidra til målet om å hindre menneskeskapt oppvarming over 1,5 til 2,0 grader globalt.

Norge må sørge for å redusere 4,3 ganger så store klimautslipp hjemme og ute, som det vi slapp ut i 1990.

Rapporten kom like før Verdens meteorologiorganisasjon melder at mengden drivhusgasser i atmosfæren har nådd et rekordnivå. 

Må ut med 65 milliarder kroner i året

Nordmenn må ut med 50 milliarder kroner i året til klimatiltak i andre land samt 15 milliarder til tilpasning til klimaendringene ifølge rapporten.

Til sammenlikning innebærer det ferske budsjettforliket i Stortinget 1,142 milliard kroner til ren energi i fattige land. KrF klarte å få opp summen med 20 millioner, mens SV ville plusse på 300.

Den rødgrønne regjeringen var mer raus. Men også deres 1,4 milliarder til dette formålet i 2013 blir for småpenger å regne sammenliknet med organisasjonenes krav nå. 

Nordmenn har nesten tidobbelt ansvar

Ifølge rapportmakerne har den norske befolkningen større ansvar for klimakutt hjemme og ute, enn Trumps USA.

Og må ta nesten tre ganger så mye av byrden som EU.

– Norge har 0,07 prosent av verdens befolkning, men ansvar for 0,65 prosent av de nødvendige tiltakene for å oppnå Paris-målet.

Det sa Kirkens Nødhjelps klimarådgiver Håkon Grindheim da Naturvernforbundet og Regnskogsfondet onsdag avoldt en forberedelseskonferanse foran klimatoppmøtet i Katowice.

Beregningene som altså viser at nordmenn har bortimot tidobbelt ansvar for å gjøre noe med klimautslippene i verden, er gjort ut fra mengden karbon Norge så langt har sluppet ut i atmosfæren, kombinert med vår økonomiske velstand.

Tar regning for verdensproblemene

– Vi kan ikke kutte 430 prosent nasjonalt, påpeker Grindheim.

Organisasjonenes anbefaling er å kutte kutte 53 prosent av nasjonale utslipp i 2030 sammenliknet med 1990-nivå, det vil si 27 millioner tonn.

Det er «bare» 13 prosentpoeng over det offisielle målet på 40 prosent, som vel og merke er summen av tiltak hjemme og ute.

Men organisasjonene mener også at rettferdighet tilsier at Norge må finansiere klimatiltak for 198 millioner tonn CO2  i andre land.

Dette kan koste Norge opp mot 50 milliarder kroner i året fram til 2030 for å legge om fra fossilt til fornybart i andre land. I tillegg må vi bidra med 15 milliarder hvert år til klimatilpasning.

Rapporten har kommet fram til at utviklingslands årlige behov for klimatilpasning til 2030 ifølge FNs klimaprogram UNEP utgjør 300 milliarder dollar.

Norges rettferdige andel på 0,65 prosent av verdensproblemene utgjør dermed 15 milliarder i kroner.

For den lille gruppa «klimarealister» virker det absurd. De har tidligere hevdet at det er uetisk å bruke milliarder på klimatiltak.

Norge med verdens største ansvar

– Debatten om vi skal gjøre kutt ute eller hjemme, må legges død. Vi må gjøre begge deler. Vi har en så vanvittig økonomisk kapasitet at det virkelig drar opp vårt ansvar, sa Håkon Grindheim.

Ifølge beregningene for hva det er rettferdig at land kutter per innbygger (se under), ligger Norge på topp med 39,3 tonn CO2. USA følger med 37,0, Danmark med 25,6 og Sverige med 19,5.

EU-landene i gjennomsnitt må redusere med 14,1, mens de gigantiske utslippslandene Kina må redusere med 3,2 og India med 0,03 tonn per person.

KLIMARETTFERDIGHET: Så mye må ulike land redusere verdens klimautslipp per person hvis det skal være rettferdig. De røde punktene viser hva landene har meldt inn som sine forpliktelser under FNs Parisavtale. Foto: Rapporten «Norway's Fair Share of meeting the Paris Agreement»

– Internasjonale regler hindrer u-land

– Norsk velstand skyldes politiske veivalg om å bruke landets ressurser til oppbygging av samfunnet og fordeling. Mange andre land, også med rike naturressurser har ført en politikk der verdiene ikke tilfaller nasjonen, men bringes ut eller tilfaller en liten elite. Er det rettferdig at norske innbyggere da straffes for sin samfunnsorden ved å pålegges en ekstra økonomisk byrde?

– Vi har en veldig stor inntekt i Norge som i tillegg baseres mye på salg av fossile energikilder. Konklusjonene i rapporten tar utgangspunkt i den økonomien som landene har, sier Håkon Grindheim til ABC Nyheter.

– Per innbygger har Norge en utrolig stor inntekt. I tillegg er det ofte internasjonale regler som hindrer mange utviklingsland i å for eksempel innhente sitt fulle og hele skattegrunnlag, og som ikke skyldes utviklingslandene selv. Utviklingsland slipper altså på ingen måte «billig unna», det er tvert imot de som opplever de aller verste effektene av klimaendringene, og de merker dem nå, legger han til.

– Med Norge: 4° mer

– Kan det ikke slå kontra i norsk klimadebatt å fremme ideer om et så enormt ansvar for klimakutt og økonomiske utgifter?

– Det er nå engang det rapporten har kommet fram til. Den sier mye om hvor stort ansvar Norge faktisk har, ut fra våre historiske utslipp og vår økonomiske kapasitet, svarer klimarådgiveren.

– Har Norge med sin store vannkraftsektor hatt så mye større klimautslipp per innbygger enn andre land?

– Vi har eksempelvis dobbelt så store utslipp som Sverige per innbygger. Det er riktig at vi har mye fornybar energi, men likevel slipper vi ut over 50 millioner tonn CO2 hvert år. Dagens norske politikk er i tråd med en global oppvarming på oppimot 4 grader. Det er helt uholdbart, fastslår Håkon Grindheim.

Les hele rapporten her (engelsk)

Privatøkonomi
Populært