Karin Andersen løp løpsk om samer i Grunnloven

Artikkelen fortsetter under annonsen

Karin Andersen (SV) hevdet feilaktig at Norge ifølge Grunnloven er tuftet på territoriet til to folk - samer og nordmenn, i høring om samepolitikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vil bare understreke at Grunnloven sier at dette landet er tuftet på territoriet til to folk, det er samer og nordmenn.

Bemerkningen kom fra komitéleder Karin Andersen etter at lederen for Etnisk og demokratisk likeverd (EDL), Jarl Hellesvik, argumenterte for å avskaffe samenes særrettigheter.

Det skjedde da Stortingets kommunal- og forvaltningskomité torsdag avholdt en høring om å lovfeste en egen konsultasjonsrett for samer.

Problemet er at Grunnloven slett ikke slår fast at landet er tuftet på territoriet til samer og nordmenn.

Det Grunnlovens §108 sier om samer er at «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.»

Samerett på vei til Grunnloven

– Det var en upresis formulering som skulle vært sagt på en korrekt måte, sier Karin Andersen når ABC Nyheter konfronterer henne med uttalelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er lei meg for det. Det korrekte er at et viktig grunnlag for samepolitikken er at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk - samer og nordmenn - og at begge folkene har den samme rett til å kunne utvikle sin kultur og språk, sier Andersen til ABC Nyheter.

Formuleringen hun viser til stammer fra Stortingsmelding 55 (2000-2001) om samepolitikken. Men selv om Norge har ratifisert ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter, er ikke samenes status som urfolk så langt slått fast i Grunnloven.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan den bli denne stortingsperioden, idet Ap, SV og V har fremmet et grunnlovsforslag om det.

– Grunnloven forbyr forskjellsbehandling

EDLs Jarl Hellesvik mener samer ikke lenger har behov for politiske særrettigheter, idet de klarer seg like godt som andre i samfunnet nå.

– Lovforslaget om konsultasjonsrett legger ikke fram noen dokumentasjon på at samene i Norge er marginalisert eller er en politisk svak gruppe, sa han, og trakk fram som eksempel at den norske forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er same.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hellesvik viser til Grunnlovens §98 som sier at ikke noe menneske skal forskjellsbehandles i Norge.

Det mener han skjer med samiske særrettigheter.

Seniorgruppa i regjeringspartiet Høyre i Tromsø ser ut til å være på samme linje i et innlegg i Nordnorskdebatt.no:

«I Tromsø kommune er ca 1400 tromsøværinger, som i varierende grad er av samisk avstamning, innmeldt i Sametingets valgmanntall. De er som folk flest i kommunen, del av et blandingsfolk som er fullt integrert i kommunesamfunnet.

I lovproposisjonen legges det ikke fram noen dokumentasjon på at innmeldte i Sametingets valgmanntall har behov for en lovfestet rett til særbehandling i kommunale saksbehandlings - og beslutningsprosesser for aå kunne klare seg på lik linje med landets øvrige innbyggere.», skriver de.

Minoriteter med mindre rettigheter enn samer

– Ser du noe paradoks i å fastslå at man, for eksempel i den pågående saken om egen konsultasjonsrett for samer, diskriminerer overfor kvener, nordmenn og andre i Finnmark og resten av landet, Karin Andersen?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette handler om hvem som er anerkjent som urfolk. Norge har sluttet seg til ILO-konvensjon 169 om urfolk, som gir dem rettigheter til forskjell fra nasjonale minoriter. Så skal vi ha en politikk som gjør at ingen diskrimineres, svarer SV-politikeren.

Hun er opptatt av å ha ordninger som sikrer at alle får anledning til å delta i de politiske prosessene og ivareta sine interesser.

– Noen ganger er det interessekonflikter. Da må vi finne politiske og demokratiske løsninger på det. Vi har kommet et godt stykke på vei, men er ikke helt i mål. Vi vet at det finnes diskriminering i Norge – av mange, sier Andersen.

Hun er selv del av en minoritet, med skogfinsk bakgrunn.

– Vi må sørge for at også de nasjonale minoritetene får ivareta sin kultur. Noen har sine levende språk, andre ikke. Skogfinnene har for eksempel mistet sitt språk i stor grad. Vi har jo jobbet for å få skogfinsk museum i mange, mange, mange år, sier Karin Andersen.