Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
KrF-leder Knut Arild Hareide insisterer på at utspillet ikke er ment som noen tjuvstart på regjeringsforhandlinger til høyre eller venstre etter veivalg-landsmøtet 2. november.
– Vi kommer ikke med ultimate krav. Etter 2. november vil vi som et samlet lag komme med våre krav inn i eventuelle regjeringsforhandlinger. Der vil helheten avgjøre. Men dette vil være en viktig sak, sier han til NTB.
– Vi må sette tydelig fotavtrykk for å løfte barnefamilier, uansett om vi går den ene eller den andre veien, tilføyer første nestleder Olaug Bollestad.
Andre nestleder Kjell Ingolf Ropstad viser til at barnetrygden har stått stille siden 1996. Samtidig har barnefattigdommen økt fra 4 prosent til 10 prosent, prisene har økt med 55 prosent og norske kvinner føder færre barn.
– Det er med andre ord mange gode grunner for å øke barnetrygden, sa han da KrF la fram forslaget torsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForslaget er skrudd sammen slik at de med høyest inntekt må betale mest til det KrF-ledelsen omtaler som et spleiselag.
En person uten barn med inntekt på rundt én million kroner vil få økt skatten med om lag 9.000 kroner i året, mens en familie med to barn og 940.000 kroner i inntekt, får 13.000 kroner mer å rutte med etter skatt.
En lavinntektsfamilie med to barn og samlet inntekt på 480.000 kroner i året, vil sitte igjen med 16.000 kroner mer i året.
En familie med to barn der inntekten samlet er over 2 millioner kroner i året, får 2.700 kroner mindre å rutte med.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSV og Rødt jubler over KrF-utspillet og varsler støtte. Ap holder døren åpen, Høyre er lunken og Frp delt.
For bare en uke siden fastslo finansminister og Frp-leder Siv Jensen at det ikke vil være målrettet å øke barnetrygden. Det samme var budskapet fra statsminister og Høyre-leder Erna Solberg (H) da statsbudsjettet ble lagt fram 8. oktober.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå sier Frps sosialpolitiske talsmann Erlend Wiborg at økt barnetrygd kombinert med å skattlegge den, er i tråd med konklusjonene i et partiinternt utvalg han har ledet.
– Jeg tror KrF og Frp kan bli enige. Men innretning og med hvor mye, er det for tidlig å si noe om, sier han.
Høyres familiepolitiske talsperson Kristin Ørmen Johnsen sier at Høyre er enig i KrFs intensjon om å styrke barnefamiliers økonomi, men ikke nødvendigvis enig i innretningen.
Venstres finanspolitiske talsmann Abid Raja mener at økt barnetrygd må utredes nærmere, men sier også at KrF kan få en «blank seier» i en eventuell regjeringsplattform med Høyre, Frp og Venstre.
På motsatt side varsler SV-leder Audun Lysbakken at en kraftig styrking av barnetrygden blir et av SVs hovedkrav i eventuelle forhandlinger.
– Økt barnetrygd er ett av flere tiltak Ap vil se på, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Artikkelen fortsetter under annonsenGjerne gjennom økt skatt, men ikke for vanlige lønnsmottakere og pensjonister, understreker han.
Første nestleder i Rødt, Marie Sneve, varsler at partiet vil stemme for KrFs forslag, men håper også å få KrF med på å skjerme mottakere av sosialhjelp mot kutt.
– Denne økningen vil ikke bety noe som helst for de fattigste familiene, hvis vi ikke får slutt på at mange kommuner kutter barnetrygden for dem som får sosialhjelp, sier Sneve.
