Meny

Norge ga etter for ESA i verftsstrid - Ap anklager Anniken Hauglie

ARILD GRANDE om verftsstriden mellom norsk fagbevegelse og ESA: Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Fagbevegelsens tap mot ESA i prinsippstrid om en norsk tariffavtale ved verftene skyldes ifølge Ap-talsmann Arild Grande slapt arbeid fra regjeringen.  

Les om den betente verftsstriden:

Dette har skjedd:

2008: Etter krav fra LO vedtar Tariffnemnda å allmenngjøre (det vil si pliktig å følge) utenlandske arbeidernes rettigheter, som godtgjøring for reise, kost og losji når de arbeider ved norske verft. NHO dissenterte.

2009: Ni verft støttet av NHO og Norsk Industri stevner 24. mars staten ved Tariffnemnda for Oslo tingrett, med påstand om at allmenngjøringen strider med EUs regler. De ser den som en ulovlig restriksjon på fri konkurranse om levering av tjenester.

2010: 29. januar faller tingrettens dom, som frifinner staten. Verftene, NHO og Norsk Industri anker til Lagmannsretten.

2012: Borgarting lagmannsrett behandler saken og gir igjen staten og fagbevegelsen rett i en dom 8. mai 2012. Verftene, NHO og Norsk Industri anker avgjørelsen inn for Høyesterett.

2013: 5. mars avgir Høyesterett sin dom, som igjen påfører verftene tap. Underveis har lagmannsretten og Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Den gir verftene langt på vei rett. Men Høyesterett tar utgangspunkt i at den ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både myndighet og plikt til selvstendig å ta stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres.

NHO gir seg ikke og klager Tariffnemndas vedtak i verftssaken inn for overvåkingsorganet ESA 5. desember 2013.

2015: 10. juli skriver ESA til den norske regjering at overvåkingsorganet ser Tariffnemndas allmenngjøring av tariffavtalen for utenlandske verftsarbeidere, som brudd på EU-lovverket Norge er forpliktet til å følge i EØS. Norge får frist til 3. september med å uttale seg før ESA fatter en endelig beslutning.

28. september 2015 svarer regjeringen og holder fast ved Tariffnemndas og Høyesteretts syn.

2016: 25. oktober hadde ESA bestemt seg og sendte brev til Norge om at organet ser allmenngjøringen i verftssaken for å være traktatbrudd, selv om Høyesterett har besluttet er lovlig, 

2017:  I januar ber arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ESA om å vente med beslutning for å la partene i norsk arbeidsliv forhandle om endringer i de omstridte bestemmelsene i tariffavtalen, slik at de blir akseptable for overvåkingsorganet i Brussel.

2018: Dette skulle Fellesforbundet og NHO ha i mål i tarifforhandlingene i 2018.

27. oktober fastholder ESA i et brev til Arbeids- og sosialdepartementet at bestemmelsen i tariffavtalen er ulovlig etter EUs regler.

12. oktober gir det norske organet Tariffnemnda etter for ESA og fjerner den allmenngjorte retten utenlandske, tilreisende arbeidere har til å få dekket reiseutgiftene utenfor landets grenser - stikk i strid med det norsk Høyesterett kom fram til i 2013.

Kilder: Høyesterett og Regjeringen

– Er du enig i at norske arbeidslivsordninger i den såkalte verftssaken er blitt overkjørt av EØS-avtalen?

Spørsmålet går til lederen av Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg, Arild Grande, som nylig la fram sitt forslag til arbeidslivsprogram for partiet.

I en viktig prinsippstrid om tariffavtalene for verftsarbeidere skal gjelde for utenlandske arbeidere som for innenlandske, ga organet Tariffnemnda 12. oktober etter og gjorde som EØS-organet ESA ville, og grep inn i det norske avtaleverket.

Det skjedde trass i at norsk Høyesterett i 2013 godkjente det som nå er forkastet av hensyn til EUs lovverk.

– Jeg vil heller si at norske arbeidsgivere har presset på og skjøvet EØS-avtalen foran seg, og at regjeringen ikke har vært tydelige nok overfor ESA. Vi vet ikke hva vi kunne fått gjennomslag for i dialog med ESA dersom norske myndigheter hadde vært tøffere i tonen, svarer Grande på ABC Nyheters spørsmål.

Han, partiet og to LO-kongresser på rad insisterer på at EØS-avtalen ikke behøver å gripe negativt inn i norsk arbeidsliv, bare handlingsrommet blir utnyttet. Og at norske regler og avtaler skal ha forrang dersom det oppstår motstrid med EØS.

«Politikk virker», twitret Fellesforbundet fornøyd da Høyesteretts avgjørelse, som altså blir overprøvd i EØS-avtalen nå, falt i 2013:

– Kunne ventet med verftssaken

12. oktober fant organet Tariffnemnda det for godt å følge ESA i stedet for norsk Høyesterett.

Avgjørelsen betyr at utenlandske arbeidere ved norske verft ikke skal ha rett til samme reisegodtgjørelse som norske, slik tariffavtalen sier.

Tariffnemnda har fram til nå såkalt allmenngjort denne tariffavtalen. Allmenngjøring er en ordning som ble opprettet for å forhindre sosial dumping som følge av import av billig arbeidskraft fra lavlønte EU-land, og innebærer at en tariffavtale blir lovfestet.

Omgjøringen som skjedde 12. oktober er stikk i strid med formuleringen i Ap's arbeidslivsutvalg om slike konflikter mellom norsk arbeidsliv og EØS-avtalen:

«Dersom det oppstår motstrid mellom våre ambisjoner for et trygt og seriøst arbeidsliv og nye pålegg fra EU, vil hensynet til norske arbeidstakere være det viktigste for Arbeiderpartiet.»

– Jeg er meget kritisk til at Tariffnemnda tar en avgjørelse allerede nå. De kunne ventet til 2020 når EUs utstasjoneringsdirektiv skal implementeres, sier Grande.

Fra LO-vedtak til «frivillig» reforhandling

Allerede i 20. januar 2017 så regjeringen ut, i et brev til ESA, til å bøye seg for at ESA har myndighet til å omstøte en norsk høyesterettsdom, noe som ifølge EØS-avtalens protokoll 35 er en selvfølge.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) ba imidlertid om at de norske partene skulle få reforhandle avtalen «frivillig».

LO-medlemmet Fellesforbundet, som altså står fast på at norske avtaler skal ha forrang i tilfelle konflikt, gikk med på det. I forbindelse med tariffoppgjøret i fjor forhandlet de dermed med NHO, som visste de hadde ESA i bakhånd dersom de ikke fikk det som de ville.

Utfallet ble ikke godt nok for tilsynsorganet, og dermed ga Tariffnemnda seg altså.

– Var handlingsrom i verftssaken

Men tesen om at EØS-avtalen ikke er til hinder for å opprettholde norske tariffavtaler, har stått som en påle i Arbeiderpartiet når diskusjon om EØS-avtalen bryter med reglene i norsk arbeidsliv har blusset opp.

– Norske myndigheter burde utfordret ESAs syn. Det burde vært en tyngre innsats fra norske myndigheter for å forklare Norges syn og få gjennomslag for det i ESA, fortsetter Grande, som på Stortinget er Arbeiderpartiets arbeidslivspolitiske talsmann.

– Har ikke regjeringen stått imot gjennom omfattende korrespondanse med ESA i årevis?

– Det burde vært lagt mye større tyngde inn fra norsk side. Og vi burde fått større åpenhet i dialogen mellom myndighetene og ESA. Jeg mener det burde vært et handlingsrom i EØS-avtalen til å beholde avtalen som den var, fastholder Grande.

– Man har forsømt en mulighet til å få gjennomslag for det norske synet, noe jeg mener det burde vært mulig å få til. Ikke minst fordi vi har en klar avgjørelse fra Høyesterett i denne saken,  legger han til.

Les også:   Her er LO-ledelsens lite kjente EØS-bombe

– Vi har stått på i verftssaken

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet avviser blankt anklagene om slapt arbeid:

– Myndighetene har hatt løpende dialog med ESA i denne saken siden 2013, hvor vi har argumentert for at norsk rett er i overensstemmelse med EØS-retten. Ingenting av korrespondansen mellom departementet og ESA har vært unntatt offentligheten, skriver hun i en kommentar til ABC Nyheter.

– Denne saken handler om lønns- og arbeidsvilkår, og det er først og fremst partenes ansvar. Derfor har det vært viktig å finne frem til en løsning som er forankret hos partene. Det er Tariffnemnda, hvor partene er representert, som nå har behandlet saken, fortsetter hun.

– Nå vil vi studere de vedtakene Tariffnemnda har fattet, og deretter vurdere hvordan vi skal følge opp saken videre overfor ESA, avslutter Kvam.

EØS-avtalen har siste ord

– Er det summa summarum ESA som avgjør i norsk arbeidsliv, Arild Grande?

– Det er ofte sånn at Norge føyer seg etter avgjørelser fra ESA. Men vi må ha en langt tydeligere tone og vi må aldri akseptere at vilkårene for norske arbeidstakere blir svekket, svarer Grande.

Han slår til lyd for å få større kompetanse hos dem som forvalter EØS-regelverket. – Og vi trenger større åpenhet, mener han.

– Du sier det ofte er sånn at Norge føyer seg. Har ikke en plikt etter EØS-avtalen til å gjøre det?

– Jo. Men samtidig er det et meget stort og uutnyttet handlingsrom. Det er fullt mulig å få gjennomslag for det man ønsker hvis man er tydelig og klarer å vise til hva andre land har gjort, sier Arild Grande.

Les også: Støre forutsetter at Høyesterett følger EU-lovverket i arbeidslivsspørsmål

Ap-forslag til mottrekk:

Grande forteller at Arbeiderpartiet nå utarbeider et mottrekk for å unngå at det blir en konkurransevridning til fordel for utenlandske arbeidsgivere som ikke dekker reisekostnader for sine arbeidstakere.

– Vi jobber med et forslag om å stramme inn på adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, sier han.

Gjennomsnittsberegning er en annen metode for å få billig, utenlandsk arbeidskraft. Arbeidsmiljøloven regulerer maksimal arbeidstid per dag, uke og måned, men kan etter avtale gi unntak. Da kan de jobbe lange dager en periode uten overtidsbetaling, mot å få fri i perioder.

– Det er en velbrukt metode for å spare store utgifter og gjøre det mer attraktivt å benytte utenlandsk arbeidskraft, sier Grande.

– Vi ser nå på et forslag på dette området, i likhet med det vi gjorde da vi fikk gjennomslag for å begrense bruken av innleid arbeidskraft. Der ble det flertall for å kreve avtale med tillitsvalgt i en landsomfattende fagforening med innsynsrett, for å tillate innleie, sier Grande og konkluderer:

– Kommer vi i mål med vårt forslag, vil det ha langt større betydning

enn reisegodtgjørelsen.

Les også: EU punkterte LO-kongressens EØS-vedtak

Les hva Norge har forpliktet seg til i EØS-avtalens protokoll 35 (engelsk)

Les mer om EØS-saker hos ABC Nyheter

Artikkelens ingress er endret da Arild Grande oppgir det var feil å bli sitert på formuleringen «Vi har plikt til å følge EØS-avtalens regler i norsk arbeidsliv.»

Grande understreker at han og Ap's arbeidslivsutvalg ikke står inne for at vi skal følge EØS-avtalens regler i norsk arbeidsliv hvis forslag gruer vår evne til selv å bestemme arbeidslivspolitikken gjennom lov og trepartssamarbeid.

Populært