Sterke reaksjoner på Solbergs angrep på Hareide

KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF) mener statsminister Erna Solbergs (H) uttalelser om KrF-leder Knut Arild Hareide er en utidig innblanding i veivalgprosessen partiet nå er inne i. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF) mener statsminister Erna Solbergs (H) uttalelser om KrF-leder Knut Arild Hareide er en utidig innblanding i veivalgprosessen partiet nå er inne i. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere KrF-politikere reagerer kraftig på statsminister Erna Solbergs (H) kritikk av KrF-leder Knut Arild Hareides venstresving.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg synes dette er en utidig innblanding nå når Knut Arild og partiet innstendig har bedt om at vi må få eie denne prosessen selv, sier stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold til NTB.

– Det er et tankekors at de sterkeste meningene kommer fra den ene siden, og spesielt fra det største partiet på den ene siden, mens det største partiet på den andre siden har vist respekt for prosessen vi er inne i, legger han til, med henvisning til Arbeiderpartiet.

Bekkevold fra Telemark har flagget støtte til Hareide, som ønsker å gå i regjeringsforhandlinger med Ap og Sp. Han er overrasket over Solbergs utspill.

– Jeg hadde trodd hun var den som ville opptre ryddig i forhold til å la KrF kjøre og eie disse prosessene selv. Det skuffer meg, sier KrF-politikeren.

Også KrF-politiker Erik Lunde reagerer.

– Sterke saker. Erna brenner alle bruer og ber i realiteten KrF å velge henne foran Knut Arild Hareide. Men det spørs om KrF vil ofre lederen sin, skriver han på Twitter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Polarisering

Solberg anklaget i et intervju med DN tirsdag Hareide for å bidra til å polarisere debatten når han «inviterer til en diskusjon om anstendig og ikke anstendig».

– Den er det ganske mange på vår side av politikken som reagerer på. Jeg mener at det norske samfunnet er blitt varmere på disse årene for utsatte grupper, fordi vi har et pragmatisk forhold til løsninger, sier Solberg.

Hun mener KrFs snuoperasjon kan svekke tilliten til det politiske systemet, og at det på kort sikt ikke er noen vei tilbake for KrF hvis partiet nå velger sentrum-venstre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange vil kunne oppleve det som mangel på demokrati. Vi må passe på at vi ikke skalter og valter med velgernes tillit til at systemet er velgerstyrt, ikke elitestyrt, sa statsministeren i intervjuet.

Både Høyre-nestleder Bent Høie og Frp-topp Sylvi Listhaug kastet seg onsdag inn i debatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan ikke akseptere at han kommer med beskrivelser av vår politikk, uten at vi får delta i diskusjonen, sier Høie til NRK om Hareide.

– Jeg er skuffet over framstillingen til Hareide om at vi har annenrangs verdier, til tross for at vi har hatt et godt samarbeid de siste årene, uttaler Listhaug til Dagbladet.

– Ikke løftebrudd

Bekkevold mener det er nærliggende å tro at Solberg prøver å mobilisere høyresiden i KrF. Han tilbakeviser punkt for punkt anklagene.

– Jeg mistenkeliggjør overhodet ikke Solberg eller høyresidens verdier, sier han, og viser til at Hareides råd handler om hvor man får størst gjennomslag for politiske saker.

Bekkevold avviser også påstandene om løftebrudd.

– Det vi lovte velgerne før valget, var at vi ville jobbe for en sentrum-høyre-regjering, med Erna Solberg som statsminister. Men vi var veldig tydelige på at vi ikke ønsket å gå i regjering med Frp, sier Bekkevold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han avviser at det vil være merkelig å felle regjeringen uten uenighet om en konkret sak.

– Politisk uenighet, ikke minst om retningsvalg, er en legitim sak.

Hareide deltar onsdag på et møte i Vennesla, og lørdag braker det løs med ekstraordinære fylkesårsmøter i KrF. Landsmøtet, hvor samarbeidsspørsmålet skal avgjøres, holdes 2. november.