Meny

Høyre vil ikke ha detaljstyring om terrorsikring

Oslo 20181022. Komitemedlemmene Dag Terje Andresen (Ap)(leder) og Svein Harberg (H) etter kontroll- og konstitusjonskomiteens høring i rom WU-119 på Stortinget om Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Om en måned vil kontrollkomiteens innstilling om terrorsikring være klar. Men det er allerede strid om hvilke tiltak som bør settes i verk.

Høyre rister på hodet av SVs tanke om å be regjeringen rapportere kvartalsvis om det sterkt kritiserte arbeidet med terrorsikring.

– Vi kan ikke begynne å styre regjeringens investerings- og utbyggingsprosjekter fra Stortinget, sier første nestleder Svein Harberg (H) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til NTB.

– Stortingsregjereri vil vi ikke ha i Norge, uansett regjering. Det er en av verdiene i hele systemet, konstaterer han.

Kontrollkomiteen holdt mandag en siste lukket høring om svikten i arbeidet med å sikre viktige bygninger og samfunnskritisk infrastruktur. Dette har Riksrevisjonen flere ganger påpekt.

På et møte i komiteen tirsdag ble det klart at det ikke er behov for å stille ytterligere spørsmål i saken.

Innstilling i november

– Vi har fått den informasjonen vi trengte for å kunne konkludere, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.

Komiteen legger opp til å få saken ferdig behandlet i løpet av november og ha en innstilling klar i slutten av måneden.

Den betente striden om terrorsikringen har rullet i ett og et halvt år. I alt har det vært holdt fire høringer, to åpne og to lukkede, om saken.

– Saksmengden har vært enorm. Det har vært ganske nedslående arbeid, medgir Fylkesnes, som onsdag skal legge fram sin konklusjon for SVs gruppemøte.

– Må ta mer grep

I kjølvannet av mandagens høring sa Fylkesnes at Stortinget «må ta mye mer grep om prosessen videre».

– Det kan for eksempel være at man har en kvartalsvis rapportering, eller at Riksrevisjonen følger saken helt til man faktisk er kommet i mål, sa SV-politikeren til NTB.

Uttalelsen får Harberg til å steile.

– Jeg mener det nesten faller på sin egen urimelighet. Da vil de bruke alle ressurser på å skrive rapporter, og det vil nesten ikke være målbar utvikling fra rapport til rapport. Vi vil passe på at det blir meldt tilbake når det er passende, typisk i statsbudsjettet og i revidert budsjett, legger han til.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) opplyser at han vil melde tilbake om det er mulig å forsere arbeidet med objektsikring i revidert budsjett.

Verken Arbeiderpartiet eller SV ville etter høringen utelukke mistillitsforslag mot regjeringen, og KrFs Hans Fredrik Grøvan sa at partiet ikke utelukker noe resultat.

Men i KrF er Grøvan å finne blant dem som ønsker å beholde Solberg som statsminister og fortsette i opposisjon.

Mer omfattende

Arbeidet med terrorsikring har blitt langt mer omfattende og kostbart enn antatt da rapporten etter 22. juli-terroren i 2011 skulle følges opp.

– Da loven ble vedtatt, står det i sakspapirene at loven ikke skulle koste noe. Det var en grov bom. Det har kostet milliarder siden, sa justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) til NTB mandag.

Regjeringen har fått krass kritikk for å ha informert Stortinget for dårlig om fremdriften i arbeidet. Status nå er at politiet ser for seg at objektsikring «på et akseptabelt nivå» er på plass innen utgangen av 2020.

Forsvarsdepartementet opplyser for sin del at 2025 ikke er noen tidsfrist, men et plantall for når man ser det som realistisk å ferdigstille siste del av sikringsprosjektet.

(©NTB)

Populært