Meny

KrF-Ropstad med snuoperasjon: Forventer ikke at lovendring skal gi færre aborter

5. november sier Kjell Ingolf Ropstad til NRK at dersom KrF får gjennomslag for å endre abortloven, forventer Kjell Ingolf Ropstad at flere vil få nei til å ta abort. Nå snakker han om en Foto: NTB Scanpix. Montasje: Dean Breaker
5. november uttalte Kjell Ingolf Ropstad at han forventet at en lovendring med støtte fra Solberg-regjeringen ville gi færre aborter.

Nå tror ikke nestlederen, som frontet den «blå» siden i KrFs veivalg, på lovendringer som vil gi færre aborter. 

– Om vi fjerner 2c vil ikke dette gi en reduksjon i aborttallene i seg selv, da kvinnens bedømmelse av situasjonen veier svært tungt i loven, og det vil den fortsatt gjøre. Men med vårt forslag vil det ikke være egenskaper ved fosteret alene som gir abortgrunnlag, men kvinnens bedømmelse av hvorvidt hun er i stand til å bære frem et barn med de avdekkede egenskapene, skriver Ropstad i en epost til ABC Nyheter tirsdag. 

Fakta om abortloven og 2c

* Dagens abortlov ble vedtatt av Stortinget 30. mai 1978. Den trådte i kraft 1. desember samme år.

* Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan en nemnd innvilge abort, dersom det blant annet er fare for kvinnens helse, kvinnen er i en vanskelig livssituasjon, det er fare for sykdom hos fosteret eller graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest.

* Den omstride paragraf 2c lyder slik: Etter utgangen av 12. svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.

* De siste årene har det vært nedgang i antall aborter i Norge. I 2017 ble det gjennomført 12.733 svangerskapsavbrudd, 435 færre enn i 2016.

(Kilder: Store norske leksikon, Jusleksikon, Folkehelseinstituttet, Lovdata)

Derimot tror han en endring vil kunne virke «holdningsskapende over tid».

– Jeg tror heller ikke vi vil se en nedgang i antall senaborter fra et år til et annet. Men jeg tror fjerning av 2c vil kunne virke holdningsskapende over tid. Ikke minst vil en lovendring kunne bidra til å redusere abortpresset mange erfarer når det er risiko for at de bærer på at barn med en diagnose. Ingen skal oppleve at det er uansvarlig eller at de bidrar til en utgiftspost om de setter et annerledesbarn til verden.

– Da du omtalte det som en historisk mulighet, hva ønsket du å endre?

– Når jeg har snakket om en historisk mulighet til å oppnå en endring så er det nettopp fordi abortloven ikke har blitt justert på 40 år. Mens bioteknologiloven i utgangspunktet revideres hvert fjerde år gjøres dette aldri med abortloven. Selv om de etiske dilemmaene blir større og større ut i fra at kunnskapen om barna blir bedre ettersom teknologien utvikler seg, svarer Ropstad.

KrF vil fjerne abortlovens paragraf 2 c, fordi parti mener den diskriminerer personer med en diagnose eller annerledeshet.

– Loven gir eksempelvis barn med Downs syndrom et svakere rettsvern enn andre barn etter uke 12. Vi mener at disse barna bør ha samme rettsvern som andre barn etter uke 12. I tillegg vil vi fjerne muligheten til å utføre tvillingabort. Norge er alene i Norden om å tilby dette, skriver Ropstad.

Se video: Under ukens spørretime ble Høie konfrontert med sammenligningen av homofili og Downs syndrom:

5. november. Ropstad: Flere bør få nei

5. november var Ropstad gjest i Politisk kvarter.

– Regner du med at flere vil få nei i nemndene med slike endringer, spurte programleder.

– Det forventer vi. Det vil være KrFs utgangspunkt. Men det viktigste for oss er å rydde opp i det som er diskriminerende i dagens lov, så barn får sterkere rettsvern, svarte Ropstad.

– Hvorfor skal barn med Downs syndrom ha svakere rettsvern enn andre barn? Vi har vært opptatt av at barnas egenskaper ikke alene skal avgjøre dette. Hvis dette ikke lenger er en ubetinget rett, vil det bli nemndbehandling som tar stilling til hele situasjonen, forklarte han videre.

– Og da bør flere få nei?

– Det er mitt utgangspunkt, svarte Ropstad.

5. november gjorde Kjell Ingolf Ropstad det klart at han forventer at en lovendring med Høyre gir færre aborter. Foto: Skjermdump NRK

Ropstad har fått ny informasjon

ABC Nyheter har sendt Ropstad spørsmål om han mener uttalelsene viser en snuoperasjon. 

Ropstad avklarer ikke spørsmålet, men skriver følgende:

 Da jeg kommenterte saken i Politisk kvarter var jeg opptatt av å få frem at en diagnose eller annerledeshet hos barnet i seg selv ikke bør være begrunnelse for abort etter uke 12. Det må være den gravides opplevelse av å skulle ta seg av et barn som krever ekstra omsorg, som må tillegges vekt, ikke selve diagnosen eller tilstanden. Delen av lovverket som gir abort på grunnlag av såkalt eugenisk indikasjon mener KrF diskriminerer personer med nedsatt funksjonsevne og diagnoser som det er mulig å leve gode liv med. Vi har nettopp hatt en debatt om hvorvidt leppe-ganespalte og mer kosmetiske tilstander kvalifiserer til senabort som følge av 2c. Slike tilfeller mener jeg at ikke kan kvalifisere til senabort og således at man ikke kan tillate det fra nemdens side. Nå har vi fått klarhet i at det er svært sjelden at dette faktisk er tilfelle, og det er jeg glad for, skriver KrF-nestlederen. 

Bakgrunn:  KrF-Ropstad gjør retrett - trekker påstand om abortgrunnlag

Ropstad skriver videre at det er vil være andre tiltak enn å fjerne 2c som vil være avgjørende for å redusere aborttallene. 

–  Ikke minst må vi sikre at foreldre som venter et annerledesbarn er trygge på at de vil få hjelp og bistand til å ta vare på barnet sitt. En koordinator som kan hjelpe med manøvrering i systemet, assistanse og avlastning i kommunene, pleiepenger ved behov og en BPA-ordning (brukerstyrt personlig assistanse, red.anm)  som gir mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Pleiepengeordningen har vært nedprioritert av de rødgrønne i mange år og nå leverer heller ikke dagens regjeringen på det vi var enige om i Stortinget. Det kan ikke være slik at foreldre med et alvorlig sykt barn «bruker opp» tiden sin hjemme med et pleietrengende barn. Her vil KrF kjempe for å skrote tidskontordningen, skriver Ropstad, og avslutter: 

 Poenget mitt er at kampen mot sorteringssamfunnet krever en rekke tiltak for å hjelpe de som trenger det aller mest. KrF har aldri ment at en endring av abortlovens paragraf 2c vil løse denne utfordringen, men den er et viktig ledd i å sikre at annerledesbarn ikke diskrimineres fra lovgivers side.

«Historisk mulighet»

Dette er striden

Sakens kjerne er at KrF ønsker at det ikke skal være mulig å ta abort etter 12 uker ene og alene på bakgrunn av egenskaper ved fosteret, som for eksempel ved alvorlig sykdom og Downs syndrom.

«Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet», heter det i paragrafen.

Ifølge VG har Høyre skissert en løsning hvor de erstatter paragrafen med en ny paragraf, hvor det skal stå at svangerskapet kan avbrytes etter uke 12 «hvis fosteret ikke er levedyktig».

Det vil i praksis føre til at kvinnene må overbevise en nemnd med andre begrunnelser enn at det alene er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom.

Kilde: NTB, VG og ABC Nyheter

To uker før KrFs retningsvalg gikk Ropstad ut i flere medier og uttalte at KrF hadde en unik og mulighet til å få gjennom sine abortkrav i forhandlinger med Erna Solberg.

– Å si nei til tvillingabort, som innebærer å få fjerne ett eller flere av fostrene ved flerbarnsgraviditet, samt å fjerne adgangen til abort etter uke 12 ved sykdom hos fosteret, bør være krav fra KrF inn i eventuelle regjeringsforhandlinger, sa Ropstad til NTB.

Så var Erna Solberg klar i Debatten på NRK dagen før KrFs skjebnevalg: Endringene ville ikke medføre at færre kvinner får innvilget abort.

Paragraf 2c sier at svangerskapsavbrudd kan gjennomføres også etter tolvte uke når det er fare for at barnet kan få alvorlig sykdom.

– Da må du ta saken for en nemnd. Og i dag er det 99 prosent av kvinnene som kommer i nemnd, som får abort. I de aller, aller fleste situasjoner, vil det være det samme, sa Solberg under Debatten på NRK.

KrFU-leder: Abortsaken er ikke noe ultimatum

Det har aldri vært noe ultimatum å få endret abortloven, sier KrFU-leder Martine Tønnessen til NTB. Hun sier seg fornøyd om saken kommer på forhandlingsbordet.

Tønnessen var blant dem som trakk fram Erna Solbergs (H) løfte om at hun var villig til å diskutere abortloven som et viktig argument for å forhandle med de borgerlige framfor venstresiden om regjeringsmakt.

Leder i Krfu, Martine Tønnessen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– KrF har en historisk mulighet for gjennomslag på noen av våre viktigste hjertesaker, skrev ungdomspartilederen blant annet i et innlegg i Stavanger Aftenblad, samme dag som veivalget skulle avgjøres på landsmøtet.

– Det er ikke noe ultimatum og det har det aldri vært. Men vi har blitt lovet at det skal på forhandlingsbordet, og jeg forventer at vi prater om det, sier hun til NTB nå.

Tønnessen deltok fredag på KrFs landsstyremøte, der partiets forhandlingsleder Kjell Ingolf Ropstad får innspill til kravlista før forhandlingene med de borgerlige regjeringspartiene.

KrFU-lederen mener det viktigste er å fjerne det hun omtaler som det diskriminerende elementet i loven, og at man jobber for å redusere aborttallene på andre måter.

Tønnesen mener det ikke er noen forskjell på hvordan hun selv, Ropstad eller Høyre snakker om disse spørsmålene nå og før landsmøtet for en uke siden.

På lederplass mandag skrev VG at Ropstad og KrF «fossror».

– Ropstad, på sin side, sa tidlig at en lovendring rundt abortlovens §2 c) ville føre til færre aborter. Det sier han ikke lenger. Nå snakker han og nestlederkollega Olaug Bollestad om at det er den holdningsskapende effekten over tid som er viktig, ikke om antall aborter går ned. De fossror, fordi de ser at de etter alt å dømme ikke klarer å levere på sitt løfte om å fjerne dagens kriterier for senabort, står det i mandagens leder. 

SE VIDEO: 40 år siden Stortinget sa ja til fri abort

Populært