Meny

MDG: – En sånn tallmagi gjør man bare om man vil kamuflere sannheten

Se opptak fra spørretimen. Une Bastholm (MDG) spør klima- og miljøminister Ola Elvestuen om regjeringen har gitt opp å følge FNs klimaanbefalinger.
MDGs Une Bastholm mener finansminister Siv Jensen (Frp) manipulerer og trikser med klimatall.

Bastholm sier Jensen fikk det til å fremstå som om Norges klimagassutslipp har gått ned mer enn de har.

– Samme dag som statsbudsjettet og FNs klimarapport ble lagt fram sto finansministeren her og var åpenlyst fornøyd med 1,7 prosent kutt i klimagassutslipp i fjor. Samtidig gjorde hun en ny form tallmagi, sa Bastholm under Stortingets spørretime onsdag.

MDG-politikeren påpekte at finansministeren sammenlignet norske utslipp med utslipp 1995, og Jensen kunne fortelle at de norske utslippene er lavere nå enn i de var i 1995. Men Norge skal primært sammenligne dagens utslippstall med tall fra 1990, da vi har forpliktet oss til kutt på 40 prosent i perioden 1990-2030.

– Jeg mener det er direkte villedende. En sånn tallmagi gjør man bare hvis man vil kamuflere sannheten. Sannheten er at Norge har økt utslippene med 2,4 prosent siden 1990, sier Bastholm.

– Trikser og manipulerer tall

MDGs stortingsrepresentant og nasjonale talsperson stilte kritiske spørsmål til klima- og miljøministeren om hvordan regjeringen forholder seg til mål om kutt i klimagassutslipp.

På kommentaren om finansminister Siv Jensens tallmagi og triksing, svarer klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V):

– Det er bare et faktum. Utslippene nå er på samme nivå som i 1995. Det vi måler mot er 1990. Parisavtalen gjelder fra 2021 til 2030. Den skal vi legge en plan for at vi skal nå. Fram til 2020 er det Kyoto-avtalen som gjelder. Den leverer vi på.

Les også: Elvestuen: FNs klimarapport viser alvoret

Elvestuen: Regjeringen har ikke gitt opp

Videre mener MDG-Bastholm at statsbudsjettet inneholder for få konkrete planer om hvordan Norge skal klare å kutte sine utslipp tilstrekkelig.

Spørsmålet hennes til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) var som følger: «Klima- og miljøministeren sier i et intervju med ABC Nyheter 23. oktober følgende: 'Klimasatsingene på statsbudsjettet er ikke nok sett opp mot målet om 1,5 grader, men det er det ingen budsjetter som er. Jeg mener statsbudsjettet er et godt Venstre- og miljøbudsjett.' Betyr dette at regjeringen har gitt opp å følge FNs klimaanbefalinger og at Venstre er tilfreds med det?»

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Det korte svaret er nei, det betyr det ikke, svarte Elvestuen.

Han understreket at Venstre er godt fornøyd med statsbudsjettet, og pekte på at regjeringen kan gjøre mange tiltak innenfor de viktigste satsingsområdene i Norge for å nå målene om utslippskutt på 40 prosent frem mot 203.

Elbilsatsingen, en grønnere skipsfart, økte bevilgninger til grønne satsinger i byene, mer penger til forskningsmidler og Enova, regnskogsatsingen og fangst og lagring av karbon var noen av tiltakene klima- og miljøministeren ramset opp.

– Ja, jeg står fast ved at ingen budsjett, og heller ikke dette budsjettet, er nok til å nå 1,5-gradersmålet. Men vi tar tak i de store områdene vi må gjøre mer innenfor for å ha mulighet til å nå 1,5-gradersmålet, sa statsråden.

Les også:  MDG om Elvestuens Oslo-utspill: – Det er direkte flaut

– Vanskelig å ha tillit

Bastholm synes det er vanskelig som stortingsrepresentant å ha tillit til en regjering som bare har planer om å kutte én tredjedel av det Stortinget har vedtatt, og det Norge har forpliktet seg til gjennom internasjonale avtaler.

– Det er ikke tvil om at det gjøres mye. Spørsmålet er om det gjøres nok. Statsbudsjettet underleverer ikke bare på 1,5-gradersmålet, men også norsk klimalov, våre innmeldte forpliktelser i Parisavtalen, og Norges forpliktelser til EU. Alle disse forplikter oss til 40 prosent kutt i perioden 1990-2030. Framskrivningene i statsbudsjettet legger opp til bare 11,5 prosent kutt i samme periode uten å si noe om hva slags politikk man har tenkt til å innføre fremover for å komme i mål, sa hun.


– Alle vet at klimaendringene er her. Og vi har dårlig tid hvis vi skal greie å løse den største, og jeg mener grovt urettferdige, utfordringen som menneskeheten står overfor.

Klimaministeren påpeker i sitt svar at det er forskjell på en fremskriving og et mål eller en plan.

– Vi gjør mye. Vi har mål. Vi skal jobbe med om vi skal forsterke de målene, og vi skal konkretisere hvordan målene våre skal nås, sa statsråden.

Les alle sakene om statsbudsjettet her. 

Populært