Bondevik: – De som hevder at KrF er et borgerlig parti, de har misforstått

– Jeg har aldri opplevd større interesse for KrF enn denne høsten her. KrF har aldri vært så kjent som nå! sier Kjell Magne Bondevik (71).
– Jeg har aldri opplevd større interesse for KrF enn denne høsten her. KrF har aldri vært så kjent som nå! sier Kjell Magne Bondevik (71).
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eks-statsminister Kjell Magne Bondevik er spent på framtida. Han har jo opplevd et splittet KrF før.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har aldri opplevd større interesse for KrF enn denne høsten her. KrF har aldri vært så kjent som nå! sier Kjell Magne Bondevik (71) til Dagsavisen, og greier ikke la være å smile litt ved tanken. Han smiler, selv om han vet det ble veldig tøffe tak i partiet der på slutten. Både Bondevik og Norge har nå i fem uker har vært vitne til et politisk drama uten sidestykke, kringkastet i alle mediekanaler. Høsten 2018 var det som om en skjebnesvanger miks av politisk borgerkrig og stortingsvalg utspilte seg samtidig i lille KrF, et sentrumsparti som ellers vaker fredelig rett under sperregrensa. Og et parti som nå, etter ett av tidenes mest nervepirrende landsmøter, ser ut til å være splittet i to deler, en rød og en blå.

– Du vet vel at de har streama alle fylkesårsmøtene i KrF? Hvem skulle trodd det?! spør Bondevik med et nytt smil.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Og de har sendt fra møtene på TV 2 og VGTV og NRK. Jeg har sittet og sett på noen av dem, og jeg ble jo litt stolt over partiet mitt når jeg så folk gå opp til talerstolen og debattere åpent og stort sett saklig, med flinke møtedirigenter som har holdt styr på det hele. Det jeg også syns er litt morsomt, er at nå er det sikkert hundretusenvis av nordmenn som har hørt og kanskje til og med lært seg KrF-sangen, den man alltid synger ved åpningen av møtene. For den ble jo også streama hver gang.

– Hvordan går KrF-sangen, da?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– «Det lyder et manende kall til å gå med tro …» Vent nå, hvordan var den igjen? «Ta vare på livet» heter den. «Det lyder et manende kall til å gå med tro – i en tid som vil kreve …».

Hans eget lille rike

Kjell Magne Bondevik har nå begynt å synge lavt og mumlende her inne på senterkafeen på Kolbotn Torg, et sted han er innom flere ganger i uka for å drikke kaffe og treffe gode venner. Ved siden av oss på stamkafeen «Al Dente» sitter flere av naboene hans, og fra vinduet ser vi rett opp til terrasseblokka og leiligheten han deler med kona Bjørg. Der har de bodd siden mai 1997, bare noen måneder før Bondevik ble statsminister for første gang. I samme kommune, Oppegård, bor to av deres tre voksne barn, samt sju av 10 barnebarn. Ja: Vi sitter midt i den tidligere statsministerens eget, lille rike. 71 år gamle Kjell Magne Bondevik pensjonerte seg før sommeren fra jobben som leder av Oslosenteret, en oppgave han har hatt siden han gikk av som statsminister for siste gang i 2005. Men han er fortsatt arbeidende styreleder ved senteret, som arbeider for fred, menneskerettigheter og demokrati gjennom dialog. Han anslår selv at han jobber cirka 60 prosent på Oslosenteret nå. De siste årene har Bondevik vært opptatt av demokratistøtteprosjekt i land som ikke har en demokratisk tradisjon. Særlig har han kunnet svare på spørsmål om det å lede en koalisjonsregjering. Er det noe Bondevik har greie på, så er det jo det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– «Ta vare på livet, ta vare på livet…», ja, sånn går refrenget, småsynger Bondevik fortsatt over kaffekoppen, tydelig inspirert av de streamede KrF-årsmøtene.

– Det er en tre-fire vers til, som handler om å ta vare på menneskelivet, familien og naturen, og om internasjonal solidaritet. Men at så mange har hørt den sangen nå, det har vel aldri før skjedd i Norge! Jeg har bare sett disse møtene på skjerm, jeg har ikke vært på dem selv. Jeg var invitert til fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal, men jeg syns ikke det var riktig av meg å dra dit. Jeg vil ikke ha det på meg at jeg blanda meg inn for mye i dette, sier Bondevik.

- En god leveregel

Han vil heller ikke ha på seg at han trakk i trådene da Knut Arild Hareide holdt sin nå så berømte «vi bør gå mot venstre»-tale på landsstyremøtet 28. september. Men Bondevik fikk vite om innholdet i talen noen dager før den ble holdt. Hareide oppsøkte ham, og fortalte ham at han kom til å råde KrF til å forhandle om regjeringsdeltakelse med Sp og Ap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg forsto nok på forhånd at han kom til å konkludere med at han ikke ville i regjering med Frp. Jeg mener det er en god leveregel å holde et valgløfte, som jo i 2017 var at KrF ikke skulle i regjering med Frp. Men det kom overraskende på meg at han var så tydelig og klar på at han ville gå til venstre. Det at jeg ble så overrasket, viser at jeg ikke har prøvd å dirigere ham, som noen kanskje har trodd, sier Bondevik bestemt, som tidlig i høst gikk ut med støtte til Hareides linje. «En god analyse og en modig konklusjon», sa Bondevik til Dagbladet, og ga uttrykk for at også han mener avstanden mellom KrF og Frp er for stor. Det mener han fortsatt. Men underveis i «borgerkrigen» har han snakket med både «røde» og «blå» partifeller i KrF, og han forstår også de som vegret seg for å felle Erna.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Høyre og Erna har aldri vært problemet for KrF, sier Bondevik.

– Det er det Frp som er. Jeg har respekt for Frps verdier, men de har ikke et tilstrekkelig verdifellesskap med oss, og avstanden mellom oss er for stor. Når folk sier at de bare mener det er Frps «retorikk» som er feil, så er jeg ikke enig. Retorikk er ikke bare ord. Retorikk er uttrykk for politiske holdninger, og holdninger kan påvirke andres holdninger, og igjen føre til handlinger. Og jeg har tenkt litt på Frp-nestleder Sylvi Listhaugs ord i den nye boka hennes, om at «kirken råtner på rot» og at det ikke kommer folk dit. Der tar hun skammelig feil! Hun skulle tatt seg en tur til menigheten vi har her! Det er en sprell levende menighet, med barnefamilier, unge og gamle. Jeg var i gudstjeneste i Sofiemyr kirke sist søndag, og der var vi over 250 stykker. Det var barnedåper, og det var ungdom som ledet an i allsang. Ja, jeg syns det er på tide Sylvi Listhaug tar seg en tur i en slik kirke, og ser hvordan vi virkelig har det der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les portrett med Ina Libak: AUF-sjef med blikket mot framtida

Meldte seg inn som 18-åring

Når nettopp Kjell Magne Bondevik sier at han «aldri» har opplevd en slik interesse for KrF før, så har han «bare» dekning for de siste 50–60 årene. Så lenge har KrF vært partiet i hans liv. Han meldte seg inn i Kristelig Folkepartis Ungdom i hjembyen Molde i 1965, 18 år gammel. Da hadde han vokst opp i en KrF-familie med bakgrunn i vestlandsk indremisjon, der onkelen Kjell Bondevik var både stortingsrepresentant og KrF-statsråd. Kjell Magne var yngst av fem søsken, og barndommen ble tilbrakt på Rauma Folkehøgskole like utenfor Molde, der faren Johannes var rektor. Det var en sosial, kristelig barndom med mye liv og røre sammen med de andre lærerfamiliene, skal vi tro Bondevik, og det var i disse gutteårene han spilte fotball på Molde og ble lidenskapelig interessert i to ting: Fotball, og politikk. Og, kunne man legge til, Gud. I 1967 dro han nemlig til Oslo for å studere teologi. Han satt alene og gråt av ensomhet på hybelen den første kvelden, men ikke lenge etter var han i full gang med politikk i KrFU. Bare tre år senere, i 1970, var han blitt leder av KrFU. Så havnet han midt i EF-striden, som ble ekstra hard i KrF.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da gikk skillet mellom «nei» og «ja» midt i partiet, og jeg har faktisk tenkt på den tida i det siste. Det KrF har vært gjennom denne høsten, minner litt om EF-striden. Så det har vært tøffe tak i KrF før, der partiet har vært splittet, og kanskje var det aller verst før folkeavstemningen om EF i 1972. Men den gangen hadde vi ikke det medielandskapet vi har i dag, der stridighetene blir dekket nærmest minutt for minutt i alle kanaler, sier Bondevik.

Hentet inn som 25-åring

Etter at nei-sida vant folkeavstemningen i 1972 fikk KrF sin aller første statsminister, Lars Korvald. Det var Korvald som hentet den 25 år gamle Bondevik inn som statssekretær i sin sentrumsregjering.

– Jeg var ung og fersk. Jeg husker jeg lot meg intervjue av Arbeiderbladets Arne Strand, og at jeg sa mye til ham som jeg ikke burde sagt. Det kom på trykk, smiler Bondevik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden satt Bondevik i to regjeringer til, begge ledet av Høyre. Han ble partileder i KrF og kirke- og undervisningsminister i Høyre-statsminister Kåre Willochs regjering i 1983, og i årene 1989–1990 var han utenriksminister i Høyre-statsminister Jan P. Syses regjering.

– De som hevder at KrF er et borgerlig parti, de har misforstått, sier Bondevik, og presiserer samtidig at de alltid har omtalt seg selv som et «ikke-sosialistisk parti».

– KrF er et sentrumsparti som kan samarbeide til begge sider. Men jeg har alltid hatt stor sans for den verdikonservative delen av Høyre, sier Bondevik, og forteller om nære vennskap med nå avdøde Høyre-profiler som Lars Roar Langslet og Jan P. Syse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den lykkeligste tiden

– Langslet var leder for kirke- og undervisningskomiteen da jeg kom inn der som ny på Stortinget i 1973, og han tok meg under sine vinger, sier Bondevik. I sin selvbiografi «Et liv i spenning» forteller han også om sorgen han følte da han i september 1997 fikk meldingen om at Jan P. Syse var død. Da satt Bondevik midt i regjeringsforhandlingene som statsminister for sin egen sentrumsregjering sammen med Sp og Venstre. Han måtte ta en pause da, og tørke noen tårer. Etter at Sentrumsregjeringen ble felt av Ap og Høyre i 2000, fikk KrF hele 12,4 prosent i stortingsvalget året etter, og dannet en ny regjering med Bondevik som statsminister. Det ble Samlingsregjeringen, med Høyre, Venstre og KrF.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Min lykkeligste tid i politikken var nok de tre årene i Sentrumsregjeringen, innrømmer Bondevik.

– Jeg pleier å si at det var et kjærlighetsekteskap, mens Samlingsregjeringen var et arrangert ekteskap. Men – det var ikke et tvangsekteskap! Det er en viktig forskjell, sier Bondevik, som i disse årene byttet statsministernøkkel med Aps Jens Stoltenberg hele tre ganger. Først måtte Bondevik gi fra seg nøkkelen til Jens i 2000. Han fikk den tilbake igjen i 2001, men måtte igjen gi fra seg i 2005. Da begynte den rødgrønne epoken.

– Ja, vi spøkte litt når vi byttet nøkler. Jeg har alltid hatt veldig god kjemi med Jens, så god at det nesten var litt vanskelig å debattere mot ham i valgkamper! Jeg var forresten og besøkte ham da jeg var innom Brussel før sommeren. Han inviterte meg til frokost, men det passet bedre for meg å drikke kaffe på hans kontor, forteller Bondevik, som også kjenner dagens Ap-leder Jonas Gahr Støre fra tidligere. Støre var embetsmann på Statsministerens kontor et års tid mens Bondevik var statsminister på slutten av 90-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg husker ham som en dyktig medarbeider. Men så forsvant han med Gro til WHO, sier Bondevik.

Solbergs sjef

I Samlingsregjeringen fram til 2005 var Bondevik for øvrig sjefen til Erna Solberg, som da var kommunalminister. Knut Arild Hareide var miljøminister, mens daværende Høyre-leder Jan Petersen var utenriksminister. Som Bondevik bor Petersen også på Kolbotn. Det hender faktisk at de to støter på hverandre her på senteret på Kolbotn, og slår av en liten prat. («Husker du da vi krangla om Irak-krigen i 2003?» sier de kanskje til hverandre. «Og det nesten ble regjeringskrise? Hø-hø-hø»).

Ellers henger Bondevik mye rundt her på senteret med gjengene sine. En gjeng møtes her på kafeen på onsdager, etter at ukens forelesning på Seniorakademiet på kulturhuset ved siden av er ferdig. («Flotte foredrag, av for eksempel Ingvild Bryhn fra Dagsrevyen»). Mange av de samme møtes her på lørdager fra klokka 12, og så har han de to fotballgjengene sine, da. En gjeng spiller fotball på tirsdagskveldene i fotballhallen på Valhall («det er stort sett næringslivsfolk og bilforhandlere»), og i de siste 40 årene har en annen gjeng spilt fotball hver fredag morgen i gymsalen på Kristelig Gymnasium. Det er folk som Michael Tetzschner (H), Anders Nordengen og Gunnar Prestegård. Tidligere var også SVs Erik Solheim med, før han flyttet utenlands. I Bondeviks statsministertid var denne gjengen så kjent at selv kong Harald pleide å spørre om kampresultater når Bondevik traff ham i statsråd på fredager.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har også med noen prester og leger, og noen psykiatere. Vi pleier å tulle med at hvis noen av oss skulle bli skikkelig deprimerte etter å ha tapt en kamp, så kan de rykke ut, flirer Bondevik.

Favorittlagene vant

Nylig scoret han alene ni mål i gymsalen på KG. Han gikk oppløftet inn i helgen, og til sin glede vant alle hans favorittlag sine kamper de neste dagene: Barcelona, Manchester United, Kolbotns damelag og selvsagt Molde (som slo Start 3-1).

– Helt fantastisk! oppsummerer Bondevik.

Bondevik høres dermed ut til å være svært så sprek til å være 71. En del av sommeren i år var imidlertid ganske tøff. I juli ble han operert for prostatakreft. For 4–5 år siden opplevde han også hjertetrøbbel, og fikk blokkert ut en hovedåre. Der har han en stent nå.

– Det er tydelig at jeg også har kommet i «reparasjonsalderen», sier Bondevik godmodig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den prostatakreften var heldigvis snill, og de fikk bort alt, så prognosene ser bra ut. Men det ble jo en litt annerledes sommer i år.

FOTO: Mimsy Møller.
FOTO: Mimsy Møller.

I år er det forresten akkurat 20 år den høsten nyheten om Bondeviks «depressive reaksjon» gikk verden rundt. En statsminister som ble sykemeldt på grunn av psykisk sykdom, og som var åpen om det! Dette vakte enorm oppmerksomhet. Bondevik var borte i tre og en halv uke, før han vendte tilbake som statsminister.

– Jeg har jo alltid vært åpen om disse tingene, så det må jeg vel være nå også. For jeg har hatt et par psykiske nedturer siden da, men ikke så dyp som den i 1998. Nå kjenner jeg igjen symptomene. Hvis jeg begynner å få dårlig søvn, økende angst og merker at jeg ser altfor mørkt på ting, så tar jeg mine forholdsregler. Jeg roer ned tempoet, sørger for å komme ut i frisk luft, og tar medisin for å få sove godt, forteller Bondevik, som tror han kan være genetisk disponert for depresjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var en del av dette på morssiden. Men jeg er nok også ekstra følsom for tapsopplevelser. I 1998 hadde jeg i løpet av kort tid opplevd at tre nære venner døde av hjernekreft. Psykiateren min mente jeg bar på mye ubearbeidet sorg. Men jeg hadde ikke tid til å sørge. Jeg var jo statsminister!

Les Portrett med Anne Holt: Unntatt fra offentlighet

Familietid

Men mens Bondeviks lykkeligste tid i det politiske liv var de tre årene i Sentrumsregjeringen, tror han de beste årene i familielivet har vært de siste årene. Han har hatt mer tid og ro til å være sammen med kone, barn og barnebarn. Hver onsdag henter han eller kona det yngste barnebarnet på seks år på SFO, og tar ham med hjem på overnatting. Og han har stor glede av å diskutere politikk med sitt eldste barnebarn, Simen. 18 år gamle Simen Bondevik er leder i Akershus KrFU, og var i går en av dem som ønsket å stemme for Hareides linje på landsmøtet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men heller ikke ham har jeg «dirigert», påpeker Bondevik.

– Han valgte seg KrF som 13-åring helt uavhengig av meg, og han har også valgt side i KrF uten «hjelp» fra meg.

5 Favoritter

Musikk: Leonard Cohen, gjerne hans «Halleluja».

Film: «Broene i Madison County» (Meryl Streep og Clint Eastwood).

Bok: Bibelen. Og får jeg nevne en til: «Mors og fars historie» av Edvard Hoem.

Mat: Lammeskank.

Sted: Molde! Med Kolbotn på andreplass.

Vi forlater kafeen og Kolbotn Torg, og følger Bondevik et lite stykke på veien. Nå skal han hjem til Bjørg som han har vært gift med siden 1970, samme år som han ble leder i KrFs ungdomsparti. Men de ble kjærester flere år før det, i Molde kristelige skolelag, der han var formann fra 1964. Året etter meldte han seg altså inn i partiet som nå sliter så tungt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg skal opp den trappa der. Den har 101 trinn, opplyser han. Han virker pigg og opplagt den høstformiddagen, som om han gleder seg til å ta fatt på alle trappetrinnene. Men hvordan skal det gå med det stakkars partiet hans, utslitt og herjet som det må være nå, etter tidenes mest dramatiske høst?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Etter denne høsten – tror du partiet ditt vil reise seg igjen?

– Jeg tror det. Men jeg kan ikke garantere det. Det har vært en tøff diskusjon. Jeg håper at når de som er skuffet nå har fått ut den første frustrasjonen, så tenker de seg om og husker at dette partiet trenger dem. Vi trenger noen som sikrer at verdidebattene holdes levende også framover. Jeg håper at de fleste blir med videre, og at det kommer noen nye til.

Les også:
Simen Bondevik spør om han fortsatt er velkommen i KrF Bondevik støtter Hareide Bondevik: – Jeg nærmet meg et punkt der livet ikke var verdt å leve

Denne saken ble først publisert i Dagsavisen.no